Tittel:1178 netter.Historien om et tvangsekteskap-Forfatter:Marte Spurkland og Daniella-Format:Innbundet-Sideantall:214-Forlag:Gyldendal-Utgitt:2024-Kilde: Fått i gave av Anita på Artemisiasverden

VELSKREVET OG VIKTIG

På slutten av Gyldendals bokhøstmøte her i Bergen fikk vi som satt i salen høre en hjerteskjærende historie om Daniella som bare 13 år gammel ble tvangsgiftet bort til fetteren sin i en leilighet i en bydel i Oslo.
Hun ble sminket og pyntet etter alle kunstens regler, og ble forespeilet at det skulle være en markering fordi hun hadde fått mensen. Dette forstod hun ikke da flere av venninnene også hadde fått den uten at det hadde vært en markering hos dem, men tanten insisterte. Det kom en imam til leiligheten samt to vitner som Daniella ikke kjente, eller så skikkelig da hun satt inne på et soverom og mange folk stod i døren og utenfor rommet. Tanten kløp henne i armen og visket til henne at hun skulle lyve på alderen når imamen spurte hvor gammel hun var. Nærmest før hun skjønte helt hva som foregikk var hun blitt giftet bort til fetteren sin.

I boken får vi et veldig godt innblikk i hvordan storfamilien i Daniellas kultur fungerer, familien var sjiamuslimer fra Irak og kom som kvoteflyktning til Norge når hun var liten. De første årene de bodde her bodde familiene sammen, og siden onkelen var en eldre bror av faren var det han som var familiens overhode og tok siste avgjørelse. Etter at hun ble gift med fetteren hadde ikke foreldrene noen ting de skulle ha sagt over henne lenger, onkelen og tanten bestemte alt.

Hennes unge alder tatt i betraktning eller kanskje aller helst fordi det de hadde gjort var ulovlig i Norge, så ble det bestemt at hun skulle bo hjemme hos foreldrene i ukedagene mens hun i helgene og ferier måtte bo hos fetterens familie og utføre sine plikter som hustru. Hun ble lovet at ekteskapet ikke skulle fullbyrdes med det første siden hun var så veldig ung men det gikk ikke lang tid før hun ble utsatt for voldtekt og når hun gjorde motstand, noe hun ofte gjorde, ble hun banket og slått. Sånn var hverdagen hennes i flere år.

For meg som er født og oppvokst i Norge og hele livet har hatt det fritt og har kunnet velge ulike fritidsaktiviteter jeg ville være med på gjennom hele oppveksten, så blir det litt vanskelig å ta inn over seg at andre som bor her ikke har de samme mulighetene. I noen av sekvensene av boken står det noe om Daniellas ønske om å lære seg å svømme, noe hun ikke fikk lov til av de hjemme. Og hun satt og så på de andre mens de hadde svømmetimer. Eller en annen gang når hun hadde et høyt ønske om å være med på leirskole, noe hun heller ikke fikk lov til hjemme. Alle disse reglene og begrensningene det hele tiden var for de som tilfeldigvis var født jenter, og hvor lite de andre kvinnelige familiemedlemmene hadde å si, og hvor underdanig de var. Det var både vondt men samtidig frustrerende å lese.

Boken er både velskrevet og delt inn på en veldig god måte, for vi fikk et godt innblikk i historien til Daniella, helt fra hun var liten og frem til i dag. Vi får et godt innblikk i hvordan situasjonen som aller først så helt håpløs ut men som endret seg fordi Daniella er et sterkt menneske slik jeg ser det, en som aldri er redd for å stille spørsmål og som turte å ta opp kampen der andre mest sannsynlig bare hadde resignert, det står det utrolig stor respekt av. Og jeg er så glad på hennes vegne, at hun klarte å bryte ut av det ekteskapet.

Vi som lesere får bli med en kort tur inn i rettsalen hvor fire av fem familiemedlemmer stod tiltalt, den femte klarte å rømme landet. Vi får høre hvordan det gikk med henne den første tiden etter at hun brøt med familien, en periode som ble veldig tøff for henne. Hun måtte i en periode bo på hemmelig adresse på grunn av økt trusselbilde mot henne.
De sterkeste sekvensene var selvsagt de som beskrev den redselen hun hadde gjennom flere år med å være i den situasjonen hun var i, og opprøret med underdanige kulturen, for julingen hun måtte tåle og alle voldtektene hun ble utsatt for. Selv om det beskrives en kultur så langt fra den jeg kommer fra selv så er det interessant å lese om andre kulturer, og det var godt å lese at det ikke trenger å være helt som det ble beskrevet her, for mye av det som ble beskrevet her virker å springe ut av et ønske om makt og ikke nødvendigvis kun et ønske om å følge religion og tradisjon.

Det er både fint og ikke minst viktig at det skrives bøker som tar for seg æreskultur, og det var artig at det var Abid og Abida Rajas bøker som har inspirert Daniella til å ville skrive denne boken. Det er jeg glad for fordi dette var en veldig bra bok som jeg er glad for å ha lest. En hjerteskjærende og vond bok å lese, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg skrev fy….fa…., helt jævlig underveis. Og det var nærmest som jeg kunne føle Daniellas frustrasjon på kroppen underveis i lesingen, og det tenker jeg sier mye om Marte Spurklands gode evne til å formidle. Og når jeg først er inne på det, så syntes jeg hun behandlet informasjonen hun har fått på en god måte og har behandlet fortellingen med stor respekt for de involverte.
Det er så bra at noen orker å gå ut med sin historie, fordi de er så utrolig viktige. Som mor til en datter på 26 år, er det for meg helt ubegripelig å tenke på at hun skulle blitt giftet bort i en alder av 13, jeg grøsser bare med tanken. Ingen jente burde noen gang måtte gå gjennom det som Daniella og andre med henne har måtte gå gjennom, og det er vondt å tenke på hun som så liten måtte forholde seg til ting hun så absolutt ikke burde i den alderen.
Det er tøff lesing men jeg vil likevel anbefale deg å lese den. Jeg er veldig glad for at Daniella har fått et godt liv og lever det slik som hun selv ønsker.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter(e)

Marte Spurkland er født i 1977 og er en norsk journalist, redaktør,sakprosaforfatter og programleder. Her sammen med Daniella i samtale med Hilde Sandvik tidligere i høst i forbindelse med forlaget Gyldendals bokmøte her i Bergen.

HILSEN BEATHE