Forlag: Schibsted
Orginal tittel: The last dance and other stories
Norsk tittel: Siste dans og andre fortellinger
Forfatter: Victoria Hislop
Oversetter: Lene Stokseth, MNO
Format: Innbundet
Sideantall:189
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år, 12 novellesamlinger på 12 måneder
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Victoria Hislop er født i 1959 i Kent og er en engelsk forfatter. Hun har jobbet i forlag samt vært journalist før hun ble forfatter. Hun har skrevet flere romaner og novellesamlinger.

BITTERSØTE NOVELLER

Denne novellesamlingen leste jeg i forbindelse med min egen utfordring med å lese en novellesamling pr måned nå i år, et prosjekt som jeg må betegne som vellykket. Jeg får mer og mer sansen for noveller.
Dette er andre novellesamlingen jeg leser av forfatteren, og denne samlinger består av 8 korte noveller.

Første novelle ut er Presten og papegøyen og den handler om den unge presten Stavros som overtar et lite prestegjeld i en liten landsby med bare firehundre innbyggere. Presten har valgt å leve et liv i sølibat til tross for at han visste om prester som var både gift og hadde barn.Vel,den unge,pene presten ble snart veldig populær hos landsbyens mange kvinner, og de kom med mat til ham og han lagde både honning og urtemedisiner med ingredienser fra egen hage og alle mente han hadde helbredende evner.- Dette var en herlig liten perle av en novelle.
I Kafenionen treffer vi Maria og Stephanos Papadenos som driver en Kafenion, som er en slags pub hvor det serveres forfriskninger og noe å bite i, fortrinnsvis lokale retter. Det blir betegnet som en landsbys samlingsted og hvor du vil finne mange av landsbyens eldre herrer sittende. De får tvillingguttene  Manos og Petros og gjennom hele oppveksten får de alt delt likt mellom seg. Når Maria blir enke må hun la guttene sine overta familiebedriften, noe som vise seg at ikke blir så enkelt for selv om det aldri har blitt gjort forskjell på dem så blir det nå en kraftig rivalisering mellom de to brødrene og de mister helt fokus på hva som egentlig er viktig.-En fin og tankevekkende novelle.
Når vi nå drar videre til Zacharoplasteionen  møter vi Sofia,en litt eldre kvinne som driver et bakeri/konditori sammen med datteren,den unge og vakre Angeliki. Til morens fortvilelse er datteren i en alder av 29 år fremdeles singel og dette er et tema som diskuteres heftig mellom dem hver eneste dag. Det spekuleres stadig om årsaken til at hun som er så perfekt og så flink i jobben sin ikke klarer å skaffe seg en mann.- Denne novellen likte jeg veldig godt,skikkelig «feel-good» og det var ikke til å unngå å bli sulten på søtsaker av alt det snakket om  ferske brød,fylte små kaker og terter. Nam nam.

Datterens hud var like glatt og gyllen som brødene, og selv ikke når hun dyppet kirsebær eller mandler i sjokolade, sølte hun på den plettfrie hvite frakken. Hun var uten en lyte,og moren kunne ikke fatte hvorfor en så perfekt skapning, søtere enn det søteste bakverk, mer vidunderlig enn hennes beste baklava, ble stående igjen på hyllen som fjorårsgamle kjeks.

Peripteroen -er fortelingen om gamle Giorgos som driver en kiosk ( Peritero)og han har en datter Andriani som bor sammen med ham. Når hun forelsker seg i innehaveren av en møbelforretning ser ikke faren med blide øyne på dette og det skal vise seg at han har all grunn til å mislike dette forholdet. Det er dårlige tider for alle og de fleste sliter med å holde butikkene sine oppe å gå.- Dette var en av novellene som jeg likte dårligst i samlingen.
I slakteren i Karapoli – blir vi vitne til hvordan vondt blod mellom ulike familier slår rot og overføres fra generasjon til generasjon, og helt tilbake til den greske borgerkrigen fra 1944 til 1949.Helt fra Anna var liten har hun tilbrakt ferier hos besteforeldrene og hun reiste fremdeles dit etter at hun var vokst opp og blitt voksen, og etter at bestemoren var død. Hver gang hun skulle gå å handle på markedet fikk hun formaninger fra bestefaren om hvilke boder hun kunne handle i og hvem hun overhodet ikke måtte handle hos, hun fikk aldri noen nærmere forklaring på hvorfor. En dag holdt hun på å falle overende foran en av «fiendenes» boder og han kom henne til unnsetning, noe hun ikke tok særlig lett på. Like etterpå fikk hun vite hvordan denne feiden mellom familiene hadde oppstått og sannheten om bestefaren kom for en dag. -Denne novellen likte jeg veldig godt.
Lærepengen– handler om den ondskapsfulle og slemme lærerinnen Kyrios Kakanidis som plukket seg ut to elever som hun elsket å plage og særlig gikk det ut over Giannis, som flere timer hver eneste uke måtte stå i skammekroken uten å kunne bevege seg. Fra første dag og gjennom hele skoletiden har hun prøvd å skille Giannis og Fotini fra hverandre uten hell. Giannis kunne aldri glemme den dårlige behandlingen han hadde fått av lærerinnen mange år tidligere, og en dag dukket hun opp på legekontoret hvor han jobbet. Endelig kunne han få sin hevn og hevnen er søt… Jeg likte denne novellen veldig godt.
Siste dans– som er tittelnovellen i samlingen tar for seg det stramme grepet greske foreldre har på barna sine, de vil helst beholde dem i nærheten av seg for resten av livet, sikkert for å ha noen til å ta seg av dem når de blir gamle. Theodoris er forlovet for andre gang i sitt liv,første gangen hadde forholdet gått over styr mye på grunn av innblanding fra foreldrene hennes. Han var ikke god nok for datteren deres siden han kom fra en av øyene. Denne gangen skal det gå bedre, på selve bryllupsdagen sin treffer han helt tilfeldig sin eksforlovede igjen….. Likte denne novellen selv om den kanskje var litt forutsigbar.
I Middelhavsmysteriet treffer vi søsknene Fiona og Isobel som reiser tilbake til en gresk landsby som de ferierte i når de var små. Det viser seg at noe skjedde her når de var små som fikk følger for dem og denne uløste gåten søker de nå svar på. Jeg kan egentlig ikke si så mye uten å røpe for mye av handlingen, men jeg kan si at jeg ikke helt forstod valget som Isobel tok helt på slutten og heller ikke valget som en person tok mange år tidligere. – Denne novellen var litt sår syntes jeg, men jeg likte den godt.

Det var kjekt å lese noe av Victoria Hislop igjen og dette var en fin novellesamling selv om det var et par av dem jeg ikke likte fullt så godt. Novellesamlingen er lettlest med et godt språk og den har noen herlige beskrivelser av både folkeslaget og miljøet rundt. Det er som jeg kjenner duften av de søte småkakene og ser for meg de kritthvite husene og det blåe havet. Man får selvfølgelig lyst til å sette seg på første fly til en gresk øy når man leser denne samlingen. Samtidig får vi et godt innblikk i hvordan livet kan være på den greske landsbygden, for det er ikke noen typiske turiststeder man besøker her. Bakerst i boken forteller forfatteren litt om bakgrunnen og hva hun ville formidle med de ulike novellene, interessant lesing det også. Jeg syntes at forfatteren behersker novellesjangeren like godt som de lange romanene og jeg håper det kommer flere novellesamlinger fra denne kanten. Det blir aldri feil å drømme seg bort til en gresk landsby.
Anbefales!