Tittel:Ida i Italia-Forfatter: Ingrid Z.Aanestad-Format:Innbundet-Sideantall:113-Utgitt:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Oktober forlag

NYDELIG & STILLFERDIG

Med denne lille boken sparker jeg i gang bokhøsten for alvor og om den skal være med å sette standarden for hvordan resten av bokhøsten blir så er det bare å glede seg for dette var skikkelig bra. Romanen er liten i omfang men rommer utrolig mye. Til tross for at dette er Aanestads syvende roman er det mitt aller første møte med forfatterskapet, det blir garantert ikke det siste for det gav skikkelig mersmak.

Ida i Italia handler om den femten år gamle Ida som ikke helt finner sin plass, verken hjemme eller på skolen blant skolevenninner. Når sant skal sies finner hun seg ikke helt hjemme i sin egen kropp heller, som på henne føles kantete og rar. Det er tydelig at dette er en jente som har et heller dårlig selvbilde, noe som kanskje er vanlig på den alderen. Og allerede på første de første linjene i romanen er redningen der.
Nokon seier at det har flytta inn ei ny kvinne i nabolaget. Ein bilethoggar, seier dei. Eg trur det er ei redning. Eg har allereie begynt å oppsøkja dei få kunstnarane som finst i nærleiken. Eg spør dei kva kunst er.

Nabokvinnen heter Sofia og har en liten sønn, Sofia har bodd mange år i Italia og utdannet seg der.
Jeg skal ikke si besatt men Ida blir veldig opptatt av Sofia, og oppsøker henne hjemme. Hun får være med i studioet hennes og Sofia lar henne hjelpe til med en skulptur hun har begynt på. Det oppstår et vennskap mellom Sofia og Ida, og hun sitter gjerne barnevakt for den lille sønnen hennes når hun skal ut med mannen sin. På vårparten skal Sofia og familien hennes reise til Italia og Ida ordner det slik at hun får være med.

Store deler av romanen går for seg nettopp i Italia hvor vi følger Idas reise for å finne ut av hvem hun er og hvor hennes plass i denne verden er. Aanestad gir sanselige beskrivelser av kulinariske opplevelser, kultur og kunstopplevelser de opplever der, det er nærmest som jeg kjenner de ulike duftene som beskrives stige opp fra boksidene. Kanskje noe klisjèaktig sagt men sånn opplevdes det. Sofia virker å være en god støtte for Ida og forstår og ser henne på måter ingen andre har gjort før, likevel sitter jeg med et lite ubehag mens jeg leser fordi jeg er redd Sofia skal få litt vel mye innflytelse på henne….for det er kun Ida selv som kan definere hvem hun er.
Det handler også om å godta og akseptere det som er uferdig, og i romanen er en skulptur Ida har laget et godt bilde på det. At det som ennå ikke er ferdig formet kan være vel så vakkert. Jeg har lyst til å sitere litt fra boken som også tar opp dette.
Kråkene samlar seg i den vesle skoglynga ved huset vårt i skumringa. Eg begynner å forstå at eg har hatt ein barndom, at barndommen min var dette huset, desse menneska, kva dei lærte meg, måten dei var glade i meg på utan å seie det. Eg har ikkje blitt den eg vil vera, ikkje enno, men det er ikkje deira feil. Eg har ein jobb å gjera.

For en nydelig og sår roman dette var! Jeg skal være forsiktig med å kalle bøker en perle men tenker at det er den perfekte beskrivelsen av denne lille romanen som rommer så utrolig mye. Romanen er skrevet i et nydelig nynorsk språk og forfatteren gir gode og troverdige bilder av en jente som prøver å finne seg til rette, både i sin egen kropp og i verden ellers. Til tider er det veldig sårt og jeg som leser får innimellom de små hintene om noe ubehagelig, særlig det som går på Idas relasjon til Sofia. Romanen er stillferdig og vakker, noe som jeg forstår er et kjennetegn for hvordan Aanestad skriver, derfor er dette en forfatter jeg må lese mer av fremover. En slags dannelsesreise med mat, kunst i Italia, det kan nesten ikke bli bedre enn det.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Ingrid Z. Aanestad er født i 1983 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2006 med romanen I dag er ein fin dag, og har siden den gang skrevet en rekke romaner samt to essaybøker. Ida i Italia (2024) er forfatterens syvende roman.

HILSEN BEATHE