Denne boken har jeg ventet på helt siden jeg leste de siste linjene i «Jentene fra Balletten» som forfatteren fikk «Maurits Hansenprisen – Nytt blod for,og det var knyttet stor spenning til om den «vanskelige andreboken» kunne være på høyde med den forrige eller i det minste innfri sånn noenlunde til forventningene jeg hadde. Men først litt om boken.

I 1986 var Alice Bratt med i en brutal trafikkulykke hvor en traktorfører med promille kjører med en hevet grabb inn i en buss som var full av skoleungdommer på klassetur. To av Alice sine venninner omkommer.

Bussen lå veltet. Dørene til bagasjerommet var slått opp, og det lå sekker og bager sammen med hvitveisen i gresset utenfor. Det lekket væske ut fra bussen. Det var ikke blod, slik hun først trodde, men noe brunt og seigflytende. Traktoren hadde på sin side ikke veltet. Den stod med høy, rusten grabb. Hun hørte motorlyder, men kunne ikke si noe om de kom fra bussen eller traktoren eller et helt annet sted. Det hjalp ikke å lukke øynene. Grabben ble bare mer rusten i taggene da. Den kom mot henne med voldsom fart og knuste seg inn gjennom vinduet med slik kraft at den moste alt den traff. Alice gjemte seg lenger inn i teppet.

I 2010 holder krimjournalist Alice Bratt på med en av sine vanskeligste saker der hun skal skrive om bussulykken hun selv var med i for mange år siden og konsekvensene av å kjøre med promille. Hun og fotografen Hassan Mouri mottar en prestisjetung pressepris, Gullparaplyen, for arbeidet.

Timer senere blir Alice funnet overstadig beruset i sin egen bil, kjørt av veien like ved myravatnet på  Paradis.

Hun husker ingenting av det som har skjedd og dagen etter opplever hun å bli hengt ut av sine egne i alle medier, til og med i BA, avisen hvor hun selv jobber.
Det er ingen som tror på henne lenger og hun oppfordres til å levere prisen tilbake, det hele blir for mye for henne og hun rømmer fra Bergen uten å gi beskjed til sine nærmeste.

Hun lot vannet falle helt til ro og kom til at ringen måtte heles. Det fantes ikke flere alternativer igjen. Det å være død var bare en diagnose. Hun dukket helt under og holdt pusten til kroppen vant over viljen. Helst ville hun blitt værende under. Hun misunte dem som klarte å legge ut på svøm for aldri å vende tilbake til stranden.

 Denne gangen blir vi kjent med journalist Jørgen Banner  som overtar Alice sine saker mens hun er borte, og vi blir kjent med ham og den lille familien hans.

 Gjennom hele boken får vi noen sekvenser hvor det ikke blir fortalt hvem som er fortellerstemmen, disse er både skumle og gir en uhyggelig stemning. Det får meg til å ville finne ut av hvem det er som står bak disse grusomme tingene som skjer og ikke minst hvorfor. Man får små hint hele tiden og jeg trodde flere ganger at jeg hadde funnet ut hvem det måtte være,men forfatteren klarte å holde på hemmeligheten til det var tid for å avsløre den og jeg så ikke den komme for å si det slik.

Forfatteren har et meget godt språk og det flyter lett. Handlingen drives fremover av ulike fortellerstemmer og det skjer noe hele tiden som får deg så nysgjerrig at det blir vanskelig å legge fra seg boken. Jeg prøvde å lese den sakte for jeg ville at den skulle vare lenge, men til slutt måtte jeg bare gi meg på det. Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg måtte bare lese videre for å finne ut hvem som stod bak alt det grusomme som skjedde. En «pageturner» som dette er ikke laget for å leses sakte. Forfatteren er meget god på å bygge opp karakterene sine og de fremstår som meget troverdige selv om jeg stusset litt på noe samboeren Jone gjorde i den situasjonen som oppstod når Alice reiste sin vei, kanskje det var en måte for ham og ta litt igjen på, ikke godt å si. Dette var det eneste jeg stusset litt over underveis, men det blir bare for bagateller å regne. Ekstra artig å lese bøker fra sin egen by og høre kjente steder som Sandbrekkeveien og Torgallmenningen.
En veldig god krim som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg flere ganger, og man kan trygt si at forfatteren har innfridd så det holder med sin «vanskelige andrebok» for om mulig så var denne enda bedre enn den forrige. Ser allerede frem til neste bok om Alice Bratt og da håper jeg at vi får se mer av journalisten Alice, som også her en facebook side som du finner her.
Anbefales om du vil lese en creepy krim!

Andre som har lest og blogget om boken:

Rita hos Ritaleser