Forlag: Samlaget
Tittel: Om kvelden blir namna ropa heim
Forfatter: Tora Seljebø
Format: Heftet
Sideantall: 54
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar
Forfatter
Tora Seljebø er født i 1973, oppvokst på Nordmøre og bor nå i Trondheim. Seljebø har tidligere vært avdelingsleder i Midt -Norge for Norsk forfatterforum, men jobber nå med litteraturformidling ved Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Om kvelden blir namna ropa heim er hennes debutbok.
Jeg kan si med det samme at dette er en bok som er utenfor min komfortsone, men innimellom er det kjekt å prøve seg på bøker som ligger utenfor for å utfordre seg selv litt. Har lest noen diktsamlinger det siste året og det har vært fullt forståelige samlinger men det er slett ikke alle som er like lette å forstå seg på. Denne boken kommer innunder den kategorien.
Forlaget skriver dette om boken:
Om kvelden blir namna ropa heim er en poetisk fortelling om å miste noen og om å lete etter seg selv. Dikt om det som endrer seg og det som forsvinner, både menneske og natur. Det handler om å kjenne seg igjen og finne trøst i naturen, mer enn mellom mennesker, om å ha odel på en jord som ikke kan dyrkes. En bok om sorg som ikke blir fortalt om, om å vokse og om å bli til.
Det er ikke lett å skulle skrive noen ord om en bok hvor man ikke forstod alt. Nå er det ikke slik at jeg ikke skjønte noenting av boken, for det gjorde jeg, men samtidig fikk jeg ikke helt med meg helheten (tror jeg). Men jeg fikk med meg at det handlet om en jente og vi fikk noen glimt av bestemoren hennes. Jenta liker seg veldig godt ute i naturen,og er flink til å følge med endringene som skjer. Hun føler seg veldig alene og annerledes enn andre,savnet hun føler etter å høre til et sted er til å ta og føle på og det er umulig å ikke la seg berøre.
Forfatteren har et vakkert og lyrisk språk og jeg har lyst til å gi dere noen eksempler.
Ein dag skal eg kome for langt heimanfrå. elva renn forbi huset. tel kvistar som dei blei sleppte frå ei bru.
drukna kattungar. og eit barn. nynnande på eit lønneblad eg ber om eit namn for å bli ropa heim om kvelden. eg stikk eit hòl i sidebeinet.
Lèt luftstraumen lage ein lyd som forgreinar seg mellom trestammane. kom heim. åkeren din er død.
og
ei humle surrar seg inn i genseren min. knyter til seg pollen og flyg vidare til neste menneske:
treet veks ut av seg sjølv. tek imot småfuglar og skitne barnehener. eg kjenner fleire greiner enn menneske.
dei som ligg under røter og er lukkelege. eg er som hestefolk. spring som ein fole. det er berre min måte å vere menneske på.
Forfatteren har absolutt noe å fare med og jeg må ta på min egen kappe at jeg ikke forstår alt i boken.
Har lest boken to ganger uten at jeg ble noe særlig klokere av det,men jeg har i hvert fall prøvd. Jeg håper at flere har fått med seg denne boken og jeg ser frem til å lese noen omtaler så kanskje det da går et lys opp for meg også. For siden jeg fikk med meg små glimt av jentas sårhet og savn så skulle jeg så gjerne ønsket at jeg hadde «sett» enda litt mer enn det jeg gjorde.
Har du lest denne boken så fortell meg gjerne hvilke tanker du satt igjen med etter å ha lest den.
Oppdatert 12 mars :Karen har skrevet en fin omtale av denne boken som er vel verd å få med seg.
Beathes bibliotek 
Skal si du er tøff! Det er spennende å gå utenfor komfortsonen av og til, men en sitter ofte igjen med en følelse av å ha feilet når en ikke får noe ut av boken. Jeg synes du har gjort en hederlig innsats. Er den skrevet som et dikt, eller som en novelle? De rare setningene, prøver forfatteren å indikere hvordan leseren skal lese? Ser at det bare er en annen på Bokelskere som har lest den, så det spørs om du får svar på spørsmålet ditt 🙂 Ha en fin mandag Beathe!
LikerLiker
Hehe…. føler meg ikke særlig høy i hatten her jeg sitter med mine 1,52 på strømpelesten;-) Ja, litt rar oppsetning og de er skrevet som små dikt med få ord på hver eneste side, men jeg tror det er en fortelling som skal henge sammen på en eller annen måte. Blir litt irritert også når jeg ikke forstår det, kan jo ikke være så tykk i hue liksom! Vet at Karen ( frøken flink) leser denne nå så jeg satser på at hun fikk en aha-opplevelse underveis. Det er en kort bok og det står lite på hver side men man skal aldri la seg lure av det, for dette var litt av en nøtt ( for meg då) men sånn går det når Beathe leser noe hun ikke forstår.
LikerLiker
Jeg lurer på om det er best å la være å forstå så mye bestandig? Lyrikk er ofte stemninger, ord som er satt sammen uten at det nødvendigvis er noen bevisst mening bak, som skal tolkes i en bestemt hensikt..eller at det starter med en ide, og ord ryr ut–
Jeg skrev mye dikt i ungdomsårene. Noen av de diktene som jeg skrev, der jeg bare lekte med ord, fikk jeg faktisk på trykk. Når jeg ser de setningene du siterer, så tenker jeg at det er sånt jeg kunne ha skrevet uten at jeg tenkte så mye, men bare skrev– på en ide, skrev det som kom ut, og så finpusse litt..
Men det kan jo hende forfatteren har en tydelig mening, jeg har jo ikke lest boka–
LikerLiker
Alltid frustrerande å lese bøker der ein ikjkje heilt forstår. Men samtidig er det sikkert mange bøker vi les der vi trur vi har forstått bodskapen ,men er heilt på jordet i forhold til det forfattaren vil formidle. Men som lesar er det vårt privilegie å lese og forstå bøkene utifra vår ståstad! Ære være deg for å utfordre litteraturen og lese «utanfor komfortsona» 😉
LikerLiker
Det har du helt rett i Anita! Slike bøker kan være fine selv om man ikke forstår absolutt alt og litt trengte gjennom nøtten her hos meg altså, men jeg følte at jeg manglet en slags helhet i handlingen.Det er ikke sikkert det er en mening med at man skal prøve å (over)tolke alt heller. Boken hadde mange fine slike strofer og jeg fikk kjent litt på savnet til denne jenta så et visst utbytte satt jeg jo igjen med likevel.
LikerLiker
Takk for det, Aina:-)Ja,det kan godt være at det går den veien også, og noen bøker er jo laget slik at vi som leser kan tolke den som vi vil som du sier. Nei, det er ikke alltid like lett men innimellom er det kjekt å utfordre seg selv også litt.
LikerLiker
Denne boken har jeg også. Men er litt redd for å begynne på den, fordi jeg ikke leser slike bøker så ofte. Men jeg skal gi den en sjanse altså, og etter omtalen fra Frøken Flink og Bokmerker så kommer jeg til å lese den snart.
Ha en fin dag Beathe! 🙂
LikerLiker
Leser sjelden og aldri slike bøker og har nok ikke knekt helt koden enda,men etter Karens fine omtale fikk jeg lyst til å prøve meg på denne igjen litt senere. Nå må jeg se å få lest Bokmerker sin omtale også. Ha en fin dag du også, Gro!:-)
LikerLiker