LUKE 4: Bokanmeldelse: Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa av Tine J. Sir

«Fysj a`meg, dette hørtes ikke noe morsomt ut! Den grønne votten – hva er det for noe da?
Jo, det er den grønne votten det da, skjønner du. Men det er ikke en hvilken som helst grønn vott- det er den virkelige grønne votten som har opplevd mye rart i det året den har vært vott.» ( Fra: Den grønne votten)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forlag: Kvalshaug 
Tittel: Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa
Forfatter: Tine J. Sir
Format: Innbundet
Sideantall: 91
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt
Forfatter

Tine J. Sir er født i 1986 og er utdannet sosionom, og er fotograf og musiker. Hun er bosatt i Kristiansand. Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa er hennes første roman.

RØRENDE OG VARM ROMANDEBUT

Etter å ha lest om denne lille boken på flere blogger de siste månedene fant jeg ut at denne måtte jeg bare se å få lest og det litt brennkvikt. Når den endelig kom inn dørene kastet jeg meg over den omtrent med det samme og etter litt over en time var det hele over, og jeg satt rørt tilbake med tårer i øyekroken. Hva i all verden er det som får en dame på snart 48 år til å ta til tårene tenker du kanskje, og det får være måte på hvor mye man skal sipe, men nå skal du høre.

Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa er fortellingen om barnebarnet, en voksen dame som hjelper besteforeldrene sine å flytte ut av huset de har bodd i omtrent hele livet,eller det vil si at bestefaren skal bo igjen i huset. Men bestemoren har begynt å skrante og det er for tungt for bestefaren å ta seg av henne alene, og derfor skal hun på et sykehjem. Når de går gjennom tingene finner barnebarnet en eske som bestemoren vil ha med seg på institusjonen men hun vil ikke åpne den for å vise hva som er inni.

I trappen opp til andre etasje henger det avisutklipp og bilder. Jeg hekter dem ned og finner en eske. Utklippene har hengt der så lenge jeg kan huske og er blitt gule. Telefonen er festet på samme veggen, og jeg får bilder i hodet av alle gangene jeg så bestemor sitte i trappen og snakke med gamle venninner, le høyt og hjertelig, humre hemmelighetsfullt.

I stedet begynner hun å fortelle hva som skjedde den sommeren i 1973 når hun reiste fra mann og barn for å tilbringe noen uker for seg selv i Oslo, hvor hun fikk seg både jobb, leilighet og nye venner for en stakket stund.
Det var forresten den sommeren Frank Zappa spilte på Kalvøya og det var nettopp han som skulle finne ordene hun hadde vært på leting etter, at hun var rett og slett var  ute etter å ha sin egen stemme og ikke bare være et ekko. Det var akkurat slik hun følte det.

Kvelden er lun og sommerferien har startet. Barn leker i gatene. Det er rop, tannløse smil. I parken sitter det jenter og gutter i starten på ungdommen.De ser ned i mobiltelefonene sine, dulter i hverandre og fniser. Klør på ferske myggstikk og er keitete i flørtingen. Guttene lekeslåss. Vi går videre nedover gaten og mot sykkelstien langs hovedveien. På vei over broen mot byen og elven.

Fortellingen veksler forholdsvis ofte mellom nåtid og fortid uten at det blir masete av den grunn, og begge deler er sårt på sin måte syntes jeg. Fortiden med damen som har vært gift i mange år og har to store døtre, og mannen som har sluttet å se på henne på samme måte som han har gjort. Dette er vel det som skjer når man har vært sammen i mange år og man begynner kanskje å ta hverandre litt for gitt, og en kan undre seg om det ikke skal skje mer enn dette. Det var det som gjorde at hun ble rastløs og ville bort for en stund, måtte finne ut om det var noe mer der ute.

Nåtiden  tar for seg den gamle damen som ikke lenger er som hun var,og som ser tilbake på livet sitt og velger å fortelle barnebarnet sitt sin historie.
Slutten var både nydelig og trist på en gang og det var da tårene kom her hos meg. Jeg ser flere beskrive boken som stillferdig og det er jeg enig i, den er også rørende,vakker og litt trist.

Boken har et fint språk og det er lettlest, man skal kanskje være forsiktig med å bruke fraser som «En perle av en bok», men akkurat den beskrivelsen passer godt på denne boken, og har du ikke hørt om Tine J.Sir før så vær snill og bit deg merke i navnet med det samme, for kommer hun med flere bøker så er det bare å glede seg.
Ikke at jeg skal geleide folk ut på en real kjøpefest verre enn det om er normalt for desember, men vet du om en som er glad i små perler så fikk du nettopp et lite tips til julegave fra meg!


Andre som har lest og likt: Tine og Berit 

Maria Mena – Home for Christmas

10 kommentarer om “LUKE 4: Bokanmeldelse: Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa av Tine J. Sir”

  1. Jeg viste du kom til å like denne boken. Den far som et friskt pust, og ja, jeg tok til tårene jeg også. Boken bidro til min spontane tur med Hurtigruten. Sånne små pauser i livet som hovedpersonen tok her er det sjelden en hører om. Ha en super dag Beathe!

    Liker

  2. Syntes det er helt fantastisk at du legger ut på reiser etter å ha lest bøker som nærmest får deg til å gjøre det, og det må være fint å ha anledning til å kunne gjøre noe sånt. Og ikke minst så er det slik man skal kunne gjøre uten at vi får den dårlige samvittigheten kvinner ofte har. Du er mitt absolutte forbilde på det området der:-) Ha en super dag du også, Tine:-)

    Liker

  3. En koselig og bra bok, syntes jeg også. Nå er kakedeigene klare, og når de to guttene kommer fra skolen blir det pepperkakefigurer og sjakkruter. Koselig adventsettermiddag.

    Liker

  9. Likte bildet til den grønne votten!:) Lurer meg inn hit til luke 4 idag!:) Maria Menas Home for Christmas er en av mine favoritt jule sanger! Nydelig!:) Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa, slukte jeg også, på en liten kveld! Nydelig liten bok. Hadde trodd den skulle være helt annerledes, med masse humor og lett lystig tone. Fikk meg noe helt annet, men ble absolutt ikke skuffet. Nydelig omtale, Beathe!:)

    Liker

Legg igjen en kommentar