Forlag: Samlaget
Tittel: Darwins Sporvar
Forfatter: Marit Kaldhol
Format: Ebok
Sideantall: 99 /148
Utgitt: 2012
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Ebokbib

 

 

 

 

 

 
 

Forfatter

 

Marit Kaldhol  er født i 1955 i Ålesund og en en norsk forfatter og lyriker. Hun er utdannet lærer og har undervist i både grunnskolen og videregående.Hun debuterte i 1983 med diktsamlingen Lattermilde laken, og har senere gitt ut både barnebøker,lyrikk, noveller og romaner.

 

 

 

 

 

 

 

I forbindelse med bokbloggerprisen samleses det og denne måneden er det Marit Kaldhols bok fra i fjor som leses, jeg hadde i utgangspunktet tenkt å lese Det skulle være sol, vi skulle reise til Lôdz, men i stedet har det blitt to andre bøker av forfatteren i stedet. Forrige uke leste jeg Søkeord: Ayotzintli, denne uken ble det Darwins sporvar etter å ha lest Gros omtale av den i går.

Darwins sporvar har et veldig sårt tema for den handler nemlig om Sally som blir sviktet av sin egen mor. og når vi møter henne i begynnelsen av boken sitter hun ved sin mors dødsleie. Det virker ikke som hun egentlig har lyst til å være der og skulle vel helst sett at moren ikke tok kontakt i det  hele tatt. For hvorfor hadde ikke moren tatt kontakt mens hun fremdeles var frisk? Hun innser mens hun sitter der at hun slett ikke kjenner moren. Hun begynner å tenke tilbake til barndommen når de pleide å reise rundt i forbindelse med morens jobb.

Du presser deg på meg, du og døden din. Det rotnande livet ditt. Ein muggflekk som veks over tankane mine. Du ligg på det kvite lakenet, du veg så lite. Døden er eit stramt laken, ikkje eit ord slepper det frå seg. Ikkje ein draum, ikkje ein doggdrope.
Kva vil du meg? Du dør så langsomt.

S. 6

I kursiv får vi morens fortelling og sakte men sikkert kommer det frem at moren heller ikke har hatt det helt enkelt. Hun elsker en mann som ikke vil ha henne og føler seg veldig sviktet av ham. Hun velger en annen mann fordi hun ikke lenger orker å vente på han andre. Men likevel velger hun å svikte sin egen datter, sitt eget kjøtt og blod. Jeg fikk ingen medfølelse for moren og kan ikke med min beste vilje fatte og begripe at det går an å forlate sitt eget barn for en mann. Morens tanker er i tillegg til kursiv satt opp som dikt mens Sallys tilbakeblikk er skrevet som en roman.

 

Du kjem inn døra, står her
Skuggen din
Handa di tar på meg

Hundane grisa til alt
Streifa gatelangs, gule i pelsen

Det er så mykje eg skulle sagt deg

S. 75

En god del av boken tar for seg tiden når Sally bor med Samuel, om hvordan han tok seg av henne på en måte slik som moren skulle gjort. Jeg undret meg på om han kunne være faren hennes? Det kommer vel ikke direkte frem men jeg tenker at det kan være en mulig for det. Det var sårt å lese om hvordan Sally, som er 13 år når moren plutselig forlater henne, går og venter på at moren skal komme tilbake, inntil hun en dag innser at moren ikke kommer tilbake.

Selv om forfatteren ofte tar opp såre tema i bøkene sine så blir fortellingene hennes vakre fordi hun har et så fantastisk poetisk og vakkert språk. Likevel er det gripende lesing og tårene var aldri langt unna.
Det henvises en del til litteraturen i denne boken og blant annet til Federico Garcia Lorca, en spansk poet og dramtiker som ble drept under den spanske borgerkrigen fordi han var homofil. Han fikk jeg lyst til å finne ut mer om.
Jeg syntes det er fint at forfatteren tar opp slike tema, og selv om det er vondt og sårt å lese om barn som blir sviktet av sine foreldre så er det noe mange barn opplever. Derfor er det viktig at slike tema blir tatt opp. Jeg likte boken veldig godt og er klar for en ny Kaldhol bok når det måtte være.
Anbefales!

 

HILSEN BEATHE