Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: I am Malala
Norsk tittel: Jeg er Malala
Forfattere: Malala Yousafzai & Christina Lamb
Oversetter:Poul Henrik Poulsson
Format: Innbundet
Sideantall: 267
Utgitt:2013
Min utgave: 2013
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatterne

Malala Yousafzai  er født i 1997 og er utdanningsaktivist fra SWAT- dalen i Pakistan. Hun ble offentlig kjent når hun begynte å skrive for BBC urdu om livet under Taliban.
 Under pseudonymet Gul Makai skrev hun ofte om sin families kamp for jenters rett til utdanning. I oktober 2012 ble Malala et mål for Taliban og ble skutt i hodet på vei hjem fra skolen med buss. Utrolig nok overlevde hun attentatet og fortsatte sin kampanje for utdanning. For sitt mot og forsvar av rettigheter ble hun tilkjent Pakistans nasjonale fredspris  2011 og har mottatt en rekke andre æresbevisninger. Hun vant årets fredspris sammen med inderen 

Christina Lamb er født i 1966 og er en britisk journalist som for tiden er utenrikskorrespondent for The Sunday Times. Hun er utdannet både ved Oxford og Harvard University. Hennes første store intervju var i 1987 og da intervjuet hun Benazir Bhutto som senere ble statsminister i Pakistan.

Jeg var heldig og fikk denne boken i fjor men av en eller annen grunn ble den bare liggende ulest, men når hun var med og vant årets fredspris måtte jeg bare finne den frem, og det er jeg glad for fordi dette er en gripende og sterk historie som blir fortalt.

 Boken er delt inn i fem deler og i første del får vi vite litt om tiden før Taliban, litt om foreldrenes liv før de fikk barn, hvem Malala er oppkalt etter og foreldrenes engasjement og da særlig farens kamp for at også jenter skulle få utdanning på lik linje med gutter. Ziauddin, faren til Malala, er annerledes enn de fleste pashtunske menn fordi han strålte etter at hun ble født, mens det var mest vanlig for mennene å bli trist om de ikke fikk en sønn.

Jeg har lyst til å sitere noe fra boken som har med hvem Malala er oppkalt etter for det er kanskje ikke så kjent for alle. Men  hun er altså oppkalt etter Malalai fra Maiwand som var Afghanistans største heltinne.

Malalai var datteren til en gjeter i Maiwand – en liten landsby på de støvete slettene vest for kandahar. Da hun var tenåring, deltok både faren hennes og mannen hun var forlovet med i styrkene som sloss mot den britiske okkupasjonen i 1880. Malalai dro til slagmarken sammen med andre kvinner for å pleie de sårede og hente vann til dem. Hun så at mennene var i ferd  med å tape slaget, og da flaggbæreren deres falt, løftet hun opp sitt eget, hvite slør og vinket og marsjerte ut på slagmarken foran alle soldatene. «Ung kjærelighet!» sang hun. «Hvis du ikke faller i slaget om Maiwand, måtte noen, ved Gud, redde deg fra skammens symbol.»

Malalai ble drept av engelskmennene, men ordene hennes og tapperheten hun viste inspirerte mennene til å vende tilbake til slagmarken. De ødela en hel britisk brigade- et av de verste nederlagene den britiske hæren er blitt tilføyd.

En kan vel trygt si at Malala er av samme kaliber som hun hun er oppkalt etter for det er ingen tvil om at hun virkelig står opp for det som hun tror på og sånn sett lever opp til navnet.

Moren til Malala kommer fra en slekt med sterke kvinner og innflytelsesrike menn. Og hun forteller at oldemoren hennes gikk 65 kilometer over et fjell for å få hjelp av en innflytelsesrik fetter når sønnen hennes på bare 9 år ble fengslet på grunn av en stammefeide. Malala er sikker på at moren kunne gjort noe lignende for sine barn.

Det er fascinerende å lese om kulturer fjern fra vår egen og i denne delen av verden er det tydeligvis ikke vanlig at menn spør konene sine om råd, og det blir sett på som et svakhetstegn å gjøre det. Men faren til Malala spør konen om råd og folk ler av ham på grunn av det.

Det var under zias regime at det ble begrensninger for de pakistanske kvinnene, og Genereal Zia innførte blant annet noen islamske lover som reduserte vekten av kvinnenes vitnemål til halvparten av mennenes, og dersom en jente ble voldtatt, måtte hun ha fire mannlige vitner. Man hørte om en jente på 13 år som hadde blitt gravid etter en voldtekt og som ble satt i fengsel for utroskap fordi hun ikke kunne nevne fire mannlige vitner som bevis.
Kvinner kunne ikke opprette en bankkonto uten en manns tillatelse, og de ble nektet å delta på andre idretter enn hockey.

Denne delen av boken tar også opp farens kamp for å starte skole hvor også jenter skulle gå, det var mye korrupsjon i landet og å få gjennom det han har klart har vært alt annet enn enkelt.

Del to av boken tar for seg den tiden når Taliban ble opprettet og til slutt nådde dalen hvor Malala kommer fra. Vi får høre blant annet høre om hvordan det gikk til at Malala begynte å skrive om livet under Taliban under psevdonymet Gul Makai, etter råd fra Abdul Hai Kakar, en radiokorrespondent for BBC i Peshawar.

I del tre kommer vi til det som skjedde med Malala den fatale dagen i 2012 og de to siste delene er viet til tiden rett etter det skjedde og tiden etterpå.

Jeg føler jeg kunne ha skrevet mye mer om denne boken for det var en meget sterk og gripende bok som jeg er glad for at jeg har lest. Jeg velger å stoppe her for ikke å fortelle for mye for de som har tenkt å lese boken. Boken er nydelig skrevet og vi får et godt innblikk i hvordan livet i en fremmed kultur er og ikke minst så blir vi godt kjent med både Malala og familien hennes.

 Jeg syntes det var fint at de har tatt med historien helt fra faren hennes var liten gutt og hans engasjement for at jenter skal ha en utdannelse på lik linje med gutter. Vi får også et godt innblikk i hvordan Taliban opererte og ikke minst hvordan de ødela og ramponerte hele landet.
Anbefales !