Forlag: Gyldendal
Tittel: Disse øyeblikk
Forfatter: Herbjørg Wassmo
Format: Innbundet
Sideantall: 372
Utgitt: 2013
Utfordring: 100+ bøker på 1 år,Samlesing BBP 2013
Kilde: Lese- eksemplar

Forfatter

Herbjørg Margretha Wassmo trenger vel egentlig ikke noen nærmere presentasjon men hun er altså født i 1942 på Myre i Øksnes og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med Huset med den blinde glassveranda og siden kom det mange romaner og andre litterære verk.
Hun er en av Norges mest solgte forfattere.

GRIPENDE WASSMO

 Jeg har hatt mitt aller første møte med forfatterskapet til Wassmo det er nesten litt flaut å si det men sånn er det altså. Jeg kjøpte min aller første Wassmo-bok for noen år siden, Wassmos beste, men den har blitt liggende urørt i hyllen siden.

Da jeg så intervjuet med henne på Skavlan for en tid tilbake ble jeg veldig fascinert av denne eldre kvinnen for hun fremsto som en utrolig sterk kvinne,men kanskje også litt bitter? Uansett så fikk jeg sansen for henne.
Den siste boken hennes Disse øyeblikk har jeg lest sammen med andre bokbloggere  nå i april fordi den er nominert til Bokbloggerprisen 2013 som skal gis ut i september for aller første gang.
Boken er en selvbiografi som tar for seg forfatterens liv fra hun er en ganske ung jente og frem til hun er en godt voksen kvinne og ikke minst en etablert kunstner.

Hun blir mor i ung alder til en liten gutt, som blir igjen hos moren når hun drar avgårde for å gå på skole, men konsentrasjonsvansker og søvnproblemer gjør at hun ikke klarer å fullføre. Hun reiser hjem igjen og begynner senere på lærerskolen i stedet.

Senere gifter hun seg med ungdomskjæresten sin og sammen får de en jente. Man kan trygt si at hun ikke får det særlig godt i det ekteskapet, han tar ikke henne på alvor, drikken en del og er utro.
Hun har hele tiden en drøm om å få tekstene sine utgitt og sender avgårde materiale til forlag, og hun gir snart ut en diktsamling og etterhvert også en roman.
Mannen får etterhvert mer troen på henne og bygger en skrivestue til henne, men gleden skal ikke vare lenge for han liker slett ikke at hun reiser vekk på seminarer eller lignende.

Hun fremstår som sagt som en sterk kvinne og jeg undrer meg på hva som får henne til å bli værende hos ham i alle disse årene når han behandler henne som han gjorde. Hadde det vært meg hadde jeg reist for lenge siden og ikke ventet til han gjorde det.

Det er ikke bare mannen og etterhvert eksmannen hun hadde et anstrengt forhold til, hun ble utsatt for overgrep som liten av sin egen far og var i mange år redd ham. Ville ikke være i samme rom som ham og i hvert fall ikke alene. Forholdet til moren virket heller ikke til å være av de beste og hun konfronterte aldri moren om det som faren hadde gjort mot henne. Fikk aldri spurt henne om hun visste.

På meg virket det som om folk rundt henne hadde tungt for å akseptere at hun gikk sine egne veier, både folk i nærmeste familie og andre rundt henne.

Hun streifer i fjellet med farmors gener og ser på multekart og lyng i skiftende skygge og lys. Hun dukker seg i en fjellkulp og bruker sola som håndkle mens hun  nører bål og får kjelen på kok. Skjærer brødskalk og ost med tollekniv. Hun fikk den av mannen til jul. Viste hun ham glede da hun fikk den? Visste han at hun kom til å skape seg om? Om ettermiddagen tar hun imot regndråper. De sildrer mellom brystene og gjør hårfletten tung. Legger seg over skuldrene og vil henne vel, tross alt. Ensomhet er ikke farlig. Bare du er alene.

Det første som slår meg når jeg leste denne boken er at jeg har gått glipp av mye ved å ikke lese de andre bøkene hennes og det er heldigvis enkelt å få gjort noe med. Når det er sagt så brukte jeg lang tid å komme inn i denne boken og de første sidene følte jeg gikk veldig tregt, men så tok den seg veldig opp og det ble vanskelig å legge den fra seg. For et fantastisk språk denne damen har og for et fortellertalent. Det som er spesielt her er at hun ikke forteller navnet på noen av de hun forteller om med unntak av et par, og hun omtaler seg i tredje-person. Hvorfor forfatteren har gjort det slik er ikke godt å si, kanskje for å skape en avstand? Uansett så fungerer det som bare det her selv om jeg måtte holde tungen beint i munnen( eller holde tungen i rett munn som jeg pleier å si ) til å begynne med for da var det ikke like lett og vite hvem hun egentlig snakket om.

Disse øyeblikk består av korte og lengre sekvenser fra forfatterens liv, små øyeblikk som har blitt sydd sammen til en roman, en helhet. Jeg har blitt forundret, forbanna og rørt underveis på denne reisen gjennom livet hennes. Forbanna fordi hun ikke var tydelig nok ovenfor mannen sin, og at hun aldri snakket med moren om det som skjedde med henne, men kanskje det er et tegn på hennes styrke og ikke hennes svakhet, det er ikke godt å si.
Det som derimot er godt å si er at jeg definitivt ikke har lest min siste Wassmo-bok for selv om det var til tider dyster lesing så har jeg ikke blitt skremt fra å lese mer, for dette var en fantastisk,gripende og sterk roman.

Det har blitt skrevet mange gode omtaler av denne boken og en samling av disse finner du her.