Forlag: Samlaget
Tittel: Veke 53
Forfatter: Agnes Ravatn
Format: Pocket
Sideantall: 199
Utgitt: 2007
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Agnes Ravatn er født i Ølen i Vindafjord i 1983 og er en forfatter og spaltist. Hun har gitt ut flere Essaysamlinger og to romaner, blant annet Fugletribunalet som er nominert til Bokbloggerprisen 2013.Veke 53 er hennes debutroman. og kom ut i 2007. Denne fikk hun Natt&Dag Bergensprisen for i 2007.








Etter å ha lest og likt forfatterens siste roman Fugletribunalet var det med en viss forventning at jeg tok fatt på forfatterens debutroman Veke 53, som handler om det å få en ny sjanse og om hvorvidt dette er mulig.

Her treffer vi Georg Ulveseth en fraskilt  lektor i femtiårene som innser at han er misfornøyd med de aller fleste valg han har gjort her i livet, men han vet ikke helt hva han skal gjøre med det heller, han trenger rett og slett en ny sjanse. Handlingen går for seg i perioden 18- 30 desember og disse siste ukene i året skal by på mange endringer for Georg.

Heile vegen til lærarrommet underheldt Sissel med snakket sitt, og det var stort sett dei verdslege sidene med julefeiringa ho var oppteken av: innkjøp, pynting, og reingjering. Georg gjekk taus ved sida av og tenkte på dei undertrykkande  kreftene i kvardagen. Å ta del i slike samtaler så mange gonger i løpet av eit liv forsterka kjensla han hadde av ein akselererande visninsprosess.

Etter å ha vært i en begravelse ender han opp i leiligheten til husvertinnen Beathe Pettersen som for tiden ligger på sykehus, og der finner han mengder med drikkevarer og han setter seg likegodt ned og drikker. Han møter opp beruset på skolen dagen etter, noe som gjør at han står i fare for å miste jobben også.
 I tillegg strever han med å ha et godt forhold til den voksne datteren, Kjersti.


Georg Ulveseth drøymde at jesusbarnet verkeleg blei fødd i en stall. Då han vakna, sat ei due på utsida av vindauget og kikka inn på han og kurra lågt. Det var som om den sa: Eg veit at eg berre er ei due, men jeg kan likevel vera eit varsel om noe frykteleg.

Noe særlig mer er det ikke å referere fra boken, det skjer jo litt mer her men jeg kan jo ikke fortelle alt heller, annet enn at han Georg også treffer på en gammel ungdomsforelskelse som han aldri har kunne glemme…Need I say more?
Syntes at denne var en rolig bok og det var i grunnen langt mellom høydetoppene uten at det trenger å være negativt, ikke alle bøker trenger fart og spenning. Hadde blitt forespeilet at denne til tider skulle være humoristisk, men de delene av boken må ha gjemt seg veldig godt for de fant jeg ikke. Det var enkelte perioder som kanskje kunne blitt tolket som humoristiske, kanskje, men de ble nesten bare pinlig.
Derimot fant jeg boken velskrevet og med et godt språk. Den hadde alvorlige undertoner og var til tider litt trist etter min mening.
 Jeg må beundre forfatteren,en ung kvinne, som i sin debutbok klarer å skape en troverdig karakter i Georg,en mann i femtiårene, for jeg tror på Georg. Han er en karakter som det er lett å kjenne igjen,jeg tror de aller fleste av oss kjenner en som Georg og situasjonen han er i.
Anbefales!