Tittel: Til du blir snill-Forfatter:Lisbeth Nilsen-Format:Innbundet-Sideantall:96-Utgitt:2023-Forlag: Ordmor-Kilde: Reklame / leseeks tilsendt fra forfatteren

HJERTESKJÆRENDE OM VOND BARNDOM

Diktromanen Til du blir snill kom som en overraskelse i posten for en liten stund siden og både bok og forfatter var ukjent for meg. Nå er boken lest og dette ble en fin men også vond leseopplevelse for det er alltid tungt å lese om barn som ikke har det godt.
I skrivet som fulgte med boken er forfatteren klar på at boken bygger på hennes egne erfaringer fra barndom og oppvekst, noe som gjør at det ekstra sterkt å lese.

Jenten i boken ble født av en mor som ikke ville ha henne, hun var ikke et ønsket barn og faren hører vi knapt om. Han som er far, går gjennom rommet/ går ut går vekk går sin vei med en svart og hvit fotball under armen/ dunk dunk i trappa og pang i porten/ det som skal bli det eneste minnet.

I begynnelsen av boken bor barnet sammen med moren, og det går mye i mat. Tykk av sinne/ gråter stille /
spiser seg til for å bli snill / spiser meg / og blir til jeg / Gråter stille / tykk av sinne

Flere ganger snakker moren veldig stygt til barnet sitt og kommenterer hvordan hun ser ut. Blir badet i kaldt vann og stukket med barnåler i fingrene. Moren sliter med sitt, det kommer frem i flere av diktene,men det er hjerteskjærende å lese at moren sier rett ut at hun ikke orker å ha henne lenger og at hun er så slem. Og at det er noe galt med hodet hennes. Den lille jenten ble også utsatt for overgrep uten at dette så ut til å bekymre moren noe særlig.
Den lille jenten kommer på barnehjem og det kan virke som det er en del kritikkverdige forhold på det første stedet hun kommer på. Men senere kan det se ut til at det blir lys i tunellen der fremme og hun kommer til et sted det er greit å være.

Noen har hørt at tante Dagny gjemte unna
nattas tisselaken på barnehjemmet der
hun var tante før, så ungene skulle slippe å få ris.
Nå stikker hun med grov tråd i stoppenåla rundt hull på hull, stopper sokker som ingen vil ha.
Men hun ser hvem som trenger dem.
Nesten hver dag etter skoletid er det jeg som får
en dyp tallerken kefir med kavring og sukker.

I skrivet som fulgte med boken står det at dette er en knytteneve i bokform og den beskrivelsen er jeg helt enig i, fordi enkelte av disse passasjene traff meg virkelig rett i magen. Forfatteren utbroderer ikke hendelsene i særlig grad men kommer med enkelte ord og sekvenser som stikker rett i hjerteroten på denne leseren.

Til tross for at det beskrives en vond barndom med mange traumer så blir jeg likevel optimistisk på jenten sine vegne før jeg legger boken fra meg igjen fordi dette er en bok om overlevelse og styrke. Om å overleve en mørk og vond barndom, og finne lyspunkt i livet og klare seg til tross for det vonde en har opplevd.

Diktene er lett tilgjengelige og jeg likte grepet forfatteren hadde gjort i noen av diktene med å blande rim og barneregler inn i diktene sine. Og det kan for eksempel gå som dette.

Barnehodet biter fra; melketenner mot ømme gommer.
Så bløtt som fløyel er hennes kinn
Veid og funnet forspist.
Og hun er deilig og tykk og trinn
Og hun kan spise
Barnet biter i seg, vender den målbundne munnen til.
Og stå og vise
hvor stor hun er
Nesten ikke til å bære.

Det hintes flere ganger til den lille jentens vekt i disse diktene, men så er det slik at forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom omsorgssvikt og overspising. Når det skjer ting med en eller rundt en som det ikke er så lett å kontrollere så må man finner andre måter å ha en viss kontroll på. Enten ved å knapt få i seg noe mat i det hele tatt, eller som her, å bruke mat som en trøst. Man spiser for å regulere følelser som er vanskelige og mange får en veldig skamfølelse pga overspisingen som igjen forværrer tilstanden. Jeg syntes det var fint at også denne varianten av spiseforstyrrelser blir tatt opp i litteraturen, det er ikke ofte jeg har sett i hvert fall.

Jeg likte så godt dette juletre-diktet

Jeg syntes det er veldig bra at de som har opplevd vonde og traumatiske ting orker å få skrevet det ned slik at det kanskje kan gi håp og styrke for andre som har opplevd det samme eller lignende ting. Derfor tenker jeg at det er viktig at det skrives bøker som dette og jeg må bare takke de som orker.
Det er alltid vondt å lese om barn som ikke har hatt det godt når de vokste opp, det er et tema som ligger meg veldig nært. Samtidig vil jeg si til de som tenker at de ikke orker å lese om en vond barndom at denne boken er også full av håp og tro på en lysere fremtid. Og fordi den er så optimistisk på slutten blir det mer overkommelig å lese om den vonde underveis. En sterk og til tider medrivende bok jeg anbefaler videre.

DIKTROMANEN ANBFALES STERKT!

Forfatter

Lisbeth Nilsen er født i 1952 og er en norsk forfatter. Hun har blant annet bakgrunn som bibliotekar, bokhandler, oversetter og forlagsredaktør,samt forfatter av Sakprosa og oppslagsverk. Diktromanen Til du blir snill er hennes første skjønnlitterære bok.

HILSEN BEATHE