Forlag: Arneberg
Original tittel: Light Years
Norsk tittel: Lysår
Forfatter: James Salter
Oversetter: Eve – Marie Lund, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 404
Utgitt: 2013 (for første gang i 1975)
Utfordring: 100 bøker på 1 år.
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

James Salter ble født i 1925 i New York City, han har vært offiser og pilot i United states air force men sluttet i 1957 etter å ha hatt stor suksess med sin aller første bok The Hunters. Han har skrevet en rekke bøker og han har mottatt en rekke litterære priser for sine arbeider.
Lysår er hans aller første roman som er oversatt til norsk.

I denne svært så poetiske og noe spesielle romanen treffer vi hovedpersonene Nerda og Viri Berland, de er gift og har to barn. Utad er de det perfekte paret som alle misunner. Hun er hjemmeværende og meget vakker, mens Viri jobber som  arkitekt. De har to jenter som alle forguder. Handlingen er lagt til Hudson-elven like utenfor New York city på slutten av 50-tallet,det vil si at den begynner der når de ennå er småbarnsforeldre og vi følger dem omtrent 20 år frem i tid.

Det går ikke så langt tid før vi aner at ikke alt er som det skal i den «perfekte» familien hvor festlige    middager for gode venner ofte står på programmet og hvor intet er overlagt til tilfeldighetene. De er glade i hverandre men likevel har de begge sine «svin» på skogen, og vi blir vitne til at de sakte men sikkert glir mer og mer fra hverandre. Forfatteren beskriver livet slik det ofte er og minner oss på at det er slett ikke alltid at livet blir akkurat slik vi drømmer om.

Livet er vær. Livet er måltider. Lunsjer på en blårutet duk det er sølt salt på. Lukten av tobakk. Brie,gule epler, kniver med treskaft.

og

Barn er vår avling,våre åkrer, vår jord. De er fugler som slippes løs i mørket. De er feil som gjøres på nytt. Likevel er de den eneste kilden til liv som er mer vellykket, mer innsiktsfullt enn vårt eget. På en eller annen måte vil de gjøre noe, ta et skritt videre, de kommer til å se toppen. Vi tror på det, på det strålende lyset som strømmer fra fremtiden,fra dager vi ikke skal se.

Dette kan jeg trygt si er den mest poetiske romanen jeg noen gang har lest og jeg likte den godt,når det er sagt så var der flere ganger jeg måtte lese ting opp igjen for å få med meg poenget.Til tider var den litt tung å komme gjennom blant annet på grunn av språket og at den hoppet litt innimellom uten noe forvarsel for så å hoppe tilbake igjen like fort,dette bidro til at det ble litt forstyrrelser i lesingen. Etter hvert som en kom inn i det så fløt det bedre og dette er heller ikke en bok du kan haste gjennom for den er langsom og må leses sakte. Romanen tar ikke bare opp relasjoner ektefeller imellom men også forholdet mellom foreldre og barn og relasjoner mennesker i mellom på godt og vondt.
Som nevnt så likte jeg veldig godt det poetiske og vakre språket i boken,men det er et lite men her for jeg skulle ønske at jeg kunne kommet litt mer under huden på karakterene i boken og da særlig Nerda,det var noe jeg savnet underveis mens jeg leste, men likevel så var det flere ting som en kunne kjenne seg igjen i og måten  forfatteren skildrer både personer, landskap og de ulike årstidene alene gjør det verd å lese denne boken.

Anbefales!