Hei

Det er Torsdag og igjen duket for boktema hos Anette, denne gangen skal vi fortelle om en helt spesiell leseopplevelse vi har hatt.

Jeg har vel ikke alltid vært en skikkelig lesehest men har vært av og på. Jeg har lest en del kjærlighetsroman serier, og andre pocket serier som «Alicia» av Ellinor Rafaelsen og » Inga Torfinnsdatter» av Salmund Kyvik, disse er vel de jeg kan huske sånn på stående fot.

Den boken som jeg har lyst å fortelle om idag er en bok jeg har lest flere ganger og som ryster meg hver gang jeg leser den. Jeg syntes også at alle burde få sjansen til å lese den.
Boken det er snakk om er «Faren» av Sylvia Olsen

«Faren» er en sterk og gripende beretning om ungjenta Silje som vokser opp i et hjem preget av barnemishandling og incest. Silje er ei jente som bærer på rike evner og muligheter, men hennes vei fra barn til kvinne skal vise seg å bli alt annet enn enkel. Boka utgjør et tidløst skjebnedrama om angst, skyld, søken etter egen identitet og om kampen for å overleve. Boka er skrevet for å gi ofrene et ansikt og et håp, for å gi støtte og oppmuntring og for å vise at det kan være et lys i tunnelen. «Faren» er en sann historie.

Nå låner jeg boken vekk til en venninne slik at jeg ikke får gjenngitt helt ordrett men selvfølgelig er det mye i boken som sjokkerer ,men jeg husker godt flere episoder der Silje må sitte rett opp ned på en stol helt på kanten slik at hun ikke får sjans til å hvile ryggen, deretter må hun trekke beina opp slik at tærne ikke rekker ned i golvet og skulle hun være så uheldig å tråkke ned så måtte hun sitte enda lengre eller at hun rett og slett ble kastet ut og måtte være ute i skogen. At noen kan holde på slik med sine egne barn er for meg helt ubegripelig,men det er dessverre slik at mange barn blir misbrukt og utsatt for overgrep hver eneste dag også her i Norge.
Denn boken ryster en jo langt inne i sjelen og jeg husker godt at jeg måtte «manne» meg opp til å lese den, men dette er en utrolig viktig bok å lese og derfor valgte jeg denne boken i dag.

Klem Beathe