Forlag: Schibsted
Tittel: Høyt henger de
Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
Format: Innbundet
Sideantall: 288
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Lene Lauritsen Kjølner er 51 år og er fra Tønsberg. Hun har blant annet jobbet i flyselskap. I 1995 skrev hun teksten til en av sangene i Melodi Grand Prix.Hun  jobber også med teksting for tv og markedsføring. Høyt henger de er hennes debutbok.

 SVÆRT LOVENDE DEBUTANT

Når forlaget sender mail om at det skal komme ut en kosekrim men en særegen varme og humor, ja, så sier ikke jeg nei takk til det. De som kjenner meg litt og har fulgt bloggen min en stund vet at jeg liker en kosekrim vel så godt som en mer hardbarka for å si det mildt.

I Høyt henger de møter vi hovedpersonen og fortellerstemmen Olivia Henriksen, en fraskilt ambassadørfrue som har flyttet tilbake til barndomshjemmet på Ankerholmen hvor hun bor sammen med broren sin. Hun har tvillingsønnene Felix og Kasper. Som følge av mannens jobb har de flyttet en god del opp gjennom årene, levd et ganske så bekymringsløst liv blant annet i Italia.Det var helt til mannen forelsket seg i den unge italienske sekretæren sin. Olivia valgte å ta sønnene med seg og flytte tilbake til Norge.

Olivia har ikke kunne jobbet så mye på grunn av eksmannens jobb, men hun fikk heldigvis jobb i en blomsterbutikk hvor hun jobbet i et par år før den gikk konkurs. Nå er hun arbeidsledig, og dagene består i å stelle ute i urtehagen og gå turer med beagelen Dino.

Evert ble stående med hendene i korsryggen og stirre på meg et øyeblikk. Han nikket. Så gjorde han en gentlemans-gest jeg egentlig ikke ville ha ventet fra ham, han rakte fram hånden for å hjelpe meg opp. Greit nok, jeg har ofte tatt feil av folk sånn ved første øyekast. Nå grep jeg hånden hans, svampete ja, men det var bedre enn å begrave hånden i våt mose, og vi trakk meg opp med felles innsats. Jeg kunne sverge på at kroppen min var tyngre enn den hadde vært da jeg gikk opp åsen i morges. Buksebaken var fuktig. Klissvåt,faktisk. Jeg lurte først på hvordan jeg skulle komme meg nedover bakken uten at noen andre la merke til akkurat det, men så slo det meg at de kanskje var opptatt av andre ting enn min buksebak.

En dag hun og Dino er ute og går tur i nærområdet finner de først en grønn sykkel og deretter en mann som henger og dingler fra en hytteveranda. Olivia som kjeder seg veldig om dagene kan ikke unngå å bli dradd inn i dette mysteriet som skjer på den ellers så fredelige og idylliske øya. Skjønt det hadde for bare måneder siden vært en ganske så heftig diskusjon angående boplikten på eiendommene der ute og slett  ikke alle var enige i den saken. Og det hadde gått rykter  om både det ene og det andre som det kanskje gjør på slike små steder hvor de fleste kjenner alle.
Midt i etterforskningen av den døde advokaten så blir noen andre av øyas befolkning utsatt for drapsforsøk…er det en sammenheng her og er det i det hele tatt noen som er trygge lenger…?

Jeg klønet enda mer enn vanlig , det skal innrømmes. For det første var det mørkt,for det andre ble jeg nervøs fordi det åpenbart hastet,for det tredje var jeg grepet av en aldri så liten høytidsstemning fordi jeg var ute på mitt første etterforskningsoppdrag.
Så skjedde det egentlig to ting på en gang. Fra min side i hvert fall. For det første glemte jeg å tenke på hvor jeg satte føttene mens jeg fomlet med kameraet. Det resulterte i at jeg tråkket på en ganske tykk grein. Ikke en sånn forholdsvis frisk grein som nesten ikke gir fra seg lyder,men en skikkelig tørr en. Det lød altså et skikkelig greinbrekk gjennom den stille kvelden da Olivia Henriksen satte sine fjellstøvler i størrelse 40 på den…………..

Som du forstår fra smakebiten over her så er det duket for flere artige episoder når Olivia er ute på tokt i et forsøk på å samle alle disse løse trådene som denne saken består av. Jeg liker Olivia veldig godt, hun fremstår som en litt småspydig og selvironisk middelaldrende dame som man bare må like.

Som det ofte er i slike krimgåte-bøker så kan det være flere aktører som kan være gjerningsmannen eller kvinnen for den saks skyld, og det er artig å prøve og finne ut hvem det kan være på egenhånd. Kan det være enken som står bak, eller den mistenkelige engelskmannen som svirrer rundt i området i sene kveldstimer?Mulighetene er flere og nærmest alle fremstår på en eller annen måte litt mistenkelig…

Boken er lettlest og har et godt driv, sidene fyker unna som bare det. Den har korte kapitler og forfatteren avslutter nesten hvert eneste av dem med en cliffhanger slik at man bare må lese litt til hele veien og plutselig har man kommet til siste side. Språket er lett og ledig,og jeg syntes at forfatteren har vært flink å bygge karakterer og plott. Om jeg skal være veldig streng så syntes jeg kanskje at den godeste Olivia fikk vel mye informasjon både fra advokater og de som leder etterforskningen,men det er kanskje ikke en brist men heller et slags virkemiddel for det er slik i Maria Lang sine bøker også hvor Puck får mye informasjon av den godeste Christer Wijk. Forøvrig så var det litt Maria Lang svung over denne boken, men med litt mer humor enn det du kan finne i Lang sine bøker. Forøvrig  har ikke Olivia og Puck mer til felles enn nysgjerrigheten og viljen til å oppklare et mysterium.
Forfatteren er flink til å skildre miljø og det er ikke vanskelig å se for seg dette idylliske stedet, som ikke finnes i virkeligheten da det er en blanding av flere steder i Tønsberg området.

Boken innfridde som bare det, en skikkelig herlig kosekrimbok og det er nesten slik at jeg har lyst til å si at de som ikke liker slik kosekrim kan bare ta seg en bolle og vi andre kan glede oss til neste bok for i skrivende stund er Olivia Henriksen ute på nye «oppdrag». Jeg gleder meg, og fortsetter det slik så tror jeg at jeg kan bli like forelsket i disse bøkene som jeg er i Lang sine bøker.
Anbefales!

Andre som har blogget om boken:
Bokbloggeir
Bøker & bokhyller