Original tittel: Sumartungl-Norsk tittel: Sumarmåne-Forfatter: Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson-Gjendikter: Oskar Vistdal-Format: Heftet-Sideantall:70-Utgitt:2016-Min utgave:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra April forlag

NYDELIG ELEGI!

Til min store glede sparket Anita fra Artemisias verden i gang en sommerdiktsirkel tidligere i sommer, der man skulle lese en diktsamling som enten hadde sommerens letthet over seg eller handle om selve årstiden som nå er i ferd med å ta slutt. Det kunne også være om ferietid eller en reise til et annet land. Samlingen kunne også ha med drømmer og ambisjoner å gjøre. Ved flere aneledninger har jeg tatt turen til Island gjennom poesien, noe jeg har valgt å gjøre denne gangen også, gjennom diktboken Sumarmåne av Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson. Dette er hans tidene diktsamling og fra før av hadde jeg kun lest Hus med sjel og soge, en bok som anbefales på det varmeste om du ikke allerede har lest.

Sumarmåne inneholder 51 dikt og boken kan samlet sett sees på som en sørgesang, hvor jeg-et har problemer med å forholde seg til sannheten og ta den inn over seg. Samlingen begynner med titteldiktet og jeg har lyst til å dele det med deg som leser.

SUMARMÅNE

Lik skuggebiletet av ei sky
syner sumarmånen seg kveld etter kveld
og fylgjer jorda på avstand.

Sumarmånen som den nordlege natta
har stendig mindre trong for
dreg meg likevel til seg.

Sumarmåne på himmelen og ynsket
som blundar i bringa mi
får strykande bør.

Det er mange fine og vakre dikt i denne samlingen, og noen fremstår litt vemodige og småtriste. Som diktet Mangfaldig som er til minne om poeten Lise Sinclair som døde av sykdom i 2013, bare 42 år gammel. Jeg tenkte å dele kun første og siste vers, men fant ut at det var best å dele diktet i sin helhet.

Eg hugsar deg best
der på Fair Isle
i krinsen av vener og slekt
fuglane tagde ei stund
trådane som batt oss saman
var spunne av ljomar og ord
ei tryllemakt
og ekte truskapsband
som aldri skulle breste.

Over sjø og land
ut på dagens ytste rand
fòr vi sidan
lèt tankane vandre
i ynskevèr
vov ein ny vev
ein tråd av tidas gode vilje.

Gløden i smilet ditt
vemod og stø takt
når soga og songen
vart spunne saman i eit dikt
ingenting var fira på
alt stemde,
det var saka.

No gøymer eg
mange av trådane dine
bind dei til mine
eit hardtvinna minneband
mangfaldig i de ånd
du gode syster
frå Fair Isle.

Lise Sinclair er ikke den eneste poeten dikteren minnes i denne samlingen for her nevnes flere britiske poeter, blant annet Percy Bysshe Shelley som var gift med Mary Shelley og jeg har lyst til å sitere litt fra diktet Morgon ved Diktarvika og hvor handlingen er lagt til Italia.

Tårnet på den gamle kyrkja
ytst på neset i Tellaro
held enno eit vake auga med havet.

Høgt på balkongen skodar eg over
den asurblåe vika i morgensola
sjøgangen heller ulik den som var
då den unge diktaren Shelley drukna her
for eit par hundre år sidan, berre bortimot
tretti år gamal og likevel vidkjend.
I båthuset Casa Magni venta Mary
og ottast det som hende. Og sidan kom
Lord Byron, Leigh Hunt og Trewalney
og hjelpte til med bålferda i fjøra.

Her rår enno venleiken som dei alle
lèt seg lyfte av, men sorga over
diktarens død har minka med tida.
Dette hendte i juli i 1822 berre
vel eitt år etter at ein annan ung diktar
den 25 år gamle Keats tærdest opp i Roma der
bautasteinane deira står i same parken.

…. (…… )….

Jeg har ikke lest noe av disse poetene men det har jeg definitivt lyst til å gjøre noe med, jeg har jo hørt om de men ikke kommet så langt at jeg har lest noe ennå.

Diktene i samlingen spenner seg fra et par linjer til en side, og de aller fleste diktene hadde noe ved seg som jeg likte, enten det er snakk om landskap, vær og vind eller sorg og savn. Nå kan jeg dessverre ikke islandsk men jeg vil tro at gjendikteren Oskar Vistdal har gjort en god jobb med oversettelsen,uansett er det et nydelig nynorsk språk som bærer disse diktene så fint.

Diktene er ganske så tilgjengelige uten av et eventuelt budskap nødvendigvis ligger helt opp i dagen, men selv føler jeg at det ligger mye sorg og savn i (mange av) disse diktene. Ikke nødvendigvis en sorg over en person som har gått bort men sorg over en kjærlighet som svann henn, eller at livet ikke akkurat nå er helt toppers. Tenker at noen av diktene vitner om å være på leting og finne balansen mellom det gode tingene og det vonde man som menneske må gjennom i løpet av et liv.

Avslutningsvis vil jeg dele fra diktet Samordning.

Å liggje side om side
stire opp i rømda
telja stjerner
tretti, tusen og to
tindrande over heia
aldri så fjerne
likevel så nære.

Side om side kan vi sjå
desse augo kvile
på oss og blinke.
Vi lèt tida lide
ovande seint for å forstå
korleis himmelkvelven
heilt skifter farge.

Svart vert kongeblått
døkt byrjar ljosne
til ei gråblå rand tek over.
Eg legg handa mi i di
langsamt byrjar vi
side om side å svive
som klotar i same ellipse.

Det er noe helt eget med litteraturen som kommer fra Island, og ikke minst poesien som kommer derfra.
Jeg håper at flere av Sigurðssons  poesi blir oversatt til norsk, for jeg vil gjerne lese mer fra denne kanten.

DIKTBOKEN SUMARMÅNE ANBEFALES VARMT!

Forfatter

Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson er født i 1955 og er en islandsk forfatter og redaktør. Han debuterte som forfatter i 1977 med diktboken Usådde land og har siden den gang gitt ut hele 11 diktsamlinger, 1 novellesamling og 14 barnebøker. I tillegg til å skrive bøker driver han med musikk. Han har fått en del priser for arbeidet sitt. Boken Sumarmåne (2016) er forfatterens tiende diktsamling.

HILSEN BEATHE