Tittel: Dikt og songar i utval-Forfatter:Robert Burns-Gjendikter: Johannes Gjerdåker-Format:Innbundet-Sideantall:156-Utgitt:1998-Forlag: Samlaget-Kilde: Kjøpt

FINE DIKT FRA SKOTTLANDS NASJONALPOET

I Anitas diktlesesirkel for januar skal vi lese en diktsamling fra Romantikken og valget mitt faIt på Hymner i natten og andre tekster av Novalis men siden den ikke har kommet inn dørene ennå bestemte jeg meg for å lese diktboken av Robert Burns jeg hadde liggende i mellomtiden siden han regnes som en tidlig forløper for de senere romantiske dikterne og her kan jeg nevne både William Wordworth og Percy B. Shelley som gode eksempler. Men ved nærmere undersøkelser så viser det seg at Burns var en pioner innenfor Romantikken og skal sånn sett være godt innafor det som er månedens kategori. Jeg velger derfor å lese to bøker i sirkelen denne måneden.

Robert Burns regnes som Skottlands ubestridte nasjonalpoet, så godt likt var han at de valgte å legge nasjonaldagen sin til den dagen han var født, 25 januar. Og på denne dagen feirer skottene Burns night eller Burns supper hvert eneste år for å hedre den populære poeten.
Robert ble født som eldste av syv søsken og de kom fra heller fattige kår og foreldrene var det som her i Norge ville bli kalt husmenn i sin tid. De leide et gårdsbruk og alle måtte trå til etter hvert som de vokste til, så fra 12-13 årsalderen måtte Robert jobbe som en voksen kar.

Faren ville gi barna en kristen og god oppdragelse med en grundig innføring i allmenfag. Og sammen med noen andre menn fikk han i stand en avtale med unge John Murdoch som i tillegg gav Robert privatundervisning i både grammatikk, fransk og latin for å nevne noen fag. Dette førte til at Robert fikk en mye bedre utdannelse enn det selve Lord Byron fikk på skolen tredve år senere. Han begynte på et tidspunkt på danseskole for å tilegne seg finere manerer etter at han kom inn i et noe større miljø enn det han var vant med, men han fortsatte likevel å jobbe som gårdsarbeider for foreldrene.

Robert Burns skrev sitt aller første dikt som 15-åring, etter at han for alvor hadde fått øynene opp for jenter og hjulpet en av dem med å plukke ut en flis fra hånden hennes. For min eigen del hadde eg ikkje den minste idè eller dragnad i retning av å verta diktar før enn eg ein gong kjende hjartans kjærleik, og då var rim og song, på ein måte,det spontane språket til hjarta mitt. Akk,ja,den kjærleiken, den kjærleiken!

Det er kanskje ikke så rart at Robert Burns ble veldig populær i hjemlandet for mange av diktene han skrev var noe mange kunne kjenne seg igjen i og relatere til. Med motiver fra den skotske naturen og det skotske folk beskrev han vanlige menneskers slit og strev, gleder og sorger. Han skrev også hyllester til menneskene i livet sitt som i diktet Han far var bonde,eller My father was a farmer som det heter på engelsk.

Han far var bonde på ein gard i Carricks grensebygder,
og omhugsamt ol han meg opp i sømd og rette dygder:
«Hugs stødt ditt verd i all di ferd, om du står snau og skrapa,
ein mann som sel si eiga sjel,er alltid nøydd å tapa»

Så tok eg då i verda ut;på mang ein plan eg tenkte,
visst ikkje for å verta rik, men store ynske blenkte.
Min givnad og min kunnskap var slett ikkje utan verde,
no vild eg sjå om det var råd å gjera stoda be`re.

…..(…….)…

Eg står forutan hjelp og trøyst, åleine utan vener,
ved slit og gnag og arbeidsjag eg nett til føda tener.
Å pløya, så og hausta, slå,det let far meg læra,
for den, sa han,som slikt verk kan, på han gjer lukka æra.

Burns var veldig glad i damer og han fikk etter hvert hele 12 barn med ulike kvinner. I diktet A poet`s welcome to his Love begotten Daughter skriver han en hyllest til sin datter,kjærlighetsbarnet han fikk med tjenestejenten Elizabeth.

Velkomne liv! Lat meg få svi
om eg går svikefullt forbi
deg og ho Lisa,moder di!
Barnet mitt, kjære-
når du skrik:far!og rett tek i,
vert det mi ære!

….(….)…
Velsigna vesle barnet mitt!
Visst kom du brått,men hjartans blidt;
før du var komen slost eg stridt
i kor og kyrkje,
for at ditt liv skal verta fritt
sleit eg med styrkje.

…..(….)…

Kirken på hjemstedet deres tilhørte den ortodokse og strenge flokken av presbyterianerne, også kalt Auld licht, og siden de hadde fått barn utenfor ekteskap måtte Robert og Elizabeth sitte angerstol i kirken som straff og bot. Burns som mer enn gjerne kunne bruke satire i diktene sine, ofte mot de som var prektige og mektige, gikk ikke av veien for å bruke det mot kirken og svarte dem med dette verset i det samme diktet. Eg kysser deg på skallen din / du liknar mor di,venen min / For alltid står du skriven inn / på hjartetavla / om helvitsmyrke menn deg finn / uekte avla.

Selv om Burns var en patriot som satte landet sitt høyt drømte han om å emigrere til andre land, blant annet Jamaica. Men siden han til stadig satte barn på ulike kvinner klarte han ikke å spare opp nok til å reise og måtte til slutt innse at det ble med drømmen. Burns ble alvorlig syk med revmatisk feber, kviknet til igjen men ble atter en gang rammet og denne gangen gikk det fort nedover. Robert Burns døde i juli 1796, 37 år gammel. Vennens datter Jessie stelte med ham til det siste og når han innså hvilken vei det bar skrev han diktet som på norsk har fått tittelen Å,var du i den kalde blåst.

Å,var du i den kalde blåst
som riv i sky,som riv i sky,
med sjalet mot den vreide frost
eg gav deg ly,eg gav deg ly,
og om vanlagnads stormar slo
omkring deg kaldt,omkring deg kaldt,
då skulle mitt bryst verma deg,
og dela alt,og dela alt.

Og var eg i ein audsleg dal
så myrk og svær,så tung og svær,
vart øydenark ein himmelsal
om du var der,om du var der,
og var eg konge over jord,
og dronning du, og dronning du,
skein ljoset ditt i riket vårt
av liv og tru, av liv og tru.

Jeg nevnte lenger oppe at Burns var patriotisk,noe flere av diktene og sangene han skrev bærer preg av. Den mest kjente sangen hans vil jeg tro er «Auld lang syne», og her har jeg lagt til link til YT hvor gruppen Home Free synger visen. Men Burns var ikke bare solidarisk med sin egen nasjon, han var for solidaritet mellom alle nasjoner og i diktet Ein mann er ein mann for alt det gir han uttrykk for dette brorskapet og diktet begynner som dette. Skal ærlig fattigdom stå krøkt / med hatt i hand og alt det? / Me vågar bera kruna høgt / kor trongt her er og alt det / For alt det og alt det / vår kvardagsslit og alt det / er rangen berre preg i mynt / men mannen gull for alt det.

Boken inneholder et langt forord skrevet av gjendikter Johannes Gjerdåker som tar for seg livet og diktningen til Robert Burns, og dette ble definitivt en forfatter jeg kunne tenke meg å fordype med enda mer i. Han opplevde mye motgang i sitt liv men likevel klarte han å le til livet og glede seg sammen med andre mennesker gjennom sang. Dette skal ha vært noe av det mest karakteristiske ved Burns. Etter endt lesing forstår jeg godt hvorfor skottene likte poesien hans, den er jordnær og lett tilgjengelig, og det er lett å finne noe å kjenne seg igjen i. Mange av diktene er tilegnet bestemte personer på grunn av en eller annen situasjon og i forordet ble noen av disse diktene kommentert, det gir en slags ekstra dimensjon til diktene syntes jeg. Samtidig kan man lese dem akkurat som de er uten å tenke på en eventuell bakgrunn for akkurat det diktet.

Det å skulle fatte seg i korthet er definitivt ikke min sterke side men tro ikke at jeg har gitt alt vekk i dette innlegget,det finnes mer om Burns og om poesien hans som jeg overhodet ikke har vært innom så om du fant noe av dette interessant og fikk lyst til å lese boken selv så vil du finne «nye» ting. Og jeg håper at du en eller annen gang finner veien til denne boken for Robert Burns er definitivt en interessant fyr og poesien er god.

ANBEFALES!

---

Robert Burns (1759-1796) var en skotsk lyriker. Hans aller første diktsamling Poems, Chiefly in the Scottish Dialect kom ut i 1786. Han var Skottlands nasjonaldikter og kanskje aller mest kjent for sangen, Auld lang syne.

HILSEN BEATHE