Bjørn Juvet er født i 1968, jobber til daglig som Konstruktør. Bjørn er blitt hedret av regjeringen med medalje for edel dåd. Aase Margrethe Juvet er født i 1966 og jobber til daglig som pedagogisk medarbeider. Sammen med andre frivillige hjelpere ble de kåret til årets navn i VG i 2011.

Ekteparet Bjørn og Aase Margrethe Juvet er på vei fra Hønefoss til Utvika hvor campingvognen deres står da de hører på radioen at det har godt av en bombe i regjeringskvartalet. De to barna deres på henholdsvis 14 og 16 år er ikke med denne helgen.
Når de kommer frem til Utvika  skynder de seg inn i  vogna for å få med seg nyhetene om det som har skjedd i Oslo. Etterhvert begynner Aase Margrethe å pakke ut av bilen og når hun går frem og tilbake mellom bilen og campingvognen blir hun klar over at det smeller fra Utøya. Lyden kan minne om bakkefyrverkeri og hun finner det merkelig at de kan gjøre noe slikt etter det som har skjedd inne i Oslo. Snart ser de ungdommer som flokker seg og hopper ut i vannet og snart hører de rop om hjelp. Dermed løper de ned til kaia der båten deres ligger og de første ungdommene er allerede snart over på landsiden.

Jeg skjønner ikke noe. Hvorfor i all verden svømmer hun vekk fra meg? Den nesten nakne kroppen er treg i bevegelsene , og jeg skjønner at hun er tom for krefter. Og det virker som om hun bruker sine siste krefter da hun roper «Skal du drepe meg? Skal du skyte meg? » Spørsmålet virker helt absurd, og jeg svarer atuomatisk «Nei, selvfølgelig ikke». 

Dette blir starten på mange timers iherdig innsats av ekteparet Juvet og mange flere frivillige av dem som holder til ved utvika Camping og andre. Mens Bjørn og noen flere bruker båtene sine til å redde ungdommer opp fra det kalde vannet  står Aase Margrethe og andre klar ved land for å gi de livredde og skrekkslagne ungdommene varme tepper og litt omsorg så godt det lar seg gjøre i situasjonen som var oppstått. Etterhvert blir båten til Bjørn tilkalt til Storøya når politiets båt med delta-gruppen havarerer og han overlater båten sin til dem. På land påtar Aase Margrethe seg å kjøre ungdommene til Sundvollen når det ble bestemt at alle skulle samles der.

Tror ikke jeg vil fortelle noe særlig mer om boken men jeg kan si at dette er en meget sterk bok som gjorde veldig inntrykk på meg. En kan vel ikke unngå å bli berørt av denne saken. Til tross for at det er en bok med forholdsvis få sider så har jeg ikke klart å lese så mange sider ad gangen. Ekteparet har skrevet hver sitt kapittel og språkmessig veldig bra, en del tar for seg selve redningsaksjonene denne dagen og en del forteller om hvordan de har  hatt det i ettertid. En følelsesladet bok som har fått tårene mine til å trille gang på gang og hjertet mitt gråter når jeg tenker på denne grufulle og mørke dagen i historien vår.
Jeg har lest flere bøker om det som skjedde den 22.Juli i fjor for det er viktig for meg å lese om det, denne boken var litt annerledes enn de to andre jeg har lest  fordi du kom tett på de som frivillig satte sine egne liv i fare for å redde liv. Det er mange helter etter 22.Juli og jeg vil påstå at ekteparet Juvet er to av dem. En bok jeg anbefaler deg å lese!