Forlag: Pax
Original tittel: The Healing

Litt om forfatteren

Jonathan Odell er født og oppvokst i Mississippi i en by som var preget av rasisme.
Helbredelsen er forfatterens andre roman, den første het  The wiew from Delphi og kom ut i 2005. Han har mastergrad i Psykologi.

EN VELSKREVET OPPVEKSTROMAN FRA SØRSTATENE

Når romanen starter befinner vi oss i sørstatene i 1933 og Gran Gran,en tidligere slave som har jobbet i mange år som blant annet jordmor, får besøk av en syk kvinne som har med seg et lite barn,Violet. Gran Gran klarer ikke å redde kvinnen og i dagene som fulgte stelte hun med det lille barnet som lå helt utmattet og urørlig i sengen helt ute av stand til å snakke. Mens Gran Gran ventet på at den lille jenta skulle komme seg etter sjokket ved å ha mistet moren, begynte hun å fortelle sin historie.
Deretter blir vi tatt med tilbake til 1847 og Granada er bare noen dager gammel. Ella,en ung slavekvinne blir en natt tilkalt til hovedhuset på plantasjen etter at husets frue, Amanda Satterfield, har sendt bud på henne og hennes nyfødte barn. Amanda Satterfield, har mistet sin eneste datter til koleraen og i sin dype sorg og fortvilelse over tapet krevde hun at Ella skulle gi sitt barn til fruen. Slik går det til at Granada vokste opp i hovedhuset og ble oppdradd av husets frue og kledd opp i den avdøde datterens klær. Hun lærte seg de hvites manerer og hennes største frykt var at hennes virkelige mor skulle gjøre krav på henne og at hun måtte jobbe ute i sumpen sammen med de andre slavene fra slavekvarteret.
I 1860, når Granada er 13 år bryter det ut en sykdom på den store plantasjen og mange av slavene stryker med og plantasjeieren henter en klok gammel kone, Polly Shine, som kan helbrede folk. Hun ser også ting og hun ser at Granada innehar de samme evnene som henne selv og ganske så snart må Granada flytte ut av hovedhuset og inn på sykestua til Polly, noe hun overhodet ikke synes noe om til å begynne med.Det skal vise seg at Polly Shine skal komme til å bety mye mer for Granada enn hun vil vedkjenne seg.

Med Polly Shine på plass blir det helt andre boller på plantasjen og selv om de får mye mer mat og tilgang til sin egen lille kjøkkenhage så er det slett ikke alle som liker den godeste Polly Shine, som var rødbrun i huden og hadde ravgule øyne.

Kvinnen blikk sveipet en siste gang over alle de lamslåtte tilskuerne på plassen, og i et skjebnetungt øyeblikk fokuserte øynene hennes på Granada. Jenta fikk gåsehud.
Ingen hadde noensinne sett sånn på henne før, ingen hadde gransket henne så nøye. Den gamle kvinnens bistre, altseende blikk minnet slett ikke om herrens skarpe øyekast. Eller det lille glimtet av gjenkjennelse i fruens kalde blå øyne før de i neste øyeblikk frøs til igjen og ble ugjennomsiktige.

Innimellom dukker det opp korte kapitler som tar for seg Gran Gran og Violet og vi blir vitne til at den lille jenten våkner til liv og begynner å snakke igjen. I mens forteller Gran Gran videre på sin historie.

«Dem som eier det derre Frihetslandet kommer kanskje te` å sende meg ut på jordene.» For de hadde da sikkert både jorder og sumpland i dette nye landet,også.

Selv om vi ikke har kommet lengre enn til midten av februar så tør jeg allerede nå å påstå at dette kommer til å bli en av de aller beste bøkene jeg kommer til å lese i år.Store ord,JA, jeg vet, men hva i all verden skal toppe dette da? Dette er så velskrevet og vel komponert helt ned til den minste detalj og personene som er beskrevet og da særlig Granada og den godeste Polly Shine ble man skikkelig godt kjent med og det var som om de krøp ut av boken og ble levende rett foran øynene på meg.Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.Språket flyter veldig bra og det er herlige replikker. Dette er en bok om å finne sine røtter for å vite hvor man hører til, og hvem man virkelig er,den tar også opp rasisme og fordommer uten å sette slavene i boken i noen slags offerrolle. Det er lett å se at forfatteren er meget opptatt av slekt og slektens historie noe som også kommer frem helt i slutten av boken hvor han deler litt av sin egen slektshistorie med oss lesere. Dette er både vakkert, trist og mystisk på en gang og kommer til å sitte i en god stund fremover. Det er bare å finne frem pleddet,teen og sjokoladebitene sammen med denne boken og kos deg!