Forlag:Utgitt av forfatteren selv
Tittel: Vingeklippet
Forfatter: Linda Skogseide
Format: Heftet
Sideantall: 164
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

Forfatter

Linda Skogseide er født i 1972 i Bergen og oppvokst i Loddefjord.Hun har litteraturfaglig bakgrunn fra Norsk forfatterutviklings skriveskole,samt Kunst og kraftverk skriveskole. Tidligere bøker som er gitt ut er Barføtt og Hudløs & Naken. Vingeklippet er hennes siste bok i «trilogien».






I Vingeklippet treffer vi Frode som er narkoman og denne boken har en litt annen vinkling enn de to andre bøkene for der hvor de hadde fokus på det å være pårørende til en som ruser seg har denne fokus på hvordan hverdagen arter seg for en som er narkoman og den starter slik

Den spinkle kroppen ristet i frysninger. Abstinensene skyllet som et kaldt gys gjennom ham. Frodes hode var et hav av slørete tanker. Han satt på huk,sammenkrøket,de hvite knokene prøvde å stoppe de skjelvende knærne. Han holdt med et stramt grep rundt knærne sine,bøyde hodet ned og rugget frem og tilbake. I håp om å få litt varme i den kalde kroppen. Den sorte T-skjorten hans var grå av skitt og sikkel. Den var altfor stor for ham,den slang rundt av avmagrede armene.  Ikke et gledelig syn. Han så skikkelig ynkelig ut der han satt. Han skalv så av kulde at han hakket tenner. Han holdt armene tettere om seg, men til ingen nytte.
Veggene på hospitset var mugne og preget av avskallet hvitmaling,det luktet søtt og stramt på rommet. En seng borti et hjørne,et lite rundt bord og en slitt skinnstol var alt han hadde,alt han eide. Et par fillete gardiner med umoderne blomster hang på halv åtte.

Frode har vært narkoman i over ti år, tidligere hadde han samboer og sammen har de to barn. Han har ikke sett dem på ti år og er naturlig nok et stort savn for ham. Dagene går med til å skaffe de dosene han må ha og ikke minst skaffe penger til disse. En dag treffer han en mann som er villig til å gi ham arbeid, men det varer ikke mer enn et par dager så er det tilbake til den samme gamle tralten igjen.

Boken gir nok et troverdig bilde av hvordan livet arter seg for en som er narkoman  og jeg er glad for at forfatteren valgte en annen vinkling denne gangen. Når det er sagt så ble jeg ikke grepet av det på en måte som jeg skulle ønske,jeg hadde ville at det skulle rive og slite i meg og at det nærmest skulle føles at jeg satt der ved siden av Frode i Nygårdsparken når han setter skuddene sine. Men med unntak av to episoder i boken hvor jeg fikk tårer i øynene så var jeg egentlig litt likegyldig til hovedpersonen og det til tross for at det er en grusom hverdag som blir beskrevet og ikke minst vissheten om at hverdagen faktisk er slik for veldig mange.

Språket er enkelt, det er lettlest og her har forfatteren brukt en del Bergens slang og en del ord og uttrykk som sikkert er identisk med det som blir brukt i miljøet. Det passet for så vidt men jeg syntes det blir for mange gjentakelser underveis, for eksempel blir det tre ganger presisert at barna var 12 og 14 år gamle og at han ikke hadde sett dem på ti år. Underveis kommer det også frem at han har blitt utsatt for overgrep i barndommen og at dette muligens er en av grunnene til at han har havnet på skråplanet, dette var noe han ikke hadde fortalt til de hjemme. Jeg vil tro at noe som ødelegger deg så mye og får deg til å komme så langt ute å kjøre ville blitt fortalt hjemme en eller annen gang i årenes løp. Hadde ønsket at dette ble litt mer utdypet enn bare nevnt i en setning eller to.

Forfatteren har gjort en god research underveis når det gjelder å skape karakteren Frode og hvordan det for eksempel er på Hospits og livet ellers for en som er narkoman, at de holder seg vekke fra familien når de er på sitt verste for de vil ikke at familien skal bekymre seg eller se dem i den tilstanden de som oftest er i. Dette er ting som jeg kjenner igjen som  tidligere pårørende til en narkoman. Det kommer  imidlertid ikke frem nye ting som en ikke vet fra før, og jeg skulle ønske at det ble gravd enda mer ned i materien og at boken hadde rystet meg så mye at jeg ikke hadde fått sove om natten,dessverre gjorde ikke denne det.