Når forlaget i forrige uke la ut litt informasjon og et bilde av denne boken var jeg ikke snau med å sende de en mail, for denne boken ville jeg gjerne lese. Jeg fikk tilsendt en Pdf-fil og satte i gang med å lese med det samme.

Owitas hage handler først og fremst om et uventet vennskap mellom to mennesker som begge er i 50 årene og gift på hver sin kant. Carol og Dick har vært gift i mange år, ingen av dem har noensinne vært interessert i hagearbeid og det er trygt å si at de har en av de styggeste hagene i hele nabolaget. Sarah, en av naboene deres som jobber på et hagesenter har en av de nydeligste hagene Carol noensinne hadde sett, og hun har en gartner til å hjelpe seg.

Giles Owita er opprinnelig fra Kenya, men han og kona, Bienta hadde for flere år siden flyttet til USA for å starte et bedre liv for seg og barna. De har begge gode utdannelser fra hjemlandet men opplever å ikke få like gode jobber i statene og må ha både to og tre jobber for å få endene til å møtes. Owita har dr. Philos i hagekultur og har hatt oppdrag på regjeringen i hjemlandet. I USA tar han oppdrag for de som spør.

 Carol får det plutselig for det for seg at hun vil røske litt opp i hagen og hun ansetter Giles Owita til å hjelpe seg, og dette skal bli starten på et nært vennskap og det skal endre livet til dem begge to.

Men det var èn ting til vi måtte snake om noe vi måtte finne en løsning på. Jeg snudde meg mot ham. «Kan du være så snill å kalle meg Carol? Fra Wall høres så formelt ut.»
«Er det det du foretrekker?»
«Ja, det gjør jeg virkelig. Du kan kalle meg Carol, og så sier jeg Giles til deg. «
Giles  smilte og så forbi meg, og det var da jeg forstod at han aldri kom  til å kalle meg Carol, på samme måte som han aldri kom til å se meg inn i øynene. På samme måte som jeg aldri kom til å kle meg naken og strene nedover veien. Slike ting ble bare ikke gjort i våre kulturer.

Nå handler ikke denne boken bare om hagestell og navn på ulike blomster, det er mye sykdom her også. Carol har vært syk helt fra hun var liten og får tilbakefall som voksen. Vi får et tilbakeblikk fra barndommen hennes og et valg foreldrene tok fikk dramatiske følger for Carol.
Owitas på sin side har sine ting å stri med, men de vil ikke jeg komme inn på her for jeg har ikke lyst til å fortelle for mye av handlingen.

(….) Jeg har vært bekymret for sønnene mine og engstet meg for at de kan ha arvet denne forstyrrelsen. hjelpe meg som moren min sørget. Jeg kan huske hvordan hun jamret og falt over de livløse kroppene. Det var umulig å trøste henne. De var noen fantastiske, livlige brødre og venner. Jeg fikk ikke tid til å si adjø. Vi trodde vi skulle få beholde dem, men som øyboerne sa, virket det som om de bare hadde vært på besøk når alt kom til alt. De «dro tilbake».
«Dro tilbake? Det var en vakker måte å si det på, det virker nesten trøstende.

Dette var en lettlest og fin debut, den har et enkelt språk og jeg ble grepet av de ulike karakterenes skjebner, og  har flirt godt av Carol for hun har en egen måte å «tråkke i salaten på» og jeg har grått mine modige tårer underveis. Forfatteren har vært flink til å få frem det gryende vennskapet mellom henne og Giles, samt den usikkerheten som naturlig nok følger med når man får en alvorlig sykdom.  Hvor mye og hva skal man fortelle til venner og familie? Vil mannen min syntes jeg er like attraktiv som før eller er han lei den syke kroppen min og har mest lyst til å finne seg en ung og frisk kvinne? Ja, spørsmålene og tankene som dukker opp er nok mange. Jeg tror kanskje at man blir flinkere til å se de små tingene og de som virkelig betyr noe, og setter pris på dem.
 Jeg la fort merke til de fine navnene de ulike kapitlene hadde fått, hør bare her: Hageengelen, Spesielt vakre er asaleaene, En rose mellom to tornebusker, Hver hage sin blomst,Liljene på marken.
Boken er basert på en sann historie, forfatterens egen historie og det gjør naturlig nok inntrykk.
Anbefales!

På dette klippet prater forfatteren om boken og vi får et lite glimt av Giles Owita.