Tittel:Være med på leken-Forfatter:Hege Susanne Bergan-Format:Innbundet-Sideantall:150-Utgitt: 2024-Kilde:Reklame/ leseeksemplar tilsendt fra Tiden forlag

SOLID NOVELLEDEBUT

Bokhøsten er i full gang og med den dukker det gjerne opp bøker i postkassen man ikke har spurt etter og ofte blir de gjerne lagt til side til litt senere, men det hender også at man bare skal bla litt før man setter den i bokhyllen og vips var den boken lest ferdig. Det var det som skjedde med den aller første novellesamlingen ført i pennen av Hege Susanne Bergan, som består av åtte gripende noveller som alle har med barn og foreldre å gjøre. Det er tittelnovellen som åpner ballet.

Være med på leken handler om de små jentene Pia,Sara og Monica som bor i samme nabolag. Det er egentlig Sara og Monica som er venninner og som leker i lag, bygger hytte av planker de finner, blant annet. Ganske snart kommer Pia også inn i bildet og det er Monica som står utenfor. De voksne forteller at alle skal leke sammen…men det faller ikke i god jord hos alle. En novelle om sjalusi og hvor små jenter tyr til vold for å beholde venninnen sin for seg selv. Denne novellen likte jeg veldig godt.

Novellen Balanse handler om et par som har gått fra hverandre, de har to jenter som begge bor hos faren, da moren bor i et kollektiv. En dag de er i parken kommer faren til å dytte en annen jentes far og er i ettertid livredd for at politi og barnevern skal komme på døren. Den ene datteren tok farens dytting veldig hardt. Mot slutten av novellen står det: Hva er det verste som kan skje? Det skal være et beroligende tankeeksperiment. At noen har sett ham og sendt en bekymringsmelding. En forelder fra skolen, en overivrig mor. Det verste som kan skje, er at han får et brev fra barnevernet. Det verste som kan skje, er at de kontakter mor.
Jeg satt med et slags ubehag når jeg leste denne novellen for jeg ble litt usikker på denne faren som ved første øyekast virket å ha alt på stell, noe jeg tror han hadde også, men jeg ble litt i tvil når han kom litt ut av balanse etter en hendelse like før denne dyttingen i parken. Likte denne novellen veldig godt.

Novellesamlingen er inndelt i to deler og jeg har pratet om den første og siste novellen i den første delen. I del to finnes det tre noveller og de henger på en måte litt sammen, siden den ene karakteren medvirker i alle tre.

En liten julaften handler om en ung kvinne som er på besøk hos venninnen sin som er skikkelig deprimert. Venninnen har nettopp fått et barn og jeg-et i novellen gjør de aller fleste gjøremål når det gjelder å ta seg av handling, husarbeid og bytte på babyen, slik at venninnen kan sove mest mulig. Jeg-et har både jobb og eget hus i tillegg, men vier all den ledige tiden sin på venninnen sin, går hun på akkord med seg selv?
Dette var en hjerteskjærende fortelling og jeg var så spent på hvordan det skulle gå med den lille familien når moren slett ikke var frisk. Derfor var det så fint å se at de to neste novellene var viet èn av karakterene slik at vi som leser fikk et innblikk i hvordan det gikk videre.
De tre siste novellene var de jeg likte aller best i samlingen,selv om de aller fleste novellene berørte meg på et eller annet vis.

Dette var en nydelig skrevet novellesamling, forfatteren har et veldig godt språk og jeg vil tippe at hun speiler samfunnet slik det er i dag på en helt utmerket måte.
Det er en slags sårhet i flere av novellene for her møter vi faren som ikke har sett barnet sitt på veldig lenge, men likevel har innredet et rom til henne, eller en annen mor som lider av depresjon og som nærmest uten at hun vet det, utøver vold mot sin egen datter? Slik tolket jeg i hvert fall novellen.. et ubehag spredte seg i meg når jeg leste denne.
Det er ingen som er perfekte, heller ikke de som er foreldre, og det viser disse novellene veldig godt. Og jeg syntes forfatteren får frem dynamikken og forholdet mellom foreldre og barn på en helt utmerket måte i denne boken.
Forfatteren har fra før av skrevet diktsamlinger og jeg vet at hun mestrer det godt, og hun må gjerne skrive flere novellesamlinger også for dette var veldig bra. Har du som meg vært så heldig at du har mottatt denne novellesamlingen så er det bare til å sette i gang med lesingen!

NOVELLESAMLINGEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Forfatter

Hege Susanne Bergan er født i 1981 og er en norsk lyriker og oversetter. Hun oversetter i hovedsak russisk litteratur. Hun debuterte som forfatter i 2007 med diktsamlingen Ikke noe av dette står om livet. I 2008 gav hun ut  diktsamlingen Jeg sier hele tiden ting som: Kjærlighet. Hennes tredje diktsamling Leverpistolen kom ut i 2018. Hun ble i 2015 tildelt kritikerprisen forsin oversettelse av nobelprisvinner Aleksijevitsjs Bønn for Tsjernobyl. Være med på leken (2024) er hennes første novellesamling.

HILSEN BEATHE