Tittel: Dette kan være vår hemmelighet-Forfatter: Linn Wiik-Format: Innbundet-Sideantall:195-Utgitt:2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Gyldendal forlag

STERKT, GRIPENDE OG PROVOSERENDE

Jeg har lest en del bøker om dette tema før, og i de siste årene er det franske, kvinnelige forfattere som har stått frem for å fortelle om overgrep de har blitt utsatt for i barndommen. Den forrige boken var Trist tiger av Neige Sinno som ble utsatt for overgrep av stefaren sin, nå har turen kommet til den norske journalisten og den tidligere TV2- programlederen Linn Wiik som forteller om overgrep hun ble utsatt for av onkelen sin når hun var liten, den samme som senere skulle forgripe seg på sin egen datter. Det er like vondt og hjerteskjærende hver eneste gang jeg leser noe om dette temaet, for bak hver eneste fortelling befinner det seg barn som har fått hele eller deler av barndommen sin ødelagt.

Linn var tolv år når hun ble utsatt for overgrep av onkelen sin, eller egentlig skjedde noe når hun var enda mindre òg som vi kan lese noe senere. Dette var en person hun var veldig nært knyttet til og en hun kunne stole på,den kule onkelen! En gang hele familien var samlet snek han seg inn på rommet der hun var og forgrep seg på henne,når hun fikk presset frem et svakt «au» stoppet han overgrepet men lovet at det ikke skulle bli siste gang.
Når hun var tolv år hadde hun begynt å skrive dagbok, og det var den hun betrodde seg til når det ble klart at dette var noe som måtte holdes hemmelig. Selvfølgelig vil en overgriper at ting skal holdes hemmelig!
Ganske tidlig i boken står det:Kjære dagbok! Tante og «onkel» kom hit ca. kl 19.30. Jeg har alltid trodd at onkel var ganske sexfiksert. Og i dag har jeg fått bevist det. Deretter skrev hun ned alt han hadde gjort med henne og nederst på siden skrev hun: JEG BARE HATER HAN!!!

Det går en stund og etter hvert finner moren til Linn dagboken og får vite hva onkelen har gjort mot datteren. Moren ville umiddelbart ta affære men Linn nektet fordi hun var redd for konsekvensene, og noe senere står det noe med at moren ville anmelde om det skjedde igjen! Og det er her jeg kjenner meg skikkelig provosert og jeg skal på ingen måte dømme noen, men altså om et av mine tre barn hadde blitt utsatt for overgrep så hadde jeg aldri sendt barnet mitt avgårde til denne personen igjen,ever! Her sviktes det totalt av en som burde gjort alt i sin makt til å beskytte datteren.

Når tanten blir gravid og venter Eline, bestemmer Linn seg for å anmelde onkelen for at han ikke skal få sjansen til å forgripe seg på kusinen òg. Linn er nå seksten år. Politiet fant barnepornografi på pcène hans, han ble dømt for overgrep mot Linn og måtte sone flere måneder i fengsel samt betale erstatning.
Tanten og onkelen blir skilt og når han er ferdig å sone, får han delt omsorg for barna sine!
På dette tidpunktet har det blitt uvennskap mellom tanten og Linn slik at de ikke hadde så god kontakt, Linn hadde derfor ikke noe særlig kontakt med den lille kusinen, Eline, heller.

Det skal vise seg at onkelen forgrep seg på sin egen datter også, gjennom mange år. Og det var ikke før i 2013 at Eline gav beskjed om at hun ikke lenger orket å dra til faren fordi han forgrep seg på henne. Dette ble umiddelbart anmeldt og siden dette var like før jul hadde ikke politiet anledning til å gjøre noe med dette før etter jul.
Denne julen skulle barna være hos faren, og for ikke å vekke mistanke om at noe var i gjære måtte barna reise til faren, selv om det kunne bety enda et overgrep i mellomtiden! Det er til å få vondt av og det er formelig som jeg kan kjenne den store vonde klumpen i magen disse jentene mest sannsynlig har gått med over veldig lang tid, og den utryggheten de må ha følt. Det er grusomt å tenke på.

Noe av det jeg liker med denne boken, er at den er ikke særlig utbroderene i stilen når det kommer til beskrivelser av selve overgrepene. I stedet får vi et innblikk i hvordan et overgrep påvirker et barn når det har blitt så totalt sviktet på dette viset, hvordan det spiller inn på det mentale og hvordan komme seg videre etter å ha blitt utsatt for dette. Skammen som følger med dette. Eline drev en periode med selvskading som følge av overgrepene hun ble utsatt for, dette er visst ikke uvanlig.
Både Linn og Eline får komme til orde med sin historie, så gjør også begge mødrene. Jeg vil tro at det var minst like vanskelig for dem å fortelle sin del av historien, siden de begge sviktet når det gjaldt som mest for døtrene sine. Innen denne familien (og sikkert mange andre familier òg) var tausheten veldig viktig, ingenting skulle opp og frem i lyset,ingenting skulle snakkes om. Selv etter at onkelen ble dømt og måtte i fengsel for overgrep mot sin egen datter, ble ikke dette snakket om i familien, den mørke hemmeligheten lå som en mørk sky over hele familien.

Wiik skriver veldig godt og boken er veldig dokumentarisk i stilen, noe som står godt til innholdet. Likevel fant jeg boken både sterk og gripende. Litt kan selvsagt skyldes at jeg har vært gjennom dette i barndommen selv og kan sette meg inn i hvordan disse jentene har hatt det, både med tanke på å bli utsatt for overgrep men også å bli sviktet av andre voksne rundt i ettertid. Dette er ting som setter veldig dype spor hos dem det gjelder. En annen ting er at både Linn og Eline er gode fortellere, de sniker seg innunder huden på meg begge to med sine historier og følelsene de får frem er til å ta og føle på.
Som nevnt litt over her, ble jeg veldig provosert av både mor og tante på et tidspunkt, når de lot Linn stå igjen alene med alt ansvar og den ekstra byrden det måtte være for henne som den gang bare var tolv år gammel. Det er helt hjerteskjærende.
Jeg er glad for at alle fire har skværet opp i ettertid og har en god relasjon i dag, og jeg er veldig glad for at det virker å gå veldig fint med både Linn og Eline.

Boken setter blant annet spørsmålstegn med hvorfor det tar så veldig lang tid fra en anmelder et overgrep til gjerningsmannen blir dømt. Tiden det tar er en veldig belastning for dem som blir utsatt for overgrepene. Og ikke minst, hvordan kan det ha seg at en som er dømt og straffet flere ganger for overgrep,likevel har rett til å ha omsorgen for sine egne barn etter endt soning? For meg er dette helt ubegripelig. Det føltes nesten som at de som blir utsatt for overgrep ikke har de samme rettigheter som andre. Det ser man også på flere voldtektssaker som har vært fremme i media de siste årene hvor det er en trend at overgriperen går fri. Det kan virke som samfunnet er mer opptatt av å beskytte den som forgriper seg på andre enn omvendt. For å nevne litt av statistikken som nevnes i boken så var det i 2023 ble det anmeldt hele 2346 tilfeller av seksuelle overgrep mot barn,over halvparten av disse ble henlagt og i under en tredjedel av sakene er det noen som blir dømt. Skulle så gjerne ønske at de som forgriper seg på barn, kunne stoppet opp før de gjør ugjerningen og tenke over hvor utrolig skadelig dette er for de som blir utsatt for det. Men i deres øyne gjør de vel ikke noe galt.

Jeg er så glad for at både Linn,Eline og begge mødrene orket å stå frem med sine historier, for dette er ikke noe som kan ties ihjel. Det må snakkes om igjen og igjen. Det er så utrolig viktig at de som er utsatt for dette orker å snakke om det, for det er alltid noen som kan lære noe av det. At man her får to mødre til å stå frem med sine versjoner av historien og reflektere over hva som ble gjort feil den gang, er ganske unikt. Samtidig er det utrolig viktig og vel verd det tenker jeg, om det kan bidra til at andre ikke gjør det samme. Stor respekt herifra til alle fire.
Kanskje litt ryddig å skrive dette sånn på tampen, onkelen ble spurt om å lese manuset før boken gikk i trykken, han hevder fremdeles sin uskyld i disse sakene. Om han er skyldig eller ikke, er ikke noe jeg har tatt hensyn til i denne omtalen. Til å skrive denne boken har Linn Wiik fått god hjelp av dagbøkene hun skrev i barndommen. En bok alle burde lese og ikke minst så burde den vært pensum på skolen!

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Linn Wiik er født i 1984 og er en norsk journalist,jurist, programleder og forfatter. Hun debuterte som forfatter med den biografiske boken Dette kan være vår hemmelighet i 2024.

HILSEN BEATHE