Forlag: Pantagruel
Original tittel: The silver star
Norsk tittel: Sølvstjernen
Forfatter: Jeanette Walls
Oversetter: Solveig Moen Rusten
Format: Innbundet
Sideantall: 266
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Jeanette Walls er  Født i 1960 og er en amerikansk forfatter og journalist. Hun har jobbet i flere amerikanske blader,aviser og tv-stasjoner. Hun har tidligere skrevet krystallslottet og Ville hester.

NOK EN GRIPENDE BOK FRA WALLS

De har flyttet mange ganger i løpet at oppveksten for ved flere anledninger har skolene kontaktet barnevernet, eller bandervarper som Liz likte å kalle dem og det var noe hun hadde fra favorittboken sin Alice – gjennom speilet av Lewis Carroll,og bandervarper var noe de måtte holde seg langt unna.
Noen dager etter at moren hadde dratt for siste gang stod det en politibil utenfor huset deres når Bean kom hjem fra skolen, og fordi hun var livredd for barnevernet og hva de kunne finne på sprang hun tilbake til skolen for å vente på at Liz skulle bli ferdig for dagen. De bestemte seg for å dra helt til Virginia og en liten by som heter Byler, og som moren hadde vokst opp i. Der hadde de familie som de ikke hadde sett på mange år.

Mens vi pakket koffertene fra mammas «voksen -pike»-dager, begynte jeg å tenke på alle de andre gangene vi hadde samlet sammen tingene våre og flyttet på kort varsel. Hver gang det ikke gikk slik som mamma ville, flyttet hun. «Vi bor i et høl,»kunne hun si, eller «Denne plassen er full av tapere» eller «Jeg blir kvalt»eller » Vi har havnet i en blindgate». Noen ganger var det fordi hun kranglet med naboene, andre ganger fordi en fyr forlot henne. Noen ganger svarte ikke stedet til forventningene hennes, og noen ganger virket det som om hun rett og slett ble lei seg selv og sitt eget liv. Og når det skjedde, bestemte hun at det var på tide med en ny start.

Da de kom frem til det store men forfallende Holladay-godset ble de møtt av en heller mutt onkel  Tinsley som ikke virket det minste interessert i å få «inntrengere» på besøk. Men han tødde opp og inviterte jentene til å bo der hos ham til moren fant det for godt å komme etter jentene sine. Selv om han var snill så fremstår han litt gniten og ser ikke verden helt slik som den kanskje er. For ikke å belemre han med ekstrautgifter så bestemmer jentene seg for å skaffe seg en jobb, noe onkel Tinsley er sterkt imot,for i den lille byen jobber folk for Holladayene,de jobber ikke for andre. Det er i hvert fall slik det alltid har vært, for i tidligere tider eide og drev slekten deres det meste i den lille byen. Det eneste stedet de fikk napp var hos Jerry Maddox som skal vise seg å være byens store bølle og hadde de ikke opplevd urettferdighet før så skulle de få oppdage det nå…

Jeg var fremdels rasende. Jeg var blitt enda hetere i toppen da jeg skjønte at Miss Clay ikke kom til å la meg fortelle om den støtende vennskapssøknaden. Jeg fortsatte  med å si at dersom lærerne hadde gjort jobben sin og holdt øye med elevene, i stedet for å vende det døve øret til hver gang en av dem ble plaget, så ville ikke disse jentene ha gått etter søsteren min, og jeg ville ikke være nødt til å forsvare henne.

Handlingen er lagt til 1970 og det er  Bean som er fortellerstemmen her, og det er ikke til å unngå å bli glad i henne. Jeg ble glad for at hun fikk svarene hun søkte etter når det gjaldt faren hennes, noe moren hennes aldri  hadde ville snakke om og det lille hun har fortalt viste seg å være løgn og rent oppspinn. Boktittelen henspeiler forøvrig til en sølvstjerne  faren hennes fikk for innsatsen sin under krigen i Korea. Det var skjønt å lese om den hjertevarme tanten deres og familien hennes, og hvordan de tok imot disse jentene. Det er flere henvisninger til forfattere og bøker i denne romanen blant annet i forbindelse med at svarte og hvite skulle gå på  samme skole, både Drep ikke en sangfugl av Harper Lee og The strange career of Jim Crow av C. Vann Woodward ble nevnt i den forbindelse. En annen forfatter som ble nevnt var Edgar Allan Poe  som blant annet skrev diktet Ravnen som jeg fikk lyst til å sjekke ut en gang.

Sølvstjernen er en lettlest og velskrevet roman om to søstre som trosser all motgang og håpløshet, og som forsøker å slå rot på et sted,noe de aldri har fått anledning til tidligere. Jeg ble dradd inn i handlingen med det samme og det var vanskelig å legge fra seg boken før den var lest ferdig. Det kom noen gloser fra meg underveis for den moren ble jeg eitrende forbanna på for å si det pent, hun var ikke annet enn en forvokst og bortskjemt  unge som kun hadde  fokus på seg selv og sitt forsøk på å få en karrière. Samtidig satt jeg og lurte på om hun kanskje hadde en psykisk lidelse av noe art for det hun opplevde som sannhet var kanskje ikke sannheten i det hele tatt,hun fremsto litt virkelighetsfjern. Hvem som syntes det er greit å reise fra barna sine i dagevis for ikke å snakke om ukevis bare de får penger til å kjøpe noe mat så er det helt i orden liksom? Hun skulle rett og slett ikke fått lov å ha barn.Selv om romanen tar for seg noen av samme temaene som den første boken Krystallslottet så er ikke disse bøkene noe nevneverdig like hverandre.
Temaene til tross så var dette en varm og fin fortelling, og med sine korte kapitler så var denne boken lest på noen timer. Likte du de to andre bøkene til forfatteren så tror jeg du kommer til å falle for denne også, det gjorde jeg.
Anbefales varmt!