Bokanmeldelse: Nådeløs vår av Louise Pennny

Forlag: Silke
Original tittel: The cruelest month
Norsk tittel: Nådeløs vår
Forfatter: Louise Penny
Oversetter: Astrid Eggesvik
Format: Innbundet
Sideantall: 447
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Louise Penny er født i Toronto, Canada i 1958. I sin tidligere karriere har hun jobbet som radiovert og journalist.Bøkene hennes er oversatt til  23 språk. Hun og mannen Michael Whitehead bor i en landsby som heter knowlton  rett utenfor Montreal. Hun er stor fan av Agatha Cristie. Nådeløs vår er hennes tredje bok på norsk, hun har skrevet i alt åtte bøker om Armand Gamache.







HERLIG KOSE-KRIM

Endelig var det tid for en ny krim fra den herlige lille landsbyen i Canada og da snakker jeg selvfølgelig om Three Pines i Quèbec, og innbyggerne der som vi etter hvert har blitt godt kjent med.
Atter en gang blir den ellers så idylliske landsbyen åsted for en forbrytelse når den høyt elskede Madeleine  Favreau blir drept i det gamle  Hadley-huset under en spirituell seanse, og det er opp til Armand Gamache og teamet hans å finne ut av hvem den skyldige er.Og det er tydelig at ikke alle setter så stor pris på Madeleine likevel….

» Er det mulig å bli skremt i hjel?»

Hva mener du?»
» Det er tydeligvis noen som er blitt det. Skremt til døde.»
«Mais, c’est horrible.»
«I Three Pines.» 
Reine-Marie gransket ansiktet hans. » I det gamle Hadley-huset.»
Armand Gamache bleknet.


Vi treffer igjen det koselige ekteparet Clara og Peter Morrow som begge er kunstnere, og denne gangen har Clara blitt «oppdaget» av velkjent kunsthandler som hadde kommet på døren for å ta en titt på hennes malerier.
Den gamle dikteren Ruth Zardo, fremstår som noe forvirret og rasende om dagene der hun går i følge med to små andunger som hun har blitt mor til.

Ruth Zardo gikk meget langsomt nedover stien fra det bitte lille, trepanelte huset sitt og bort til åpningen i tørrmuren som førte ut på landsbyallmenningen. Gamache og Jeanne betraktet henne nysgjerrig. På motsatt side av allmenningen sto Robert Lemieux,Myrna og Monsieur Bèliveau også og så på henne. Enda et par mennesker ble avbrutt i et de holdt på med av lydene hennes. Alles blikk var klistret til den haltende, kvekkende eldre kvinnen.

Det er ikke bare mordet på Madeleine Gamache får å stri med denne gangen for vi blir introdusert for den såkalte «Arnot» saken som Armand Gamache har vært  innblandet i, og dermed må han kjempe med fiender i politiets hovedkvarter også. Det skjer ting som ikke bare går ut over han selv men også hele familien hans og det kan virke som alt er i ferd med å rakne og hele karrieren hans står på spill.
Det viser seg nemlig at flere av betjentene i teamet hans forer andre med informasjon om hvordan saken ligger an, og klarer Gamache å finne ut av hvem spionene er før det er for seint?

Clara Morrow spratt opp av skuddet. Det siste kvarteret hadde de hørt dempede stemmer som innimellom ble hevet i diskusjonens hete. Men stemmene var i det minste menneskelige. Pistolskuddet var noe ganske annet. Det var en lyd de fleste kanadiere aldri noensinne får høre. En grotesk lyd, som signaliserte at døden nok en gang hadde blitt sluppet løs i det gamle Hadley-huset.


Dette var et etterlengtet gjensyn med Armand Gamache og resten av teamet hans skjønt jeg liker fremdels ikke Yvette Nichol noe særlig. Det er noe ved henne som irriterer meg grenseløst, da liker jeg mye bedre Isabelle Lacoste, Det er mye utenomting som skjer som alltid men på den måten får vi et godt innblikk i hvordan livet ellers fortoner seg i denne lille landsbyen og vi blir godt kjent med menneskene som bor der, og de blir bare mer og mer herlig etter min mening. For ikke å snakke om beskrivelsene av de nydelige måltidene som blir gjort i stand.

Atter en gang ble jeg revet med inn i fortellingen og  prøvde hele tiden og gjøre meg opp en mening om hvem morderen kunne være. Selvfølgelig er det slik at det er mange som har både motiv og anledning til å utføre udåden og alle teoriene virker ganske så logiske,men ingenting blir avslørt før Gamache presenterer alle for morderen helt på slutten. Louise Penny har nok en gang skrevet en herlig krimgåte fra den idylliske landsbyen i Canada, og jeg kjenner jeg gleder meg til neste bok allerede.Når var det den skulle komme sa du? Dette må jo være den perfekte påskekrimmen for deg som ikke MÅ hardbarka krim til en hver tid.
Anbefales!

4 kommentarer om “Bokanmeldelse: Nådeløs vår av Louise Pennny

  1. Jeg tar hintet, eller rettere sagt anbefalinga! Nå skal jeg bare lese ferdig de bøkene jeg har av Maria Lang først, så får vi sjå når jeg får plukka fram disse av Louise Penny. Det er slett ikke umulig at de kan bli med i sekken på påsketur som du foreslår ;o)
    Ha en fin fredag! Her blir det å råkjøre litt med støvsugeren og rydde litt klesvask før vi benker oss i tv-kroken for å ølge med på OL…

    Liker

  2. Louise Penny har jeg ennå ikke lest noe av, begynte på første boken, men så var den for kosete så den måtte avsluttet, hadde lyst på noe med mer fart i. Men jeg har planer om å lese hennes bøker igjen. Gleder meg nesten til påske, da skal jeg fokusere bare på krim:) Kanskje denne forfatterens bøker blir med i bunken:) Ha en videre fin dag!

    Liker

  3. Hmmm…lurer på hva det er med de norske, de begynte jo bra og var god de første dagene i OL men nå blir det bare verre og verre. Vet nesten ikke om jeg orker å se resten. Det er jo en uvant situasjon for vi pleier jo å få det til i mesterskap. Bøkene til Louise Penny er definitivt bedre enn det norske OL laget om dagene. Ha en fin helg,Berit:-)

    Liker

  4. Mye fart er det ikke er men litt spenning og mye kos er det vel i disse bøkene som jeg syntes kan minne litt om Maria Lang sine bøker, ikke helt men litt. Jeg hadde planer om å lese mer krim fra de bøkene jeg har i hyllene mine, men jeg har ikke kommet skikkelig i gang enda, men jeg skal begynne før påske i hvert fall.

    Liker

Legg igjen en kommentar