Bokanmeldelse – La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson

Publisert den av Beathes bibliotek

Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel:La meg synge deg stille sanger
Forfatter:Linda Olsson
Sideantall: 285
Utgitt:2010
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: kjøpt

Fra Bokomslaget
En mørk og kald vinterkveld kommer Veronika, en ung forfatter, til et avstedsliggende hus i en liten by i Sverige. Hun er på jakt etter ensomheten og stillheten for å skrive ferdig en bok og for å komme over en stor sorg. Hennes ankomst registreres i stillhet fra nabohuset over veien. Der bor Astrid, en gammel kvinne som på folkemunne kalles Heksen. Astrid lever stort sett bak husets beskyttende vegger. Ingen vet at hun ruger på mørke familiehemmeligheter og en personlig tragedie. I løpet av våren nærmer de to kvinnene seg hverandre. Et uventet og uvanlig vennskap vokser frem  et vennskap som kommer til å forandre de to kvinnenes liv.
 Om boken

Boken starter med at Veronika, en ung forfatter kommer til en avsidesliggende bygd i Sverige, en mørk vinterkveld i Mars. Hun har leid seg et stort hus fordi hun trenger stillhet og ro for å gjøre ferdig et påbegynt bokprosjekt.
I nabohuset bor det en gammel kvinne ved navn Astrid, som resten av bygden kaller for «heksen». Hun lever et  isolert liv i huset sitt. Hun blir umiddelbart forstyrret av Veronikas ankomst, rutinene hennes blir forstyrret fordi hun er veldig nysgjerrig på denne unge kvinnen i nabohuset og hun blir mer opptatt av å stirre ut vinduet og bort på nabohuset enn å gjøre de tingene som hun pleier å gjøre.

» Hun hadde åpnet en flaske Chardonnay fra New Zealand og skjenket seg et glass. Hun stod og ventet ved vinduet,hevet glasset til leppene og tok en første slurk. Hun lot de velkjente smakene dvele ppå tungen. Eple, grapefrukt, ananas,feijoa,smør og gress – selv ekspertene strevde med å finne ord å beskrive den med.»

Veronika begynner umiddelbart å vinke til den gamle kvinnen hver eneste gang hun kjører forbi huset hennes, og en gang syntes hun at hun kunne skimte bevegelse innenfor vinduet.
Ganske snart oppstår det kontakt mellom disse kvinnene og gjennom boken blir vi vitne til at et sterkt vennskapsbånd bli knytt. De forteller hverandre historier for å bli kjent med hverandre og slik får vi som lesere innblikk i personlige tragedier og dramatiske hendelser i begge de to kvinnenes liv.

«Vi satt i gresset, og jeg holdt henne inn mot brystet med leppene mot issen hennes. Jeg fortalte henne om jordbærene. Jeg lovte at jeg skulle træ dem på timoteistrå til henne. Jeg fortalte henne hvor søte de var. At jeg ville plukke et strå til henne hver dag hele sommeren. Men da jeg så ut over åkeren, hvor blomstene fremdeles var stramme, små knopper, visste jeg. Jeg visste at det ikke ville bli tid.»

Astrid har bært på en stor sorg gjennom hele livet i tapet av datteren sin Sara, men også Veronika har opplevd ting som hun må jobbe seg gjennom for å komme seg videre i livet.

«Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss, kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den går aldri tapt. Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder,veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes,den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.»



De to kvinnene utvikler et helt unikt vennskap og forfatteren er veldig flink med sin skildring av både personer og landskap.


Min mening om boken

Etter å ha lest «Din godhet» av samme forfatter gikk jeg sporenstreks inn i en nettbokhandel og bestilte de to andre bøkene av Linda Olsson for dette ville jeg ikke gå glipp av.
Hvor skal jeg begynne? Boken er bare helt vidunderlig og for en evne forfatteren har til å formidle det hun vil til oss lesere, det er som jeg satt ved middagsbordet sammen med Astrid & Veronika, så levende skriver hun.
Jeg ble grepet av begge kvinnenes fortid og historie men kanskje mest sympati fikk jeg for Astrid.
Jeg ville ikke at boken skulle ta slutt, jeg ville være med på flere skogsturer med dem å plukke både bær og sopp. For en gripende, herlig og vakker bok. Her kunne superlativene rent som perler på en snor eller som Astrid ville gjort det: Som markjordbær på et Timoteistrå!
Jeg tror jeg begynner å bli like forelsket i Linda Olsson sine bøker som jeg er i Cecelia Ahern sine.

Publisert av Beathes bibliotek

Så kjekt at du fant veien til bloggen min! Her finner du omtaler og annet bokrelatert stoff

13 kommentarer om “Bokanmeldelse – La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson”

  1. Tilbaketråkk: Bokanmeldelse: I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson | Beathes bokhjerte

  3. Hm – jeg må nok ut og bli kjent med en ny forfatter 🙂 Høres virkelig ut som noe for meg!
    Er det serie eller frittstående bøker?
    Ønsker deg en glad dag:)
    Pia

    Liker

  13. Var så koselig å lese om boken, alt kom tilbake. Skal lese den flere ganger tror jeg. Utrolig bra bok, og godt å høre du likte den så godt du også:)

    Vakkert skrevet om boken, likte at du tok med den delen om kjærlighet. Kjærligheten er beskrevet på en så vakker måte:) Klæm!:)

    Liker

Kommentarer er stengt.