En smakebit på søndag: Fleur av Marit Tusvik

Det er søndag igjen og det betyr at det er tid for nye smakebiter i spalten til Mari og flukten fra virkeligheten. Det vil si at det er Astrid Terese og bloggen Betraktninger som er vikar i dag også.

Den har ikke blitt så veldig mye lesing denne uken, jeg har blitt ferdig med to bøker, blant annet boken om Malala Yousafzai.
Nå fremover kommer det til å bli mye norsk her på bloggen siden jeg skal lese meg opp på norske bøker utgitt nå i år med tanke på nominasjonsprosessens for bokbloggerprisen 2014.

I dag skal jeg begynne på en bok som  heter Takk og er skrevet av Maria Amelie og i går begynte jeg på en bok av Marit Tusvik. Hun har skrevet en rekke bøker og mye annet men jeg har aldri lest noe av henne før. Det er boken hennes jeg skal gi en smakebit fra i dag.

Litt om boken: Oasen overstrødde Maria med gaver. Maria hvisket: Tusen takk, du er vakker. Oasen hvisket tilbake at det var hun. Du er vakker, sa den. Du er en sol. Håret ditt. Det får meg til å tenke på solen. Jeg elsker når du går rundt i meg!
En sommerdag kommer Maria til en oase nær ørkenen Sahara. Hun er nitten og fra Norge. Der er året 1970, i Tunisia er det 1390. Maria er en roumíja, en fremmed, men det er som om hun har kommet hjem.
I en seng i et rom uten tak ligger Maria og Aziz. De hvisker og kysser mens hendene stryker den andres hud. Utenfor høres hanegal og eselskrik og lyden av nakne føtter. I oasen bor også Déde som snakker om månen – «de har jo ingen måne der Maria kommer fra» – og Bab som drikker hårvann og snakker om alt som er vanlig og uvanlig, om forskjellen på ro og uro, og om betydningen av å ligge våken om natten. Her blir Maria forelsket.

Smakebiten er hentet fra side 33

Å ta livet av seg, hvorfor satt Maria og tenkte på det akkurat nå da bussen begynte å kjøre. Hun ville jo ikke det selv, men hun hadde prøvd å forestille seg hvordan andre som gjorde det, gjorde det. Hun fikk lyst til å pirke Sveits på skulderen og spørre om hun også tenkte på sånne ting, men da ville kanskje de andre høre det, og det var dumt hvis det kom feil ut. Hun kunne ikke fransk så godt , men hun fikk M til eksamen, og fransklæreren, frøken Wiese, sa at for å lære et språk, måtte en snakke med andre enn seg selv og at den beste måten å lære et språk på var gjennom en kjæreste. Veldig sannsynlig akkurat her, tenkte Maria og så ut av bussvinduet. Landskapet var karrig og tørt. Så kom en kaktus. Den fikk henne til å tenke på onkelen på vestlandet som var møbelsnekker. Han hadde stårr på et jorde og holdt en skistav i lufta i håp om at lynet skulle slå ned. At lynet slo ned i et tre rett ved siden av og ikke i ham, hadde med viljen å gjøre, sa onkelen siden.

I dag er det en ekstra smakebit fra tidligere i boken inne på instragram og om jeg har fått dette riktig til så skal du finne den her.

HA EN FIN SØNDAG ALLE SAMMEN!

34 kommentarer om “En smakebit på søndag: Fleur av Marit Tusvik”

  2. For noen spennende bøker du har tatt fatt på. Selv er jeg midt i en krigssone i dag, med så forferdelige skildringer at da jeg i en liten pause leste om «tragedien på akvariet» måtte le høyt. Mann og barn forsvant ut av huset, så jeg vet hva jeg kommer til å gjøre denne søndagen. Håper du har en fin dag du også 🙂

    Liker

  5. Takk for smakebiten. Jeg skulle ønskt meg en lesedag, men med besøk så er det lite tid til egne sysler. Oppdager så mange bøker jeg bør lese, eller har lyst til å lese! Ha en fin søndag!

    Liker

  12. Boken til Marit Tusvik hadde jeg ikke fått med meg. Den hørtes både meget spennende og interessant ut. Jeg prøver også å konsentrere meg om å lese norsk, men jeg blir til stadighet distrahert. Nå sist av Murakami, men også av Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet av Eivind Hofstad Evjemo. Den er ikke så tykk, men jeg karer ikke lese den fort. Den er så full av vidunderlige beskrivelser av helt hverdagslige ting 🙂 Ønsker deg en fin søndag!

    Liker

Legg igjen et svar til Helena Avbryt svar