Bokanmeldelse: Faen ta skjebnen av John Green

Forlag: Gyldendal
Orginal tittel: The fault in our stars
Norsk tittel: Faen ta skjebnen
Forfatter: John Green
Norsk oversetter: Stian Omland,MNO
Format: Pocket
Sideantall: 341
Utgitt: 2012 ( Ble utgitt 6.feb 2013)
Utfordring:100 bøker på 1 år,OTS,
Kilde: Leseeksemplar

Litt om forfatteren

John Michael Green er født i 1977 og er en amerikanske forfatter. Han har mastergrad i engelsk og religionsvitenskap. Han har skrevet en rekke bøker som flere av dem har vunnet  priser. For denne romanen ble han belønnet med årets beste bok av Time Magazine i fjor.


RØRENDE OG SÅRT !

Denne fikk jeg tilsendt av forlaget før jul og jeg må si at jeg «kvidde» meg for å lese denne for hvordan skulle jeg, både som mor til tre ungdommer og som menneske orke å lese om barn og ungdommer som fikk kreft?Men jeg orket og det er jeg glad for. Hazel som er hovedpersonen i boken sier at «Kreftbøker suger», der tok hun skammelig feil for denne suger absolutt ikke.

Vi møter 16 år gamle Hazel som har kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lungene log alltid må drasse rundt på en oksygentank og slange i nesen. Om kvelden blir hun koblet til BiPAPen. Det eneste som er helt sikkert er at hun aldri skal bli frisk igjen. På et møte i en støttegruppe for barn – og ungdom som har hatt kreft treffer hun 17 år gamle Augustus, han har amputert det ene beinet som følge av benkreft.

De ble fort venner og gjennom Hazels favorittbok  En keiserlig smerte komme de stadig nærmere hverandre og snart var de kjærester selv om Hazel strittet en del i mot i begynnelsen for hun ville ikke at han skulle sitte igjen med en stor sorg etter at hun var borte.

Mamma koblet meg til en bærbar flaske og minnet meg på at jeg skulle på forelesning. «Var det han gutten som ga deg den?» spurte hun plutselig.
«Med den, mener du herpesen?»
«Veldig morsomt,» sa mamma. «Boka,Hazel. Jeg mener boka.»

Boken En keiserlig smerte handler om Anna som også er syk av kreft, hun er 6 år og bor sammen med moren sin. Denne boken er veldig viktig for Hazel og etter hvert også Augustus og en dag bestemmer de seg for å ta kontakt med forfatteren av boken…

Han bøyde seg fram og strøk meg på kinnet,og et øyeblikk trodde jeg at han kanskje ville kysse meg. Jeg stivnet, og jeg tror han merket det, for han trakk til deg hånden igjen.
«Augustus,» sa jeg. «Jeg mener det. Du trenger ikke å gjøre det.»
«Klart jeg gjør,» sa han. «Jeg har funnet ønsket mitt.»
«Herregud, du er bare best,» sa jeg.
«Jeg vedder på at du sier det til alle de guttene som finansierer utenlandsreisene dine,»svarte han.

Det er som du nok har gjettet, Hazel som er fortellerstemmen i denne romanen som er en lettlest bok, beregnet på ungdom men det går helt fint for voksne å lese den.Likte godt språket i boken og den selv-ironien karakterene hadde. Det slår meg at Hazel fremstår som en meget voksen og reflektert person for sine 16-17 år og det er nok situasjonen hun er i som får henne til å tenke litt annerledes enn tidligere,det er andre ting som føles viktigere enn det gjorde før. Men samtidig er det viktig å ikke bare tenke på at en ikke skal bli gammel, men å tenke at akkurat nå lever jeg og hva kan jeg gjøre ut av den tiden jeg har.Leve i nuet! Kan umulig ha vært en lett oppgave!Og hvordan skal en forholde seg til det å bli forelsket midt opp i det hele? Det er sterkt å lese om foreldrene som vet at de snart kommer til å miste sin  datter, moren som fotfølger datteren omtrent hvor enn hun beveger seg og faren som tar til tårene for den minste lille ting. Det var ikke fritt for at tårene trillet noen ganger, men boken er ikke bare trist for som sagt for er det en god porsjon sjarme og humor for ikke snakke om selvironi! Det ble vakkert i den grad en bok om kreftsyke ungdommer kan være vakker, men forfatteren klarte på sin unike måte å  formidle denne alvorlige historien uten at det ble (for)deprimerende å lese. Jeg har flirt, ledd og tårene har trillet. Om du bestemmer seg for å lese denne så ha lommetørkle klart. Dette var mitt aller første møte med forfatteren, og jeg møter han gjerne igjen.

Terningkast

12 kommentarer om “Bokanmeldelse: Faen ta skjebnen av John Green”

  2. Gikk noen runder med meg selv om jeg skulle lese eller ikke, men hørte så mye bra om den og da bestemte jeg meg for å lese den, så det er bare å manne….kremt….kvinne seg opp og husk kleenexen.
    En fin dag til deg også fra solfylte Bergen:-)

    Liker

  5. Nydelig omtale!:) Skal helt klart lese boken jeg også nå, synes det var litt skummelt å starte på den jeg også med tanke på at den kanskje bare kom til å være trist. Godt å høre den ikke er bare det:) Ha en fin kveld!:)

    Liker

  6. Har også fått tilsendt boken, og den står fortsatt i bohylla og venter på å bli lest. Sidetallet er høyt og temaet dystert,to faktorer som har gjort at jeg har kviet meg for å begynne på den – en tredje faktor er at jeg for tiden leser boken, «Ild» som også er litt av en blekke.

    Uansett – takk for interessant omtale : )

    Liker

  8. Ser den absolutt, men jeg håper du får sjanse til å lese den en gang og selv om det er noen sider så er det store bokstaver og det går egentlig relativt fort å lese den. Kos deg med bøkene du holder på med:-)

    Liker

  9. Bra anmeldelse! Dette var også mitt første med John Green, og jeg elsket boka. Elsket måten han fikk meg til å le og gråte, og hvordan jeg ikke klarte å legge den fra meg. Jeg syns derimot at det norske navnet på boka er forferdelig stygt og det at de ikke valgte å beholde det originale coveret er leit 😦 Hadde jeg sett den norske versjonen hadde jeg ikke plukket opp boka dessverre, håper ikke dette stopper andre; for den er fantastisk og absolutt verd å lese!

    Liker

  10. Fin anmeldelse av en bra bok, men Hazel har skjoldbruskkjertelkreft med spredning til lungene, ikke lungekreft.. Men det er jo bare en liten detalj 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar