Tittel: Sjelen søker sitt eget selskap-Forfatter: Emily Dickinson-Gjendikter:Toto Hølmebakk-Format:Innbundet–Sideantall:212-Utgitt:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag

VAKKERT OG TREFFENDE

Den amerikanske poeten Emily Dickinson (1830-1886) etterlot seg omtrent 1800 dikt etter sin død, og til tross for at hun regnes som en av amerikas viktigste poeter i det nittende århundre, gav hun ut kun et fåtalls dikt og var totalt ukjent i sin levetid. Sjelen søker sitt eget selskap er mitt andre møte med denne store poeten for i tillegg til denne har jeg lest samlingen Skitne lille hjerte. Den husker jeg handlet endel om kjærlighet, noe denne samlingen nærmest er helt fri for. Det som også skiller denne fra den forrige boken er at den er to-språklig, noe jeg likte veldig godt for da kan man som leser studere underveis i lesingen, de valgene gjendikteren har gjort for å få det til å klinge bra på norsk. Og hvor mye hen eventuelt fraviker fra originalen.
Samlingen inneholder 92 dikt av ulik lengde og ingen av dem bærer navn, men har i stedet et nummer som samsvarer med rekkefølgen de har hatt i tidligere publiserte samlinger. Jeg har lagt ved noen tilfeldige sitater i dette innlegget, som på ulikt vis har berørt meg.

Hjertet ber om nytelse først-
siden-om fravær av smerte-
siden-om noe til innvortes bruk
mot onder-nettopp i hjertet-

siden -om å få sove-
siden-med forbehold om
inkvisitorens vilige bifall-
nådigst-den strengste dom-

Når jeg skrev lenger oppe at hun knapt gav ut dikt i sin levetid så er det mye takket være en Thomas Wenthworth Higginson,han var forfatter,nordstatsoffiser og en heller radikal politiker.
Dickinson kom til ham for å spørre om diktene hennes «pustet», og han frarådet henne om å gi ut noen av dem. For ettertiden har han gått inn i historien som mannen bak litteraturhistoriens største blundere. Dickinson unnlot på denne tiden å si at hun allerede da hadde skrevet flere hundre dikt, men heller ytret noe om at hun ikke hadde skrevet noe som helst før hun en vinter hadde skrevet et par. I ettertid spekulterte man om det han hadde sagt knakk litt av stoltheten hennes.

Mellom landet mitt -og andres-
vil avstanden forbli-
men blomster- holder samtaler ved like-
som diplomati

Emily Dickinson strebet aldri etter å fornye seg som poet og pentameteret, det fleksible versemålet som var veldig vanlig på denne tiden er nesten fraværende i Dickinsons poesi. I stedet hentet hun inspirasjon fra salmeboken med utstrakt bruk av halvrim, og enderim som når de er hele, ikke var særlig originale skal vi tro gjendikteren. Det er innimellom noe litt småpikeaktig over noen av diktene og hun kan til tider fremstå litt naiv. I enkelte av diktene kommer det godt frem at hun kommer fra et kristent hjem. Diktet under her traff meg veldig og kanskje kan det passe som noen trøstens ord i den mildt sagt urolige tiden vi er inne i nå.

Verden vil bestå-
Jeg sier så til dem som lider nå-
De skal ikke forgå-
Det finnes sol og himmel blå-
De tror det ikke nå-

I Emily Dickinsons ungdomsår fremstod hun både omgjengelig og morsom. Med unntak at et år på pikeskole i nabobyen bodde aldri Emily hjemmefra. Fra begynnelsen av tyveårene trakk hun seg mer og mer tilbake, og til slutt pleiet hun ikke omgang med andre enn familien og noen få venner. Selv om hun etterhvert levde et isolert liv så bærer likevel diktene hennes preg av fine skildringer av naturen i tillegg til et rikt indre liv.

Å ta farvel med alt vi har
i håp om nye gaver-
da som et barn på vei til topps
faller vi i staver-
Bak åsen spiller trollmannen
på uvisshetens scene,
men veier det som venter opp
for ferden dit alene?

Dette var en nydelig samling som jeg ser frem til å ta for meg flere ganger, og neste gang skal jeg pløye noe dypere for å få med meg mer av forskjellene mellom originalen og den norske utgaven. Det som slo meg når jeg leste denne var at mange av diktene passer godt til den tiden vi er inne i, eller kanskje de traff meg spesielt akkurat nå. Det har vært og er fremdeles veldig urolig ute i verden, men flere av diktene her gav meg litt trøst og et håp om en god fremtid tross alt. Flere av diktene hadde noe vemodig over seg mens andre bærer preg av optimisme. Her er det indre livet beskrevet sammen med fine naturskildringer. Utvalget viser veldig godt den enorme bredden det var i poesien hennes. Og jeg vil gjerne avslutte med et dikt jeg likte veldig godt.
Når natten nesten er over/og soloppgangen så nær/ at vi kan berøre rommet/ på tide å få på seg klær/ På tide å få på plass smilet/ og tenk at vi lot oss pine!/av gamle-avfeldige midnatt / som skremte oss / bare en time.

Emily Dickinson skriver ganske så tilgjengelige dikt, selv om jeg ikke skal skryte på meg å si at jeg forstod hver eneste en av diktene. Det er heller ikke nødvendig for å få utbytte av en diktsamling. Etter det jeg har forstått er dette den tredje diktsamlingen av Emily Dickinson som har kommet ut med like mange gjendiktere. Jeg skal på ingen måte finne ut av hvor forskjellig de har jobbet, selv om det kunne vært en litt morsom oppgave å ta for seg. Er du ute etter en klassisk diktsamling så er definitivt denne et godt valg.

DIKTSAMLINGEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Forfatter

Emily Dickinson (1830-1885) var en amerikansk poet som i løpet av sin tid som forfatter skrev så mye som 1800 dikt hvor et fåtall faktisk ble utgitt mens hun ennå var i live og da anonymt. Etter sin død ble hun anerkjent som en av de store i amerikansk litteratur.
Hun bodde hele livet sitt i Amherst i Massachusetts og på et tidspunkt trakk hun seg tilbake fra omverden og levde en eremitt-tilværelse i foreldrenes hus «The Homestad».  I tillegg til en omfattende produksjon av dikt var hun en meget ivrig brevskriver som senere ble samlet i tre bind og hvorav tre av de mest berømte er «The Master Letters». Man kan undre seg på om denne tilbaketrekkingen var å regne som et sykdomstrekk eller om isolasjonen var nødvendig for henne for i det hele tatt å være forfatter. I følge Wikipedia ble hun sett på som noe eksentrisk.

HILSEN BEATHE