Forlag: Pax
Tittel: Shoppingfri
Forfatter: Irina Lee
Format: Innbundet
Sideantall: 176
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Irina Lee er født i 1976 og er forfatter og journalist med bakgrunn  fra Bergens Tidende,TV2 og VG. Hun har tidligere skrevet boken Det sa min far (Nudelkongen Mr Lee)i 2010.
Hun har en egen side på facebook for Stop Shop 2013 som du finner her.

SHOP TIL YOU DROP OR NOT?

Det er mange år siden jeg kunne kalle meg en storshopper av dimensjoner så sånn sett var ikke denne boken noen «must» for meg i så måte. Men etter å ha lest et par omtaler av boken, tok nysgjerrigheten overhånd og jeg spurte forlaget om jeg kunne få et eksemplar og det kunne jeg.Boken ble lest på noen ettermiddagstimer og her var det mye inspirasjon å hente selv for den som ikke er en direkte storshopper.

I januar 2012 ble Irina og to venninner enige om å ha et shoppingfritt år, de skulle klare seg med det de hadde, ble noe ødelagt skulle det repareres i stedet for at det ble kjøpt nytt. Unntaket var mat,nødvendige forbruksvarer og opplevelser. Shopping var lov når man var på ferie. Om man absolutt måtte kjøpe noe utover dette så kunne det søkes om det til de andre medlemmene, og fikk man søknaden innvilget måtte varen kjøpes brukt. Stop shop 2012 var en realitet.

I min iver etter å oppfylle alle deres ønsker, og som resultat av at jeg alltid ønsket å være i  forkant av ethvert behov som kunne oppstå, hadde jeg tatt fra dem noe grunnleggende. Jeg hadde tatt fra dem muligheten til å ønske seg noe. Jeg hadde tatt fra dem opplevelsen av å få et ønske oppfylt! Hvis jeg tenkte meg om; hadde de virkelig ønsket seg noe i løpet av sitt korte,lange liv? Visste de egentlig hva en ønskeliste var for noe,at det var en forskjell på en ønskeliste og en handleliste?

I tillegg til å følge venninnenes oppturer og nedturer gjennom året, får vi  en rekke innspill fra ulike eksperter blant annet Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen, lederen for Framtiden i våre hender Arild Hermstad og flere andre. For det er ikke til å stikke under en stol at det forbruket, eller rettere sagt overforbruket vårt går ut over miljøet vårt. Tenk bare på industriarbeiderne i land som Bangladesh,Vietnam og Kina som jobber for en meget billig penge for at vi skal få anledning til å handle billige klær her i vesten.

Etter at jeg skrev boken,ble jeg intervjuet av Wall Street Journal. De konfronterte meg med at hele økonomien  ville kollapse dersom folk sluttet å kjøpe ting. Mitt svar til det er at det er mulig å snakke om utvikling fremfor økonomisk vekst. Det er faktisk mulig å produsere ting av bedre kvalitet som varer lengre. 

Det er jo nesten litt pinlig å si det men det var en del å kjenne seg igjen her, for jeg har i likhet med andre shoppet en haug med ting som jeg overhodet ikke hadde behov for og ofte bare fordi jeg hadde lyst på det der og da. Det har blitt mange impulskjøp opp gjennom årene og ofte har det vært kjøp jeg har angret på i ettertid. Jeg har heldigvis kommet vekk fra den shopping-karusellen og nå er (nesten) hvert eneste kjøp nøye overveid om dette er noe jeg virkelig har behov for. Jeg har et område som jeg ikke er flink på og som jeg har store planer om å gjøre noe med og det er å slutte å kaste mat. Jeg har regnet ut at jeg kaster mat for mellom 4-500 kr hver eneste måned,det er mye penger å bare kaste vekk på den måten.Det er nesten to bøker til full pris eller tre filmer det, eller jeg kunne spart de pengene og reist på en weekendtur med venninner en gang i året. Det var litt å tenke over.

Boken var lettlest og inneholder mange gode tips og ideer å ta med seg.Dette er en bok alle burde lese, ikke minst med tanke på miljøet rundt oss og hva de store søppelhaugene vi produserer hver eneste dag gjør med kloden vår. Jeg må beundre de som klarer å gjennomføre et slikt prosjekt som Irina og venninnene hennes gjorde, jeg har ikke tenkt til å gå så drastisk til verks,men jeg har blitt inspirert til å gjøre noen endringer.
Alle har vi godt av å stoppe opp litt og si oss fornøyd med det vi har for en stund i stedet for å jage etter nye ting hele tiden i en evig runddans. Jeg er litt sånn at barna må ha nye klær når skolen begynner igjen på høsten og til 17 mai må de ha nye fin-klær,det er slett ikke alltid de har bruk for det men dette er en ting jeg har vokst opp med at sånn var det. Man trenger ikke ny ransel,nytt pennal og alle ting nytt fordi om det er et nytt skoleår, man kan godt bruke det man har så lenge det er brukenes.
Man kan spørre seg om hva som gjør at en har behov for å shoppe så mye, om det er andre ting som ligger bak? Man har behov for å føle seg litt bedre og kanskje shoppingen gjør at du føler deg litt bedre akkurat der og da, men man blir ikke lykkeligere av å shoppe en haug med ting.
Det var noen spørsmål i boken som kan være til hjelp å bruke når man kjenner at man vil kjøpe noe og de skal jeg ta i bruk først og fremst når det gjelder bøker og filmer, men også på interiørting. På andre områder har jeg blitt mye flinkere allerede. Det er ikke sånn at jeg skal slutte å kjøpe bøker eller filmer men jeg skal vurdere det mer nøye om jeg virkelig har lyst på akkurat den boken, og ikke bare bestille den på impuls.
Det tar tid å endre litt kurs men jeg er i gang og jeg tenker at om alle gjorde en liten innsats så har det noe å si for miljøet, så er det jo litt godt for lommeboken også.
 Boken anbefales!

Andre som har omtalt boken:
Elin (Bokelskerinnen)
Rose-Marie