Forlag: Vigmostad & Bjørke
Original tittel: The separation
Norsk tittel: Til vi ses igjen
Forfatter: Dinah Jefferies
Oversetter: Tiril Broch Aakre
Format: Heftet
Sideantall: 480
Utgitt: 2014
Utfordring:100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar
Forfatter
Dinah Jefferies er født i 1948 i Malaya, og er en engelsk forfatter. Hun og foreldrene flyttet til England når hun var 9 år gammel. Til vi ses igjen er hennes første bok.
EN STRÅLENDE DEBUT
I Til vi ses igjen møter vi Lydia som opplever sitt aller største mareritt når hun kommer tilbake til huset sitt i Malakka og finner ut at hele huset er tomt, både for mennesker og møbler. Døtrene hennes Emma og Fleur, og mannen Alec er forsvunnet.
Hun får tips om at de har reist nordover og bestemmer seg for å reise etter dem så snart som mulig, men før hun kommer så langt kommer datteren til sjåføren deres på døren og ber Lydia ta en liten gutt med seg nordover, Maznan Chang. Dette går Lydia noe motvillig med på.
Å legge ut på en tur på egenhånd var ikke bare bare i Malaya på 50 tallet, det kunne være direkte farlig slik situasjonen var der. Landet var i en slags unntakstilstand under den britiske administrasjonen og det var stadig opprør og grove voldshandlinger, og ofte ble folk drept.
Noe skjer på veien, som fører Lydia og Maznan til en plantasje hvor en gammel flamme av Lydia Jack, var bestyrer…
I et lite øyeblikk tillot hun seg å tenke på Jacks brede smil. Hun så ham for seg der han gikk i lange skritt omkring på plantasjen, hun så de muskuløse beina hans, de svingende armene, skuldrene som skinte av svette. Noe Jack hadde snakket om like etter at de traff hverandre, kom farende inn i minnet hennes. Han hadde sett henne inn i øynene mens han knuget de enorme hendene sine og sa: «Helvete heller, Lyddy, jeg vil ikke dø i jungelen.»
Vi får også ta del i den eldste datterens liv, Emma, og dermed får vi vite hvordan det står til med dem i England, når de skal prøve å bygge seg et nytt liv der.Det er ikke godt å si hvilke historier jeg likte best, syntes de var like gode på hver sin måte,tildels like hjerteskjærende til tider. Etterhvert som historien skrider frem får vi vite hvorfor Alec valgte å straffe Lydia på denne måten, og han er slett ingen nådig mann. Og når man tenker på at han også har sine svin på skogen så virker det veldig urimelig på meg.
Jeg tenkte på den natten jeg hadde tilbrakt ute i skogen alene. «Jeg vet ikke.» «Eller vi kan ta bakgaten. kom igjen, Em. Enten er det faren din, eller så er det kommunen. Har du ikke lyst til å finne ut hvem som betaler? Det blir morsomt. Det er ikke noen på kontoret nå. Og vi kommer i hvert fall bort fra dette helvetes sildreregnet.»
Jeg elsket når hun bannet, og øynene hennes skinte mørkt, og hun hadde rett, den flate grå himmelen var den vanskeligste å holde ut.
Det er mye jeg egentlig har lyst til å fortelle for det skjer mye i denne boken uten at det blir heseblesende av den grunn, og samtidig er det nærmest umulig å fortelle noe særlig mer uten å røpe for mye.
Boken veksler mellom Lydia og Emmas historie i forholdsvis korte kapitler noe som gjør at sidene bare fyker unna. Jeg syntes at boken hadde en rolig start mens de siste 150 sidene måtte jeg lese i ett for da var det veldig spennende. Det var hjerteskjærende å lese når Lydia trodde hun aldri skulle få se døtrene sine igjen, og det må være noe av det grusomste for foreldre å oppleve at du ikke aner hvor barna dine er.
Forfatteren gir oss et godt innblikk i hvordan det var på Malaya på 50 tallet når landet var preget av mye elendighet, vold og terror. Men også naturen blir fint beskrevet. Språket er godt og det er god flyt hele veien. Forfatteren har skrevet en veldig fin debut og hun kunne røpe at hun holder på med to bøker til, så det er mye å glede seg til fra den kanten. Så ikke la deg lure av det søte coveret ( Jeg liker jo slike cover men ser at flere ikke gjør det.)for selv om dette er en kjærlighetshistorie mellom mann og kvinne så er det først og fremst kjærligheten mellom mor og barn, og om hvordan man finner styrke til å fortsette selv når det ser som mørkest ut.



Flott omtale Beathe! jeg synes også det er synd når et cover skremmer vekk lesere, for denne boken ville helt sikkert blitt lest av et annet publikum med et annet cover. Likte det forfatteren sa om at hun ikke er utlært, og at i stedet for å bruke årevis på å lære seg å skrive gode bøker, så hopper hun bare i det, og lærer på veien. Gleder meg til neste bok!
LikerLiker