Tittel:Skeive ikoner-Forfatter: Bjørn Hatterud & Caroline Ugelstad Elnæs-Fotograf:Fin Serck-Hansen- Format:Innbundet-Sidantall:285 -Utgitt:2022-Forlag: Pitch-Kilde: Kjøpt

FANTASTISKE IKONER

Boken Skeive ikoner ble til etter at fotograf Fin Serck-Hansen traff en gammel kjenning på London pub i Oslo. Det slo ham at denne personen, dette ikonet som han kalte ham ikke hadde vært avbildet noen steder på flere tiår,så han fikk et behov for å dokumentere de gamle skeive ikonene mens de fremdeles var i livet. Han kontaktet Bjørn Hatterud (forfatteren bak Mjøsa rundt med mor og Blokka på Bjerke) og Caroline Ugelstad Elnæs og tilsammen har de laget denne fantastiske boken. Prosjektet deres ble ganske så omfattende etter hvert for det finnes mange flere skeive ikoner her i Norge enn det som fikk plass i denne boken som består av 29 generasjonsportretter som hver har sin interessante og fantastiske historie. Her forteller de om hvordan det var å være homofil på en tid da dette var ulovlig og hvordan det var å bli hetset og hatet fordi de elsker en av samme kjønn. Og hvordan de har opplevd eventuell endringer i synet på homofile i årene som har gått siden de selv var unge.

Jeg skal på ingen måte komme innom alle 29, men jeg har plukket ut noen av dem som jeg vil se litt nærmere på i dette innlegget.

Sven Johannessønn Henriksen er skuespiller,dramatiker,samfunnsdebattant og han har skrevet en roman som heter Pappas lille gutt, jeg har ikke lest den men skal sette den opp på listen for den har jeg lyst til å få med meg.
Han forteller en sterk historie,de første årene av livet hans bodde de i nordnorge og selv om faren var av kystsameslekt ble aldri den samiske kulturen en del av oppveksten. Faren var sjømann på denne tiden. De flyttet ganske snart sørover og familien ble etter hvert medlem av Jehovas vitner. Sven var bare syv år gammel første gangen faren slo ham helt til han besvimte. Når han var rundt åtte år gammel merket han at han hadde en dragning mot menn. Jeg har lyst til å sitere noe fra en opplevelse han hadde som ung på 70-tallet.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg beinfløy fra gjengene som sto oppe i gata ved Metropol og ventet på oss for å gi oss bank. Ikke engang politiet var på vår side,der det sto gjenger oppe på Egertorget og ventet på oss da vi sneik oss gjennom gatene på vei til T-banen. Vi ble overfalt så blodet spruta og tennene spratt. Jeg husker en natt jeg løp blødende og forslått mot en politibil på Karl Johan og ble avvist med at politimannen sa: «Bli et mannfolk,så slipper du det der!»

Jeg vil håpe og tro at politiet er mer imøtekommende nå i 2023 enn det de var på 70-tallet!

Lill-Ann Chepstow-Lusty er fotokunstner, halvt norsk og halvt britisk. Hun virker å være en fargerik person.
Hun liker etternavnet sitt veldig godt fordi det er et resultat av utenomekteskapelig sex på en galoppbane og jeg siterer: Farfar het Lusty til etternavn og hadde en affære med farmor på Chepstow veddeløsbane. Ettersom kona hans fikk barn omtrent samtidig som bestemor fikk far, så het de ektefødte barna Lusty mens faren min ble en Chepstow-Lusty. Det var for å skille barna fra hverandre.

Hun opplevde sin aller første forelskelse som 12-åring når hun ble forelsket i gymlæreren sin, Miss Bird. Historien om Lill-Ann var veldig interessant og det virker som hun har opplevd mye, men grunnen for at jeg tok med henne var at jeg ville dele et sitat med dere. Hun søkte på fotolinjen på en skole til tross for at det var opplest og vedtatt i familien av hun var talentløs som fotograf.

Jeg kuttet av hoder og holdt fingeren foran linsa. Jeg fikk ikke lån kameraet deres en gang, for foreldrene mine mente at det var bortkastet film. Likevel slo søknaden til fotolinja overraskende nok til. Jeg ble innkalt til audition,med en jury som jeg skulle presenter fotografiene mine for. Der møtte jeg opp med mors og fars feriefotografier,stjålet fra albumer hjemme. Jeg ga mitt livs performance, der jeg la ut og analyserte og løy til jeg begynte å le av meg selv. Jeg ble èn av åtte dom kom inn på fotolinja det året. Et av jurymedlemmene sa senere at han hadde gjennomskuet meg. Samtidig sa han at man kan trene en apekatt til å ta bilder, men ingen kan trenes opp til å lyve sånn som jeg hadde gjort. Han mente derfor at jeg var et naturtalent verdt en skoleplass. Paradokset var at jeg var en av dem i klassen som klarte seg best, og jeg ble antatt på ordentlige utstillinger allerede som student.

Med tanke på at hun i dag er en prisbelønt og svært anerkjent fotograf så var det nok ikke så dumt at hun fikk plass, tross alt.

Som ung likte hun å bryte grenser,noe hun i godt voken alder har fortsatt med og et av de seneste prosjektene hennes er å dokumentere det som er igjen av den britiske tradisjonen av trannies (menn som har et lidenskapelig behov for å kle seg i kvinneklær)

Gerd Brantenberg er en forfatter og feminist som har kjempet både kvinnekamp og homokamp. Hun har skrevet romaner som Opp alle jordens homofile og Eaglias døtre. Gerd kjempet lenge med følelsene sine når hun oppdaget at hun likte kvinner. På henne virket det som en fryktelig belastning å skulle tilhøre en liten og heller merkelig minoritet. Hun trodde også at hun var nødt til å dra til Paris og kle seg ut som en mann og dra på lugubre barer. Hun nevner at det er foretatt en massiv sensurering av homofilt og lesbisk stoff for det kommer fremdeles fram at personer vi trodde var heterofile viser seg å være homofile og hun nevner Anne frank, Simone de Beauvoir og Selma Lagerlöf i denne forbindelse. Det finnes forøvrig en dokumentar om sistnevnte på NRK-TV som anbefales, jeg er såvidt i gang.

Jeg kan nesten ikke skrive om denne boken uten å nevne Kim friele men aller først må jeg si et par ord om en favoritt hos meg.

Brita Møystad Engeseth er en kjent tv-ansikt fra 1990-og 2000-tallet. I tillegg har hun vært spaltist,kommentator,journalist, redaktør og nestleder i Landsforeningen for lesbiske og homofile(LLH)

Kan egentlig ikke svare på hvorfor men jeg har digget denne damen siden hun var programleder for realityserien Big Brother i 2005.

Hun har i likhet med mange andre opplevd skremmende eller dramatiske situasjoner fordi hun er åpen om at hun er lesbisk. Hun nevner en episode fra Bergen under en Gullrute-sending hvor hun ble møtt av en gjeng menn som kom mot henne, omtrent som en «vegg» og de slengte drit som «flatbanker» etter henne. Hun opplevde situasjonen som såpass skremmende at løp tilbake til hotellet.

Kim Friele kjenner de fleste til for hun er den mest markante pioneren i norsk homohistorie. Hun var en sentral person i både avkriminaliseringen og friskmeldingen av homofile. Forfatter Caroline snakket med Kim på telefonen et par uker før Kim gikk bort i 2021. Hun var først gift med en mann, Ole Friele, men når hun ringte til moren for å fortelle at hun skulle skilles fordi hun var homoseksuell, tok moren henne med til psykolog i et håp om at de kunne finne en medisinsk grunn for denne innbilningen. Legen ba moren om å glede seg over at hun hadde en sunn,frisk og livsglad datter.
Tidligere i sommer ble Kim Frieles plass åpnet her i Bergen og neste uke skal jeg til byen og ta plassen nærmere i øyesyn.

Dette var et helt tilfeldig utvalg av de som var med i denne boken, mange av historiene var både vonde og sterke å lese om, mens andre igjen har ikke møtt like massiv motgang som andre. Det var for meg mange ukjente personer mens andre hadde jeg hørt om eller kjente til. Alle har sin egen unike historie og her får vi blant annet en historie hvor to menn og en kvinne får et barn i lag og hvor den ene av fedrene ikke fikk adoptere datteren, noe som kunne fått konsekvenser om partneren eller barnets mor falt fra. Han kunne ha risikert å miste omsorgen for datteren. Jeg håper at reglene er mer oppdaterte nå enn det de var den gangen.

Denne boken var en skikkelig skatt, og jeg likte utvalget av personer som var med. Boken inneholder også en del fine og fargerike fotografier. Om du er nysgjerrig på hvilke andre personer som er med i denne viktige boken så ligger alle navnene i stikkordregisteret under.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Forfatterne

Bjørn Hatterud er født i 1977 og er en norsk kulturskribent,kunstkritiker,musiker og forfatter. Han debuterte som forfatter i 2018 med boken Mot normalt, siden fulgte Mjøsa rundt med mor i 2020 og Blokka på Bjerke i 2023.

Caroline Ugelstad Elnæs er født i 1995 og er en norsk forfatter.Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun har i tillegg en bachelor i kunsthistorie.
 Hun debuterte som forfatter med boken Yoona i 2019.

HILSEN BEATHE