Smakebit på søndag: Jordmora av Katja Kettu

Det  er søndag igjen og det betyr nye smakebiter i spalten En smakebit på søndag som flotte Mari og bloggen Flukten fra virkeligheten er vertinne for. Det går ut på å dele noen ord fra boken du leser i og legger du linken til innlegget ditt igjen inne hos Mari er det fint for da kan flere se hvilken bok du leser i og du kan ta deg en runde rundt å se hvilke bøker de andre bokbloggerne leser om dagene. På den måten kan du få tips til bøker du kanskje ikke har hørt om eller du kan oppdage en helt ny favorittblogg. Genialt, ikke sant?

Jeg holder fremdeles på med Den lange,hvite skyens land, det vil si at jeg ikke har kommet særlig langt i den for det er så mange andre bøker som frister i disse «bokslepp»tider. Det har ikke noe med boken å gjøre, det er bare meg som gaper over for mye på en gang og har helst lyst til å lese alle bøkene på en gang. Men uansett så begynte jeg på Jordmora på fredag og det er den jeg skal gi en smakebit fra i dag.

Litt om boken

Lappland, sommeren 1944. Jordmora, kalt «Villøye», er datter av en foraktet kommunist og har levd som en utstøtt hele livet. Så møter hun den tyske offiseren Johannes, som ser henne slik ingen annen har gjort. Hun slipper alt og følger ham til fangeleiren Titovka, der han er utstasjonert. Der må hun delta i den nådeløse behandlingen av de internerte russiske krigsfangene. Mens krigen går mot slutten, blir det klart for Villøye at hun og Johannes må vekk fra leiren. I det fjerne lokker Dødmannsfjord, et sted ved norskekysten.
Videre sies det om boken at: Den viser oss de ukjente historiene til krigsbrudene og kvinnene i krigsleirene – og hvor langt vi kan være villige til å gå for kjærligheten. Alt skildret med en sjelden språklig kraft og oppfinnsomhet, fra en forfatter som gjør for Lappland det Sofi Oksanen har gjort for Estland.


Smakebiten er hentet fra side 31

Jeg vil ikke skjule noe for deg, kjære Johannes. Jeg var sammen med Unto. Den eneste som brydde seg om meg, når vi ikke regner med den åbointendanten som døde på lasarettet i Parkkina, han som ble arrestert i forbindelse med spionsaken i Petsamo i 1939. Han var så forbrent som det går an å bli. Han ville gifte seg med meg før overvåkingspolitiet fikk drept han. Han døde før daggry. Til meg testamenterte han det blytrukne liket sitt, de shinglete lokkene og patentbrevene………..

Jeg møtte Unto da han kom for å etterforske spionsaken. Over hundre petsamoboere ble arrestert mistenkt for spionasje til fordel for russerne, og det hendte alt mulig underlig. Under forhørene inntraff det vådeskudd, og skoltesamer som verken kunne lese eller skrive, avga erklæringer på mange sider om hvordan  de hadde tolket russernes hemmelige meldinger. Unto strevde og ståket som venstre lilletå for Hillilä,landshøvdingen i Lappland,og fordi han var hjulbeint, fikk han bli i Petsamo da de andre dro. En knusktørr religiøs vimsekopp, av runkerslekt. 


Det er bare en dag igjen til valget og for første gang så er jeg i tvil om hva jeg skal velge, i år er det skikkelig vanskelig.  På mange måter jeg er skuffet over den sittende regjeringen men på en annen side  så er jeg usikker på om alternativet er noe bedre, egentlig vil jeg ikke ha noen av dem som Norges neste statsminister men det blir jo en av dem uansett hva man måtte velge på mandag.



HA EN STRÅLENDE SØNDAG!






30 kommentarer om “Smakebit på søndag: Jordmora av Katja Kettu”

  3. Takk for spennende smakebit. Interessant vinkling på krigen, fra langt oppe i kalde nord. Håper du klarer å bestemme de, jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, for jeg interesserer meg minimalt. Men stemme det har jeg gjort 🙂

    Liker

  4. Synes det også var veldig vanskelig å bestemme seg for ett parti i år. Er ikke helt fornøyd med partiet jeg valgte, men samtidig var de andre mye verre i mine øyne. Vi får danne vårt eget parti Beathe!:) Må ha god valg, og lykke til med å bestemme deg! Denne boken har jeg kjempeløst å lese selv, liker det spennende temaet i boken kjærlighet og krig. Takk for smakebiten! Ønsker en fin fin søndag til deg Beathe!:)

    Liker

  5. Takk for fin smakebit! Denne boka virker bra, og ikke minst fordi den beskriver forhold i Lappland. Når det gjelder valget har jeg bestemt meg, men dette året har jeg hatt kvaler. Å være en midtpartitilhenger er vanskelig i disse tider!

    Liker

  9. Takk for det,Isabella! Vi får danne vårt eget parti, det var ingen dum idè! Jeg kommer vel frem til en noenlunde «fornuftig» løsning tenker jeg for stemme må jeg jo. Boken virker lovende men har ikke kommet så langt avgårde ennå for som vanlig leser jeg i flere samtidig, jeg lærer jo aldri! Ha en strålende søndag,Isabella:)

    Liker

  13. Dette var en litt uvanlig smakebit! Alle navnene gjør det litt eksotisk på en underlig måte… Har sett at boka har blitt rost for godt språk, og det pleier ofte å heve hele leseopplevelsen syns jeg. Har notert meg denne, så får vi sjå hvor langt tida rekker ;o)

    Liker

  14. Dette høres ut som en god bok, og som nok kan lyse på deler av historien som er ganske komplisert for mange.
    Jeg er så enig med deg at det er mange bøker en ønsker å lese hver høst. Jeg har tatt altfor mange av dem med hjem og ikke fått begynt på noen, så nå måtte jeg bare velge meg en bok!
    Ha en fin søndag!

    Liker

  18. Det virker som en veldig god bok og et godt språk, den er sterk. Et veldig interessant forord og bak i boken er det endel informasjon om bakgrunnen for Lapplandskrigen, så jeg seer frem til å lese videre. Ha en fin søndag du også,Astrid Terese:)

    Liker

  29. «Fra en forfatter som gjør for Lappland det Sofi Oksanen har gjort for Estland»…det gjorde meg nysgjerrig! Ikke at jeg har lest Oksanen ennå, men har henne på leselisten. Håper du fant ut hva du skulle velge 🙂

    Liker

Legg igjen et svar til Lotten Avbryt svar