Bokanmeldelse: Det skjedde i Evergreen av Rebecca Rasmussen

Forlag: Pantagruel
Original tittel: Evergreen
Norsk tittel: Det skjedde i Evergreen
Forfatter: Rebecca Rasmussen
Oversetter: Solveig Moen Rusten
Format: Pdf-fil
Sideantall: 383
Utgitt: 2013
Utfordring: ( Lest i 2013)
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Rebecca Rasmussen  er bosatt i Los Angeles,California sammen med mann og datter. Hun er oppvokst i Spring Green,Wisconsin. Fordi foreldrene hennes skilte seg når hun var liten så har hun også tilbrakt mye tid i Northfield,Illinois. Hun underviser i skriving ved UCLA ved siden av å være forfatter. Hun har fått publisert en del noveller og fortellinger før debutromanen Svanesøstrene kom ut. Det skjedde i Evergreen er hennes andre roman.





GRIPENDE FORTELLING FULL AV HÅP

Jeg likte veldig godt forfatterens første bok «Svanesøstrene» og var dermed veldig spent før jeg skulle ta fatt på den «vanskelige» andreboken hennes. Boken lanseres i dag og jeg var heldig og fikk anledning til å lese den allerede i november, og jeg har lest den delvis på engelsk og delvis på norsk.

I  romanen Det skjedde i Evergreen møter vi  Eveline LeMay og hennes mann Emil som har bosatt seg i en liten hytte i villmarken i Evergreen, og lever under harde kår. Året er 1938 og Eveline  jobbet som servitør i Yellow Falls for å hjelpe familien sin økonomisk når hun møtte den sjarmerende Emil fra Tyskland som opprinnelig var på vei til Dakota for å finne seg arbeid da han traff  Eveline. Det varte ikke lenge før det ble klart at Eveline ventet barn.

Den eneste hytten i nærheten lå på andre siden av elven og der bodde Lulu Rank sammen med sønnen sin,Gunther, mannen hennes var mye borte på jobb. Lulu og Eveline blir etter hvert gode venner. Lulu fremstår som en meget sterk kvinne som ikke har problemer med å tilpasse seg det harde miljøet de lever under.
En stund etter at sønnen Hux kom til verden får Emil brev om at faren er alvorlig syk, og han må reise til hjemlandet med det samme. Eveline som føler at hun en tid har fremstått litt hjelpeløs bestemmer seg for å bli værende igjen. Mens Emil er bortreist kommer det en fremmed på eiendommen og forgriper seg på Eveline som blir gravid igjen. Emil blir borte lenger enn det som først antatt og Eveline rekker å føde barnet før han kommer tilbake,Eveline orker ikke å ta vare på datteren og gir henne fra seg.

På samme måte som Eveline visste at Hux var en gutt, så visste hun at nøtten var en jente. Hun så henne i drømme alltid litt i utkanten av synsfeltet, en jente med hår svart som røtter øyne grå som uværsskyer, huden hennes var kald å ta på. Til  tross for det hun følte ropte Eveline noen ganger på henne, men jenta kom aldri;hun sto bare der i det fjerne, alltid bare synlig i det fjerne. Og Eveline tvang henne til å stå der, av kjærlighet eller hat eller begge deler.

 Deretter hopper historien 15 år frem i tid og vi får møte den 15 år gamle Naamah som bor på Hopewell barnehjem i Green River, Minnesota. Der har hun det alt annet enn greit for hun blir mobbet av både voksne og barn. Den vonde  nonnen,søster Cordelia likte å straffe Naamah for den minste lille ting, og ingen av barna på barnehjemmet fikk være noe særlig ute. Når Cordelia blir forespurt om barna på barnehjemmet vil være med å synge på et marked inne i sentrum var det aller første gang Naamah var utenfor portene til barnehjemmet.

Søster Cordelia hadde evnen til noen ganger å høres helt oppriktig ut, som om hun virkelig ønsket å hjelpe Naamah og at Naamah var den som gjorde det umulig. Da Naamah var liten, trodde hun på det søster Cordelia fortalte henne: at korset ga henne styrke til å se inn i Naamahs sjel som om hun så gjennom et vindu. Naamah gjorde alt hun bare kunne for å prøve å forandre utsikten. Hun ba til hun ikke lenger kunne føle knærne sine. Hun skrubbet gulvene til hun kunne speile seg i dem.

 I bokens  nest siste del er vi tilbake i Evergreen og året er 1961, Hux er 22-23 år og bor fremdeles i den lille hytten etter foreldrene sine. Han har alltid visst om søsteren sin og endelig tar han mot til seg for å prøve å finne henne for å ta henne med seg hjem. Kan de klare å ta igjen alt som de har gått glipp av og mistet på veien, og klarer han å temme hennes ville måte å være på og klarer hun å slå rot et sted for aller første gang i sitt liv? I bokens siste del blir vi godt kjent med lille Racina som er datteren til Naamah.

Racina dro det mørke håret bort fra ansiktet og tok på kinnet sitt, arret sitt, som liknet nesten på en prikk på bladet til en kjøttetende plante. Ytterkanten av arret var formet som en trompet. Inni var huden marmorert med bittesmå blodårer. Mer enn skrøpeligheten hennes, som gjorde at huden under øynene hennes var rød mesteparten av tiden og gjorde henne mindre og tynnere enn andre jenter på hennes alder, så var det arret som fikk folk til å stirre på henne.

Romanen er lettlest og språket flyter godt.Det er en gripende og tildels hjerteskjærende historie som blir fortalt og jeg har måtte ta til tårene mer enn en gang.Samtidig så er den full av håp om at fremtiden skal bli mye lysere. Dette er en generasjonsroman hvor vi blir kjent med tre sterke kvinner og en liten jente,Racina.
Jeg syntes at forfatteren har vært flink å skape de ulike karakterene og de fremstår som troverdige selv om jeg aldri  fullt ut  kan forstå valget som Eveline gjorde og hvordan hun kunne leve videre med seg selv etterpå. Jeg fikk skikkelig sansen for Lulu, Hux og ikke minst lille Racina. Boken er som dere har skjønt delt inn i fire deler hvor vi først blir kjent med Eveline,Emil og Lulu og får ta del i villmarkslivet deres. Deretter blir vi kjent med Naamah som vokser opp som foreldreløs på et barnehjem, for så til slutt bli litt bedre kjent med Hux som voksen og hans leting etter sin søster som han aldri har møtt. Samtidig får vi vite hvordan livet artet seg for dem etter at Emil var kommet tilbake igjen til Evergreen. Det er de tre siste delene av boken som gjorde mest inntrykk på meg og som er de mest såre, samtidig skulle jeg ønske at ikke boken hoppet så mye i tid men kanskje det er  bare meg som ville ha mer av alt. Dette var en roman som har sittet lenge i hos meg og selv om det er flere måneder siden jeg leste den så tar jeg meg i å tenke på de tre sterke kvinnene og på lille Racina. Forfatteren har mestret oppgaven om den vanskelige andreboken på en utmerket måte og selv om jeg ikke var enig med alle løsningene som forfatteren har valgt underveis så blir dette bare for bagateller å regne. Den blir litt sammenlignet med «Snøbarnet» og på en måte så kan den minne litt om den, med villmarken som bakteppe og den lille hytten de bor i.
Anbefales!

Her sender forfatteren en liten hilsen til sine norske lesere!
https://youtube.googleapis.com/v/zXS76XbnLzk&source=uds

7 kommentarer om “Bokanmeldelse: Det skjedde i Evergreen av Rebecca Rasmussen”

  1. En sånn «villmarksbok» kunne jeg godt tenke meg å lese. Enig med deg, en mor hadde aldri holdt skjult at hun ble voldtatt, og om det ble barn av det, ville hun ikke gitt det vekk. Vel?….
    Kjempefin omtale som fristet meg til å lese boken 🙂

    Liker

  3. Nei,sant? Litt rart valg… men om hun ikke hadde gjort det så hadde det blitt en helt annen fortelling, en helt annen bok. Jeg er spent på hva du syntes om boken om du bestemmer deg for å lese den.

    Liker

Legg igjen en kommentar