Bokanmeldelse: Mine fem år som far av Bjarte Breiteig

Forlag: Aschehoug
Tittel: Mine fem år som far
Forfatter: Bjarte Breiteig
Format: Innbundet
Sideantall:303
Utgitt: 2014
Utfordring: Lese 150 bøker på 1 år.
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Bjarte Breiteig er født i 1974 i Kristiansand og  er blant landets mest kritikerroste novelleforfattere. Han tok utdannelse i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han debuterte med novellesamlingen Fantomsmerter i 1998 og har etter det skrevet og gitt ut to andre novellesamlinger. Han ble i 2000 nominert til Brageprisen for sin andre novellesamling Surrogater.  Mine fem år som far er hans første roman og den er nominert til P2-lytternes romanpris.

Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før og det til tross for at han har gitt ut en rekke novellesamlinger, men det er heldigvis ikke for seint å gjøre noe med det for jeg vil lese mer av Breiteig fordi han skriver veldig bra. Jeg så et intervju med ham i programmet Brenner og bøkene som kan være vel verd å få med seg om du ikke allerede har sett det.

Mine fem år som far handler om familiefaren Martin som er gift med den ambisiøse Gina.Han er en god far for sine to sønner og gjør mer enn sine påkrevde plikter hjemme da hans kone er mer opptatt av jobb enn familien. Hun kunne minne meg litt om Ida i Om igjen av Monica Isakstuen.  Samtidig tar han seg også av sin ustabile ungdomskjæreste Lillian og hennes datter Selma. De fremstår som en hvilken som helst familie, de bor i et pent rekkehus som de har bygget på (hans tidligere barndomshjem) Boken begynner med at de en ettermiddag får besøk av politiet og de mistenker Martin for å stå bak et seksuelt overgrep mot lille Selma.

Jeg hvisket at i natt og alle andre netter skulle hun bare sove. Hun snudde seg over på siden for liksom å se meg bedre, og da pep jeg at jeg var lei meg for at hun hadde fått så vondt den andre natta. Ville aldri skade deg, pep jeg.

S. 43

Men det skjuler seg noe mørkt bak denne tilsynelatende perfekte fasaden,han har alltid kjent en slags buldring inni seg. Martin sjonglerer mellom Gina og Lillian, han klarer ikke å holde seg helt unna gamlekjæresten.Etter å ha blitt inspirert av forfatteren Sølve, Lillian sin mann, bestemmer Martin seg for å skrive han også. Men dette er noe han strever med å få  til og han må lete etter et mørke inne i seg for å kunne klare og skrive.

Om nettene satt jeg på kjøkkenet, alene med datamaskinen og skrev. Jeg hadde en helt ny smerte i meg. Ordene hadde tyngde. Setningene sank i et mørkt dyp, som jeg ikke ante bunnen på. Det var så lite som skulle til, i begynnelsen, for å vekke den smerten. Det trengtes ikke mer enn en berøring, tilsynelatende tilfeldig….

S. 254 

Boken, som blir fortalt av Martin var egentlig skikkelig ekkel, snikende ekkel mest av alt fordi en mann som fremstår så perfekt utad kan ha en sånn mørk side uten at noen fatter mistanke til det. Men kanskje mest av alt så syntes jeg at det var skremmende at jeg hadde medlidenhet med han hele veien til tross for at  jeg visste hva han har gjort. Utrolig bra gjort av forfatteren å få Martin til å fremstå så liketil og grei når man vet hva han er i stand til å gjøre.
Boken tar også opp kjønnsroller og vi fikk et solid innblikk i hvordan Martin var på hjemmebane, som far og mann, men også hvordan han fungerte som  omsorgsperson for den ustabile ekskjæresten.
Navnevalget forfatteren hadde gjort på de to kvinnene i historien forstyrret meg litt til å begynne med for jeg kjenner to søstre som heter det og jeg så for meg de i stedet. Men det gikk fint etter en stund.
Boken var veldig god og samtidig så vond å lese, en tankevekkende roman som også tar opp spørsmålet hva som er mest belastende for de som er blitt utsatt for overgrep, er det selve berøringen eller prosessen de må gjennom i etterkant, med rettssak og vonde minner som de sitter igjen med og ikke minst skammen. Jeg håper forfatteren er i gang med en ny roman og i mellomtiden skal jeg kose meg med novellesamlingene hans. I går var det siste frist for nominering av bøker til bokbloggerprisen og selv om jeg skal holde kortene tettere i år enn i fjor så kan jeg røpe at dette var en av romanene jeg stemte på.

Andre som har skrevet om boken: Artemisias verden, Bok-karete, Med bok og palett

6 kommentarer om “Bokanmeldelse: Mine fem år som far av Bjarte Breiteig

  1. Ja, ikke sant dette var en god bok? Jeg synes den har et litt mer kjedeleg parti i midten, med stort fokus på å være småbarnsfar, som blir utbrodert, men det er jo en viktig del av boka det skjønner jeg, , men likevel.. Uansett en god bok.
    Nominasjonene mine skal jeg også holde hemmelig i år, selv om jeg kanskje drypper ut en enkelttilståelse nå og da, slik du har gjort her, men aldri samlet, og aldri i et eget innlegg.
    Ha en fin dag!

    Liker

  2. Jeg la ut mine nominasjoner i et eget innlegg i fjor men velger å gjøre det på en annen måte nå i år, jeg tror at det var viktig for boken at den hadde såpass mye om vanlig hverdagsliv og hvordan han fungerte som far, for å vise at en skikkelig flink omsorgsperson kan ha en så mørk side ved seg og gjøre noe for oss så uforståelig.

    Liker

  3. Nå har jeg lest flere flotte omtaler av denne boken, så det er på tide å bestille den. Er i stuss selv om jeg skal legge ut et nominasjonsinnlegg, men dropper det gjerne hvis ikke det er gjengs måte å gjøre det på. Løpet er jo kjørt, så hvorfor ikke? Men hvor interessant det er for andre hva jeg nominerte vet jeg ikke. Det er jo ikke noe vi går rundt å husker på, husker knapt hva jeg har nominert selv 🙂

    Liker

  4. Jeg gjorde også det i fjor, men bestemte meg tidlig for ikke å gjøre det i år. Så det.. Jeg er enig ang Mine fem år som far.. og skildringen av hverdagen. Den skaper disse kontrastene som er viktig for romanen, som du sier.. Selv om det ble litt kjedelig å lese om..

    Liker

Legg igjen en kommentar