Smakebit på Søndag: Det høyeste kortet

Vet ikke om dette var tidenes raskeste snuoperasjon men jeg har etter noen ekstra runder i tenkeboksen bestemt meg for å fortsette med bloggingen likevel og beklager maset mitt de siste dagene. Igjen tusen takk for de fine meldingene jeg har fått de siste dagene, det setter jeg utrolig pris på, dere er en fin gjeng og jeg håper dere har lyst til å følge meg videre.Men nå er det på tide å snakke om det jeg egentlig skulle, nemlig ukens smakebit som er en ukentlig spalte fra Mari og bloggen flukten fra virkeligheten. Hun er sikker på at hun nærmer seg 200 innlegg med smakebiter på søndagene og spør om vi er lei, NEI; Mari, vi er ikke lei og går gjerne for 200 til. Dette er min 81. gang med smakebiter.

Boken jeg skal dele en smakebit med dere fra i dag ble jeg oppmerksom på ved en tilfeldighet for litt over en uke siden og «kosekrim fra Toscana» kunne jeg ikke si nei til.
Forfatteren har skrevet flere bøker, men det har ikke lykkes meg å finne ut om flere av bøkene hans er oversatt til norsk ennå.

Om boken
En luksusvilla i den døsige badebyen Pineto i Toscana blir solgt til spottpris. Hendelsen kunne forblitt en kuriositet, hadde det ikke vært for de fire geskjeftige pensjonistene som fordriver dagene ved stambordet i den lokale baren. Når de ikke fordyper seg i egne helseproblemer, sladrer de om lokale forhold og løser forbrytelser over dagens amaro. For ble ikke huseieren myrdet, mon tro? Mot sin vilje blir bareieren, den førti år gamle Massimo, dratt inn i gamlingenes spekulasjoner. Han har én egenskap som skiller ham fra de andre: en utmerket intuisjon som omformer landsbysladderet til etterforskning – akkurat som i de klassiske detektivfortellingene. 

Jeg begynte på denne boken i går kveld etter en sen venninnekveld (som resulterte i at jeg kom ned på at jeg vil fortsette med bloggingen) så jeg har ikke kommet så veldig langt avgårde  ennå men boken er på under 200 sider så jeg regner ikke med at  det tar lange stunden å få lest den ferdig. Smakebiten er hentet fra side 35

Klokken var omtrent fire, og byen var langsomt i ferd med å våkne etter middagsluren. Junisolen begynte så smått å bli trett etter en lengre hetebølge og så nå ut til å vurdere om den skulle ta en liten pause. I mellomtiden, likeglade med varmen takket være den vennen de hadde i skyggen fra almetreet, var Massimo og de fire tilårskomne sliterne av stolseter i ferd  med å trenge dypere inn i Foresti-saken. Tiziana hadde faktisk gjeninntatt sin fulle stilling, og allerede fra klokken tre den ettermiddagen hadde bardisken vært hennes domene. Jo visst, hadde hun begynt med å flytte på saker og ting,sukkerbøsser og askebegre, og plassere dem på linje etter mystiske og utpreget kvinnelige begreper om symmetri; men denne dagen ble Tiziana tilgitt hva hun enn måtte finne på. 

Så,mens rødtoppen tok seg av de få kundene denne tidlige ettermiddagen, lyttet Massimo  og de tre gamlingene til Del Tacca som, i egenskap av femtekolonist i kommuneadministrasjonen, foredro om hvordan Foresti var kommet til å bli eneste rettmessige eier av Villa del Chiostro.

30 kommentarer om “Smakebit på Søndag: Det høyeste kortet”

  1. for en fantastisk flott nyhet !!!! er veldig glad for at du har bestemt deg for å fortsette likevel 😀 hoohooo 😀

    denne boken er totalt ukjent for meg, og den virker helt i min gate, så det blir en tur på norli snart 😉

    Liker

  2. For en elegant snuoperasjon, dette kan jeg like. Sene venninnekvelder er god medisin for det meste 🙂 Kjempefin smakebit, tar gjerne turen tilbake til Italia 🙂

    Liker

  4. Jeg er veldig glad for at du fortsetter med blogging igjen Beathe, som jeg har hatt inntrykk av at du for det meste har hatt stor glede av.:) Men ved å ta det roligere, senke lista, ta pauser og tenkebokser, så blir det nok bedre skal du se..:) Og gode venninnekvelder er bare god medisin mot det meste.:)
    Ønsker deg en fin dag- og boka di fra Toscana frister.. som alt fra dette landet gjør..:)

    Liker

  7. Veldig bra at du har ombestemt deg. En bok fra et miljø der det er greit med en middagslur og under 200 sider. Høres bra ut. Takk for boktips.

    Liker

  12. Joda,jeg gjør jo det! Det er veldig givende å holde på med og det er jo nesten jobben min dette mens jeg går hjemme om dagene. Ingenting er som venninners perspektiv på ting og får en til å se på ting med litt andre øyne,det gjør seg det. Ha en fin ettermiddag,Anita:)

    Liker

  17. Jeg er veldig, veldig glad du fortsetter. Jeg har tenkt på deg og bloggen din de siste dagene og tenkt at jeg virkelig kom til å savne deg!
    Dette hørtes ut som en bok for meg så den havner rett på leselisten. Jeg liker skikkelig gammeldagse detektivfortellinger og har ingenting mot Toscana heller 🙂
    Ønsker deg en fin søndag!

    Liker

  30. Boken var fornøyelig lesing,men det kan virke som det er en del av en serie og jeg leste ikke første bok for å si det sånn…. jeg får finne ut av det. En fin kveld Astrid terese:)

    Liker

Legg igjen en kommentar