Forlag: Schibsted
Tittel: Malstrømmen
Forfatter: Frode Granhus
Format: Pocket
Sideantall: 333
Utgitt: 2010
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Frode Granhus er født i 1965 og er en norsk forfatter, han bor i Leknes i Lofoten sammen med samboeren og deres datter. Han jobber som rådgiver i NAV. Han debuterte med krimromanen Hevneren i 2003. Malstrømmen  som kom i 2010 er forfatterens tredje bok og den første om etterforsker Rino Carlsen. Stormen kom i 2012 og for den ble forfatteren nominert til  både Riverton- og bokhandlerprisen. I februar gav forfatteren ut Djevelanger som er tredje bok om etterforsker Rino Carlsen.

Dette var mitt aller første møte med forfatterskapet som jeg har hørt så mye positivt om, og det var med stor spenning at jeg satte i gang med den aller første boken om etterforsker Rino Carlsen. Det ble en positiv leseopplevelse og jeg har i etterkant av denne lest bok nummer to og er snart ferdig med den tredje,du kan trygt si at dette har vært påskekrimmen min i år.

Malstrømmen foregår på to steder, Landegode som ligger utenfor Bodø, og Berland som ligger ca 30 mil utenfor Bodø.

Ved Landegode høres det rop om hjelp og to gutter som leker ved svabergene løper bort der ropene kommer fra og finner en mann med hendene bundet fast til noe i det iskalde vannet.
Rino Carlsen blir satt på saken og han syntes at det hele minner om en uløst sak de hadde for flere år tilbake. Dette gjør ham enda mer bestemt på at denne gangen skal de klare å løse saken.
Så kommer det inn enda en sak og denne gangen har noen blitt satt fyr på…..
Rino Carlsen er skilt og har en sønn, Joakim som han har delt omsorg for.

Rino Carlsen satt bøyd over tankekartet der forgreiningene var få og spinkle. Guttene hadde lagt ut med stor innlevelse og saftig språkbruk, men i realiteten ikke hatt stort å bidra med. Så langt var definitivt åstedet det mest interessante, og på flettverket foran seg hadde han gjort plass til et hutigruteforlis fra 1940, inntil videre i en parentes.
Atter en gang ble blikket dratt mot kokosbollen og colaflasken,strategisk plassert i hjørnet på skrivebordet. Omvendt strategi ble det kalt. Kill sugar before it kills you.

Ved  Berland finner et eldre ektepar en porselensdukke langs strandkanten, drevet innover på en bastflåte.Dette skjer flere ganger og det er det samme ekteparet som finner dukkene hver gang, og en dag finner de en bevisstløs kvinne på stranden, ikledd en lignende kjole som en av porselensdukkene…

I mens går den kjente bygdeoriginalen, vandreren rundt og graver, på leting etter sin kjære søster som har vært forsvunnet i 25 år. Han har aldri gitt opp håpet om at han en dag skal finne henne igjen.

Lensmannsbetjent Niklas  Holtin, nyinnflyttet fra Oslo og som er vant med langt mer alvorlige saker enn noen porselensdukker i strandkanten skal snart få oppdage at grusomme ting kan skje på små plasser….

Hun løftet hånden for å avverge nye slag, men kunne ikke forhindre sparkene mot magen og underlivet. » Så det er sånn du ser på meg,en alkoholisert og herskesyk jævel?» Anklagene haglet over henne,og da han endelig klarte å hente seg inn, kanskje distrahert av Heidi og Konrad, som hadde kommet til, hadde hun krøpet sammen i fosterstilling. Brevene fra Thea. Han hadde åpnet og lest dem. Det kjentes som om tiden stod stille. Han ble stående over henne og puste tungt, uten å si et ord. Selv de minste holdt pusten i redsel, og da han endelig rygget tilbake og åpnet døren, var det med en kommentar som traff hardere enn noen av slagene: «Heretter holder du deg innendørs.»

 Som du kan lese av smakebiten over her så dukker det opp en fortelling som er skrevet i kursiv hvor det dukker opp en trist familiehistorie som var veldig sårt å lese om.
Den henger sammen med deler av den ene saken, men som du sikkert allerede har gjettet så er det en sammenheng mellom sakene fra Landegode og Berland.

Forfatteren skriver meget godt og dette er ikke en bok du kan lese sakte, her er det godt driv og beskrivelser fra et fantastisk landskap og noen grusomme handlinger.
Her var det god spenning hele veien, og som alltid med slike krimgåter så er det kjekt å sitte og gjette seg litt til løsninger underveis. Forfatteren har vært flink til å skape karakterene og jeg følte at jeg ble relativt godt kjent med begge hovedpersonene, Rino og Niklas. Jeg fikk skikkelig sansen for Rino og ikke minst Vandreren fikk jeg litt forkjærlighet for.
 Forfatteren skapte en meget troverdig handling, det vil si, helt frem til han snudde på flisa og gjorde en helvomvendig, og heller gikk for en langt mindre troverdig løsning. Det ble for tynt og jeg trodde rett og slett ikke på det,hvor kom det fra liksom? Joda, det er selvfølgelig bra at det er uforutsigbart og overraskende  men som sagt så ble akkurat denne løsningen litt for lite troverdig etter min smak. Dette var noe som trakk litt ned på helhetsinntrykket mitt. For all del, forfatteren er tilgitt for lengst for alt det andre var så bra at jeg nøler ikke med å si at de som ikke har lest Granhus, ja, de vet hva de har å gjøre om de vil lese en god Lofot-krim. Anbefales selv om jeg ikke likte slutten av boken.