Forlag: Schibsted
Original tittel: Beautiful Ruins
Norsk tittel:Vakre Nederlag
Forfatter: Jess Walter
Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen
Format: Innbundet
Sideantall: 394
Utgitt: 2012
Min utgave: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar
Forfatter
Jess Walter er født i 1965 og er en amerikansk forfatter. Han har skrevet seks romaner,en novellesamling i tillegg til en non-fiction bok. Han er blant annet mottaker av Edgar Allan Poe Award. Bøkene hans er oversatt til tjueåtte språk.
Jeg er godt i gang med sommerlesingen min og denne romanen fikk æren av å være først ut, den ble lest ferdig for noen dager siden men fordi det er så mange ulike aktører som medvirker i denne så var jeg litt usikker på hva jeg skulle fokusere på i omtalen min. Jeg kom til at jeg ville ha fokus på de sekvensene i boken som jeg likte best og det var hovedfortellingen om Pasquale Tursi og Dee Moray.
Romanen Vakre Nederlag starter i Italia i 1962 og er først og fremst historien om den unge italienske mannen,Pasquale som bor i Porto Vergogna,en liten fiskelandsby. Etter at faren hans gikk bort har han overtatt driften av det lille hotellet,The hotel Adequate view.
Den unge,vakre og dødssyke amerikanske skuespillerinnnen, Dee Moray som tar inn på hans lille hotell.
Hun er i Italia i forbindelse med innspillingen av filmen Cleopatra som blant annet Liz Taylor spiller i, og hun har kommet til dette avsidesliggende stedet for å slappe av litt.
På få dager blir disse to forelsket i hverandre men ingen av dem sier det rett ut for det skjer en hel masse rundt dem, og veiene deres skiltes.
Hver sommer kommer den amerikanske forfatteren Alvis Bender til den lille landsbyen for å skrive på boken sin, han sliter med å bli ferdig med den og skriver om igjen på det samme kapittelet hele tiden.
Hele dagen ventet han på at hun skulle komme ned, men hun tilbrakte den første ettermiddagen og kvelden alene på rommet sitt i tredje etasje. Så Pasquale fortsatte med sine gjøremål, som ikke virket som gjøremål i det hele tatt – mer som den uberegnelige oppførselen til en galning. Men han visste ikke hva han ellers skulle gjøre, så han hakket i vei på tennisbanen sin og kastet et og annet blikk opp mot de hvitmalte skoddene foran vinduene på rommet hennes.
Vi blir litt kjent med Dee sin sønn, Pat og får ta del i hans liv og problemer. Han er musiker og har vært med i en rekke band, han sliter med rusproblemer og gjør en del dumme ting.
Det var noe magnetisk ved denne Joe. En hvilken som helt annen kveld ville Pat ha konsentert seg om den lille rypa ved bordet helt foran, med truser som blinket hvitt i strobelyset, men han hørte stadig Joes skoggelatter, som var større enn gutten selv, og da pat ga seg i kast med den mørke bekjennelsesdelen av showet- dopen og bruddene – ble Joe dypt rørt. Han tok av seg brillene og tørket seg i øynene under refrenget av Pats mest inderlige låt: «Lydia.»
Boken hopper en del frem og tilbake mellom nåtid og fortid, og ikke minst mellom de ulike aktørene så du skal ha tungen i rett munn skal du klare å holde tritt.Vi får blant annet et innblikk i Richard Burton og Liz Taylors historie som var en litt artig vri.
Jeg likte godt språket i denne boken, og at den hadde et godt driv. Her skjer det mye og det er mange involverte. Noen er med i en liten sekvens mens andre henger med noe lengre, for meg ble dette dessverre litt for rotete og noe forstyrrende. Jeg tenker at historien om Dee og Pasquale muligens hadde stått bedre helt alene uten noen innblanding av de andre aktørene kanskje med unntak av de sekvensene som tok for seg Dee sin sønn Pat. Joda jeg ser den at både Richard Burton og Liz Taylor, og et par av de andre er nødvendig for at historien skulle bli slik den ble, men om man ikke skulle få bli kjent med de andre noe særlig så kunne de bare blitt nevnt og ikke presentert på den måten som de gjorde. Jeg tok meg i å irritere meg litt over dette underveis og selv om forfatteren gjorde en slags oppsummering på slutten og vi fikk vite hvordan det gikk med dem alle sammen så var det flere personer der jeg kunne tenke meg å bli litt bedre kjent med likevel. Derimot så likte jeg veldig godt de delene av boken som tok for seg den triste kjærlighetshistorien til Pasquale og Dee, og jeg ble veldig rørt av Alvis Bender sin historie fra krigen,det første kapittelet i boken hans,Smilet fra himmelen. Jeg likte også godt historien om Pat &Lydia.
Foran i boken var det en del blurbs fra ulike personer som hadde lest denne boken og mange syntes den var morsom, jeg vet ikke om jeg syntes det. Men den var original og til tider litt overraskende, og så var den romantisk, det kan jeg være enig i. Flere syntes denne boken kan minne om kjærlighet i Koleraens tid av Gabriel Garcia Marguez, det kan jeg ikke uttale meg om for den har jeg ikke lest ennå.
Selv om jeg har mine innvendinger mot deler av boken så var de delene jeg likte veldig bra slik at det ble en fin leseopplevelse likevel, og jeg tror at mange kommer til å like denne selv om den ikke nådde helt til topps hos meg denne gangen.
Berit hos Bøker & Bokhyller har lest boken og er litt mer entusiastisk enn meg.
Beathes bibliotek 
Phu! Endelig skriver du om en bok jeg ikke blir fristet til å kjøpe 🙂
– og Les kjærlighet i koleraens tid eller en av de andre Marquezbøkene!
LikerLiker
Flott omtale, men dette er nok ikke en bok for meg! Håper du har supre lesedager og nydelig vær! Her har vi sett sola igjen, men temperaturen lar visst vente på seg. Klem fra Anette 🙂
LikerLiker
Det er ikke ofte du ikke er positiv, så det var forfriskende å høre at du har lest en bok som ikke falt 100% i smak. Du er flink å fokusere på det som funker, og det er vel det en må når en leser. Jeg hadde også en «nedtur» i dag, og det er ikke lett å formidle noe fornuftig da. Handling i Italia har jeg sans for, men sånn hopping i sted og tid som forvirrer leseren, liker jeg ikke. Takk for en fin omtale Beathe!
LikerLiker
Hehe….det var nå enda godt! 🙂 Det kan være godt å ikke bli så fristet hele tiden også, det kan gå hardt utover lommeboken. JA, jeg skal få med meg flere bøker av den godeste GGM 🙂
LikerLiker
Jeg har blitt litt hektet på «Ally Mcbeal» og «Lie to me» på netflix og det går hardt ut over lesetiden, men jeg får lest litt hver dag. Får ta det litt igjen når barna reiser til faren på ferie. Klem
LikerLiker
Denne tenner heller ikke jeg på… Italia trekker, men hopping frem og tilbake rotete gallerie, samt tema her trekker ikke.. i meg. Men det er jo bare fint, siden jeg har ørten bøker på vent som jeg vil lese. Ha en fin dag.:)
LikerLiker
Tja, jeg får ikke håpe at jeg virker overbegeistret hele tiden heller for det er jeg ikke. Det er ikke alltid jeg irriterer meg over ting og har bøkene mest gode kvaliteter( etter min smak) er det ikke alltid jeg føler behov for å kommentere de mindre gode i en omtale, om de ikke på en eller annen måte har «ødelagt» litt av leseopplevelsen min. Det er ikke det at det hopper mye frem og tilbake her som er «problemet» men at vi får presentert mange personer, men egentlig får vi ikke vite så veldig mye om dem og da ble det litt forstyrrende for meg underveis…. leser jo en del bøker og det skal vel litt til at alle skal klaffe like godt, denne trodde jeg virkelig var boken for meg, og det var den jo til en viss grad.
LikerLiker
Det kan være godt å få utelukket litt bøker også, man rekker jo ikke overalt heller. det er nok av bøker som skal leses likevel. men gled deg til Stoner, det var en fin bok. Ha en fin kveld, Anita 🙂
LikerLiker
Denne står på listen over bøker jeg skal lese i sommer. Jeg blir litt usikker nåe du ikke er helt positiv til boken og det er noe med hopping frem og tilbake og rotete persongalleri som fort får meg til å miste lysten til å lese en bok. Noe av det verste jeg vet er når jeg begynner å blande sammen personer. Enten fordi det er for mange av dem eller fordi de har like navn/roller. Jeg håper ikke det blir sånn i denne boken!
LikerLiker
Hmmm…
Jeg kan på en måte skjønne argumentet om at det blir litt rotete eller uoversiktelig, men for meg så er det faktisk akkurat de tingene som gjør at boka hever seg litt ekstra! Forfatteren har ikke bare en historie å fortelle, men har bygget opp hele handlinga bevisst, slik at man må være litt konsentrert for å få tak i alle koblinger, tilbakeblikk, frampek, allianser og forbindelser. For meg funker det veldig bra, og er det ikke slik det ofte er IRL også? At man plutselig ser forbindelser og «skjønner tegninga» i en situasjon som virka ganske uforståelig der og da? At man ser forbindeser i ettertid? Skjønner hva den tilsynelatende tilfeldige kommentaren EGENTLIG betydde?
Jeg synes heller ikke det var problematisk å følge med på tidshoppene- rart at så mange er kritiske til det, når mange av de superpopulære forfatterne profilerer på nettop det; en historie tilbake i tid knyttet sammen med og fortalt parallelt med ei nåtids-historie!?
GI boka en sjanse, men som jeg skrev i omtalen; begynn en dag dere er konsentrert, det fortjener den ;o)
Forresten; takk for link!
LikerLiker
Boken er slett ikke dårlig så jeg håper du gir den en sjanse selv om den ikke nådde helt til topps hos meg. Det er ikke slik at jeg stusset så mye over hvem som var hvem men jeg kunne tenkt meg å bli litt mer kjent med enkelte av aktørene siden de ble presentert og var med i deler av boken.
LikerLiker
Joda, disse sammenkoblingene fikk jeg jo med meg, og noen aha-opplevelser ble det underveis men for meg ble det bare et forstyrrende element med alle disse nærmest «unødvendige» aktørene. Det var ikke det at boken hopper frem og tilbake i tid som gjorde at den rotete for min del, det er mange bøker som har akkurat det som du sier, og det fungerer som oftest bra og det gjorde det også her. Jeg sier ikke at boken ikke er god, men den kom ikke helt til topps hos meg denne gangen, og jeg tror at mange kommer til å like den. Det er ikke ofte jeg irriterer meg over ting når jeg leser men det gjorde jeg har og da trakk det litt ned.
LikerLiker
Det morsomme med bokblogger er at man noen ganger har ulik oppfatning av bøker1
Som du skriver betyr det ikke nødvendigvis at ei bok er dårlig, men at man foretrekker andre historier, personer eller måter å presentere historien på. Jeg trur vel egentlig at de er få bøker som er dårlige- i hvertfall hvis det står et proft apparat bak utgivelsen ;o)
Desuten skal du ha kred for at du både sier hva du liker og hva som ikke funker for deg!
LikerLiker
Takk for fin omtale. Først fristet boka ikke, men så leste jeg Berits kommentarer, og nå frister den jammen meg likevel 😉 At folk har ulike oppfatninger av ei bok, tror jeg bare er bra. Bøker er like forskjellige som folk! Ofte blir jeg så nysgjerrig når omtaler spriker, eller jeg leser en ekstremt negative omtaler, at jeg MÅ lese boka selv for å gjøre opp min egen mening. Så bøker som bare får roserøde omtaler er ikke de som frister meg mest alltid …
LikerLiker
Tusen takk for det, Berit! Og jeg er enig med deg i det du sier, ofte er det bare øyet som ser eller leser.
LikerLiker
Ja, du er inne på noe der, Pia. Blir spennende å se om du leser denne og hva din eventuelle «dom» blir.
LikerLiker