Bokanmeldelse: Innlandshete av Kristine S Henningsen

Forlag: Gyldendal
Tittel: Innlandshete
Forfatter: Kristine S Henningsen
Format: Innbundet
Sideantall: 317
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år.
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forfatteren

Forfatteren

Kristine S Henningsen er født i Oslo i 1974, og bor nå i Drammen med mann og tre barn. Hun er  journalist. Hun debuterte skjønnlitterært i fjor med I skyggen av store trær. Hun har også skrevet romanserien «Sofia på Måkøya.»

EN LETTLEST SPENNINGSROMAN


Jeg likte veldig godt forfatterens debutbok «I skyggen av store trær» som kom ut i fjor og derfor var jeg ekstra spent på om den nye boken hennes «Innlandshete»kunne den hamle opp med den forrige boken. Jeg kan allerede røpe nå at jeg ikke ble skuffet. Ble forespeilet at dette skulle være en krimroman ,noe jeg følte den ikke var, eller litt «krim-ish» er den jo,men det er mer en spenningroman vil jeg si eller som forfatteren selv har uttalt, den kan minne litt om en samlivsthriller.

Julie og Petter har leid et sommerhus på en øy i Danmark hvor de skal tilbringe noen feriedager sammen med datteren,Mina, som er to år. Det kommer tidlig frem at Julie,som er fortellerstemmen i boken, må ha kontroll på alt og hun stresser en del. Det er viktig at ikke sommerhuset er i innlandet men nær kysten, for hun liker seg ikke i innlandet på grunn av heten som er der. Det dukker stadig opp minner fra barndommen og livet på gården som lå i innlandet og forholdet hun hadde til sine foreldre.Hun sliter med en vanskelig barndom og er opptatt av å ikke bli slik som moren hennes var, masete og hakkete på alle rundt seg. Men nå er det akkurat slik hun er med Petter, hun hakker på ham til stadighet og er masete. Hun bekymrer seg veldig for lite og ingenting og tenker alltid det verste om alt. De krangler mye og det ligger ting å ulmer under overflaten hele tiden,det er nesten som jeg lurer på hvorfor de orker å holde sammen,det er tydelig at de sliter. Innimellom kan det virke som de ikke har glemt hvorfor de ble kjærester.

Jeg er utålmodig, jeg vil se henne, knuge henne, og samtidig er jeg tålmodig, jeg kan gå rundt her i evigheter og bare være glad for at hun er der ute.

Når de har vært der et par dager dukker et nabopar  plutselig opp i hagen deres, et ganske så påtrengende par som Julie ganske så snart blir mistenksomme til. Og hun liker overhodet ikke at datteren Mina ser ut til å like,Rebekka som damen heter, veldig godt  noe som virker sårende for Julie som i perioder sliter med manglende morsfølelse ovenfor datteren sin. Hun er like mistenksom til det eldre søskenparet som bor på gården rett over veien for feriehuset,og når Mina en dag forsvinner sporløst er Julie nesten helt sikker på at et av de parene de har blitt kjent med i løpet av de siste dagene har kidnappet henne. Har hun rett i sine antakelser og sin mistenksomhet eller er hun bare over hysterisk og på vei til å tippe helt over?

Midt i panikken går det en varmebølge gjennom kroppen. En bølge jeg ikke skammer meg over. For jeg kjenner at jeg elsker henne. Jeg kjenner det med hele meg. At jeg virkelig elsker henne,akkurat slik en mor skal gjøre.

Selv om det tar en stund før det skjer noe skikkelig alvorlig så er det spenning der fra første stund og det er et godt driv hele veien.Noen ganger kjente jeg at jeg ble litt oppgitt på Julie for måten hun var på ovenfor folk hun har rundt seg men da særlig Petter og tildels Mina, hun hadde en indre dialog med seg selv om å slappe mer av og tenke at ting går bra men så fort hun åpner kjeften blir hun hakkete og masete. Hun og Petter krangler om de samme temaene gjentatte ganger i stedet for å sette seg ned å prate ut og bli ferdig med det, men kanskje det er akkurat slik det er par imellom enkelte ganger. Jeg skulle ønske at hun kunne slappet litt mer av og bare nyte livet litt.
Dette var en lettlest spenningsroman med flytende språk og med god spenningskurve,og den var like mye en bok om samliv som den var en «krim».  Jeg har kost meg og for meg har forfatteren innfridd igjen og jeg ser frem til neste roman fra denne kanten. Denne er perfekt som sommerlesing ute, eller inne foran peisen en mørk høstkveld. Anbefales!

14 kommentarer om “Bokanmeldelse: Innlandshete av Kristine S Henningsen”

  1. Samlivsthriller, nå har jeg hørt det og. Det er viktig for meg å vite om det er en krim eller ikke, sånn kose-krim er ikke min greie. Kaller en det samlivsthriller, så blir det jo en helt annen sak. Takk for fin omtale!

    Liker

  2. Dette er ikke en krim slik jeg ser det, den har komponenter av det, men det er ikke det jeg ville kalt krim,det er heller ikke en «kosekrim». Det er litt vanskelig å kategorisere denne boken egentlig, den handler mye om forholdet mellom Julie og Petter,hun er merket av barndommen og som er grunn for hvordan hun er som voksen. Det er en spenning hele veien i boken uten at det er direkte krim.

    Liker

  3. Kjempebra omtale, Beathe! Jeg hørte den også ble omtalt i Kulturhuset på NRK P2, lurer på om det var denne uken. Jeg likte så godt den første. Har notert den på lista mi og så får jeg se når jeg leser den. Det er spennende at denne slik jeg forstår er veldig forskjellig hva angår handling enn den første. Det liker jeg at forfattere gjør. Da er det mer gøy å følge dem videre.

    Liker

  4. Ja,dette er en helt annen historie og setting enn i den forrige boken og dermed blir det ekstra spennende å se hva som kommer neste gang, for jeg håper jo at hun skriver flere bøker.

    Liker

  5. Godt skrevet om Innlandshete, Beathe! Jeg stusset også litt på hvordan boken skulle kategoriseres. Spenningen er det hele tiden uten at en direkte forbrytelse blir begått, men vi venter hele tiden på at det skal skje. Jeg synes du har fått godt frem forholdet mellom Julie og Petter, spenningene og tingene som ulmer under overflaten, og ikke minst hva Julie selv sliter med. En spennende bok!

    Liker

  9. Det er jo gøy da, at det finnes bøker som er vanskelige å putte i en bås – sånn sett blir det et nytt innslag. Takk, kvelden benyttet jeg til lesing 🙂

    Liker

  11. Kjempefin omtale!:) Måtte jo notere den ned:) Ble minnet på at jeg ikke har lest I skyggen av store trær ennå, det skulle jeg jo ha gjort for lenge siden for den virker jo så veldig bra:) Kanskje jeg kaster meg over denne etterpå:) Takk for tips og ha en fin søndag!:)

    Liker

Legg igjen en kommentar