Original tittel:Racconti romani-Engelsk tittel: Roman stories-Norsk tittel:Fortellinger fra Roma-Forfatter: Jhumpa Lahiri-Oversetter fra engelsk: Hilde Rød-Larsen,MNO-Format:Ebok-Sideantall:215-Utgitt:2022-Min utgave:2025-Kilde: lånt på Bookbites

FINE NOVELLER OM UTENFORSKAP

Indisk-amerikanske Jhumpa Lahiri er ikke en fremmed forfatter for meg for jeg har lest romanene Våtmarken,Navnebroren og novellesamlingene Fremmed jord og Lidelsens tolk av henne før, alle bøker jeg har likt veldig godt.Temaene i disse novellene er noen av de samme hun pleier å ha i bøkene sine for det handler om å balansere livet sitt mellom to verdener og kulturer. Ofte har den indiske kulturen vært representativt for den uteforståendes kultur siden det ofte har handlet om personer med indisk bakgrunn som har immigrert til amerika. Slik er det ikke denne gangen. Forfatteren tok familien med seg og flyttet til Italia(Roma) for over 10 år siden, og siden den gang har hun skrevet bøkene sine på italiensk i stedet for på engelsk. I Fortellinger fra Roma skriver hun ut i fra et italiensk perspektiv.

Novellesamlingen er delt inn i tre deler og består av ni fortellinger hvor alle går for seg i den italienske hovedstaden.
Det er novellen Grensen som åpner ballet og her blir en ferierende familie observert gjennom vaktmesterens datter og viser hvordan det preger henne når faren blir utsatt for rasistisk vold. Dette er en av novellene jeg likte aller best i samlingen.
Ps fester er en annen novelle som gjorde veldig inntrykk på meg. Den handler om et ektepar som hvert eneste år deltar på en fest som et vennepar holder. På den ene festen får mannen i dette ekteskapet øye på en utenlandsk kvinne og faller pladask for henne, men det skal gå flere år før han kommer i prat med henne. Mannen som er forfatter får tilbud om å bli med venneparet på en stor øy de eier, han som trenger ro til å skrive på en ny roman, tar i mot tilbudet. Det går fint helt til den utenlandske kvinnen dukker opp med familien sin..

Novellen Trappen er den lengste novellen i samlingen og den jeg likte aller best. Den er delt inn i seks vingetter hvor trappen med sine 128 trappetrinn er bindeleddet som «knytter» fortellingene sammen til en helhet, og opptrer nærmet som en hovedperson. Her treffer man «moren» som er hushjelp og passer andres barna mens hun selv har en sønn som bor på et annet kontinent. Her treffer vi «enken» som er livredd å gå ut når ungdommene som holder til i trappene er der, de drikker og bråker til langt på natt hver eneste natt. Vi treffer «to brødre» som er tilbake ved trappene for første gang på over førti år, og de minnes hvordan ting var før. I denne novellen er Lahiri helt mesterlig og alle de ulike personenes historie berørte meg på et eller annet vis. Og de bråkete ungdommene er et fast innslag i alle sekvensene.

Og trappen er ikke den eneste tingen som opptrer som en slags «hovedperson» for det gjør også en av leilighetene som blir nevnt.
I to ulike noveller blir det nevnt et rom nederst i en gang som er låst og ikke kan gåes inn i. I den ene novellen leier ekteparet som bor der leiligheten, mens i den andre virker det som det er ekteparet som eier leiligheten som bor der. I sistnevnte så er det tydelig at dette er et par som er i en stor sorg etter tap av et barn.

Dette var en fin samling noveller og Lahiri har et godt språk. Jeg liker temaene hun tar opp og det er fint å få et innblikk i hvordan en by som Roma eventuelt fungerer, både kulturelt og sosialt. Hun tar opp hvordan det er å måtte ta hensyn til to ulike kulturer og hvordan balansere mellom disse. Her finner man personer som føler de ikke passer inn men som likevel velger å bli værende, og personer som blir utsatt for rasistisk vold, som vi ser i novellen Pakken.

Likte veldig godt at Lahiri denne gangen har prøvd å la byen Roma, en trapp og en leilighet nærmest opptre som hovedpersoner i novellene, litt på samme måte som Natalie Sarraute alltid gjorde i sin litteratur. Nå skal jeg ikke si at Lahiri gjør det i hver eneste novelle, men med unntak av Trappen hvor hun er helt mesterlig så klarer hun det bare sånn delvis andre steder.
Dermed føler jeg som leser at engasjementet mitt uteblir i flere av novellene, nettopp fordi jeg føler ikke at jeg får taket på hovedpersonene. Jeg bryr meg rett og slett ikke om dem i den grad jeg skulle ønske og da berørte ikke historien deres meg i veldig grad. Jeg velger likevel å anbefale samlingen nettopp fordi Trappen er helt eksepsjonell i tillegg til andre gode noveller i samlingen. Dette er på ingen måte stang ut, men samtidig er jeg litt småskuffet fordi jeg vet at Lahiri kan bedre enn dette.

NOVELLESAMLINGEN ANBEFALES TIL TROSS FOR MINE ANMERKNINGER!

Forfatter

Jhumpa Lahiri er født i 1967 i London av indiske foreldre. Hun er oppvokst i New England i USA, og bor nå i Italia. Hun debuterte som forfatter med novellesamlingen Lidelsenes tolk i 1999 som hun fikk en rekke priser for, Pulitzerprisen, The PEN/ Hemingway Award og The New Yorker Debut of the Year Award. Hun har også skrevet den prisbelønte novellesamlingen  Fremmed jord og romanen  Navnebroren som også er filmatisert.  For The Lowland eller Våtmarken ble hun nominert til Man booker prize og National book award for fiction i 2013.

HILSEN BEATHE