Tittel: Storm i et vannglass-Forfatter:Elin Beate Tobiassen-Format: Innbundet-Sideantall:172-Utgitt:2016-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra SolumBokvennen

NY FRANSK FAVORITT?

Jeg kom til å snuble over romanen Gullfruktene av den franske forfatteren Nathalie Sarraute tidligere i høst, en roman hvor hovedpersonen er en roman skrevet av en fiktiv forfatter og har den samme tittelen som Sarrautes roman. Selve romanen får man vite lite eller ingenting om for det er nemlig ikke romanen i romanen som er i fokus men heller hvordan den ble mottatt og ikke minst bejublet av det litterære miljøet i Frankrike. Dette kommer jeg naturligvis tilbake til når jeg skal skrive om den boken. Men nettopp dette med å ta hovedpersonene litt ut av fokus har jeg forstått er noe som særtegner hele Sarrautes forfatterskap.
Jeg leste ikke mange sidene før jeg la boken til side for i forbindelse med nylanseringen av Sarrautes debutroman Tropismer på det nystartede Stendal forlag ble det i et foredrag anbefalt å lese Elin Beate Tobiassens bok «Storm i et vannglass-nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap» før man eventuelt starter på selve forfatterskapet om man ikke har lest noe av henne fra før for hun oppfattes av mange som en litt vanskelig og lite tilgjengelig forfatter. Ut i fra det jeg leste i Tobiassens bok så tror jeg at den oppfattelsen stemmer for det virker ikke som Sarraute gir ved dørene for her må leseren selv være med å trekke konklusjoner,det være seg hvem hovedpersonen måtte være og hva som egentlig skjer. Disse linjene er ikke alltid like godt tegnet opp i bøkene hennes så de krever nok en våken leser.
Det var med andre ord en god ting å lytte til rådet om å lese denne innføringen for jeg føler meg noe bedre rustet til å ta fatt på de (minst) åtte bøkene som skal leses i forbindelse med mitt lille «Nathalie Sarraute-prosjekt». Elin Beate Tobiassen som har doktorgrad i Sarrautes forfatterskap har skrevet en grundig og utfyllende innføring for de som ikke vel bevandret i Sarrautes litterære verden. Det finnes etter det jeg kom fram til, ti bøker av Sarraute som er oversatt til norsk og Tobiassen tar for seg åtte av dem i boken sin.
Tropismer,Plantetariet,Gullfruktene,Bruken av ord,For eit godt ord,Barndom,Du er ikke glad i deg og Her. Bak disse titlene befinner det seg både romaner,essays,en delvis selvbiografisk roman og et teaterstykke. I tillegg blir det ved flere anledninger sitert fra essaysamlingen Mistankens tidsalder.

Så hvem er denne Nathalie Sarraute som nærmest har tatt meg med storm til tross for at jeg knapt har lest et eneste ord av det hun har skrevet? Vel,det er noe med disse eldre franske kvinnene som fascinerer meg for tiden. I fjor oppdaget jeg Annie Ernaux og i år har jeg endelig begynt å lese noe av Simone de Beauvoir, og nå er det Nathalie Sarraute sin tur.
Nathalie Sarraute, eller Natasja Ilinichna Tsjernjak som hun egentlig het ble født i 1900 i Tsar-Russland og var av russisk-jødisk opphav, faren var kjemiker mens moren var forfatter. Foreldrene ble skilt når hun var liten og faren flyttet til Paris, i flere år reiste hun fram og tilbake mellom Russland og Franrike før hun ble boende fast hos sin far og hans nye kone i Paris. Hun ble utdannet advokat men det var litteraturen som stod henne nærmest og hun debuterte som forfatter i 1939 med romanen Tropismer.

Sarraute var veldig begeistret for samtidslitteraturen og var påvirket av Virginia Woolf og den engelske litterære tradisjonen med stream of consciousness og hun knyttes til den franske nyromanen som oppstod på 50-og 60-tallet og hun regnes som en av de fremste representantene sammen med Alain Robbe-Grillet,Marguerite Duras og nobelpris-vinnerne Samuel Backett og Claude Simon for å nevne noen. Bakgrunnen for nyromanen var et oppgjør med den tradisjonelle romanen og på mange måter plasserte de seg i en direkte forlengelse av tradisjonen fra forfattere som Marcel Proust,Franz Kafka og James Joyce.

Både Proust og Woolf er kjent for å skrive bøker med et rikt indre liv, noe som også står sterkt i Sarrautes tekster uten at de samtidig blir avsondret fra samfunnet utenfor. Sarraute er veldig opptatt av det hun kaller tropismer som er et uttrykk hun har lånt fra botanikken. En tropisme er en reaksjon på en ytre påvirkning, som for eksempel en plante som strekker seg mot solen. Overført til det psykologiske området uttrykker begrepet tropisme en liten sinnsbevegelse framkalt av en påvirkning utenfra. For å låne eksempler fra Tobiassens bok kan det være en dør som blir smelt igjen, en stol som blir dradd over et gulv, eller at noen sier noe i et bestemt tonefall eller det kan være en tilsynelatende harmløs setning.
Dette er noen konkrete eksempler på den uendelige strømmen av ytre stimuli som møter oss i dagliglivet. Sansningen som utløses av slike impulser, glir gjennom bevissheten vår veldig raskt. På menneskets overflate avsløres den bare via kroppsspråket-kanskje vi plutselig rødmer mens vi snakker med noen? Eller kanskje en skygge glir over ansiktet? Det skjer noe i oss,men det går så fort at vi knapt merker det før det er over. Vi har bare en vag anelse av hva som foregår inne i oss i slike øyeblikk. Tropismene merker vi ikke som noe annet enn forbigående inntrykk-et plutselig ubehag,eller tvert imot en fornemmelse av umiddelbart velvære.

Som et lite eksempel vil jeg trekke frem teaterdialogen For eit godt ord. Den handler om to menn, M1 (mann 1) og M2 (mann 2) som har vært gode venner siden barnehagen. M1 er gift og familieforsørger med god økonomi mens M2 er ungkar, lever noe mer ustabilt liv og tjener ikke like godt som kameraten. Dette er et stykke uten noe særlig ytre handling for det er det karakterene sier, eller snarere unnlater å si til hverandre som står i fokus. Hele vennskapet deres står i fare fordi den ene har sagt noe i et bestemt tonefall som ble tatt ille opp og ordene festet seg hos motparten som en slags mental irritasjonskløe for å stjele Tobiassens ord.

Sarraute navngir sjelden(eller aldri) karakterene sine men kaller de gjerne et pronomen for hun ser på karakterene som nødvendige støttespillere for det er det psykologiske ved mennesket hun er opptatt av.

Storm i et vannglass tar for seg Sarrautes forfatterskap i kronologisk rekkefølge og hennes utvikling som forfatter blir kommentert underveis. Derfor har jeg bestemt meg for å lese de i den rekkefølgen de er presentert i boken. Tobiassen legger frem flere scener fra de ulike tekstene og forklarer på en meget god og utførlig måte hvordan og hvorfor Sarraute har valgt å gjøre det slik og slik. Dette er et meget nyttig verktøy for den som måtte få lyst til å utforske denne særegne litterære stemmen fra Franrike.
Tobiassens bok kan fint leses forløpende slik jeg har gjort men den kan også leses stykkvis siden den tar for seg spesifikke ting ved det enkelte verket. Jeg skal gjøre begge deler siden det er en stund siden jeg begynte på boken så det kan være godt å få frisket opp litt etter hvert som jeg leser den enkelte bok.

Dette er ingen enkel bok å skrive om,ikke fordi den er tung men fordi den innehar utrolig mye informasjon og jeg har ikke vært innom en brøkdel av det som ble formidlet og som jeg egentlig ønsket å ha med men jeg håper at jeg har gitt dere et lite innblikk i hvem denne Nathalie Sarraute var og ikke minst litteraturen hun skrev. Hun skrev noen dramastykker hvor flere av dem har vært oversatt og fremført på norske scener.
Helt avslutningsvis vil jeg komme med en liten fun fact for Sarraute sendte i sin tid et eksemplar av debutboken Tropismer til Jean-Paul Sartre og konen Simone de Beauvoir,boken hadde gått upåaktet hen men både Beauvoir og Sartre likte boken veldig godt. Dette er noe Beauvoir skriver i sine memoarer som er på vei til å bli oversatt til norsk og som mest sannsynlig kommer ut til neste år. Beauvoir og Sarraute ble en stund omgangsvenner før de skilte lag, både privat og gjennom litteraturen. Dette og mer til i det tidligere nevnte foredraget som du finner her. Anbefales!

Jeg har fått tak i seks av de åtte bøkene som vi blir introdusert for i boken, den delvis selvbiografiske boken Barndom skal jeg bestille(trykkes på bestilling) mens kortprosa boken Her kommer jeg til å lese gjennom Nasjonalbiblioteket siden jeg ikke har klart å få tak i et fysisk eksemplar av den ennå.

Jeg kommer til å lage en egen fane til mitt «Nathalie Sarraute-prosjekt» øverst på bloggen om du skulle være interessert i å følge med på dette. Og har du lyst til å bli kjent med Sarrautes forfatterskap sammen med meg er du selvfølgelig hjertelig velkommen til det.

Storm i et vannglass anbefales sterkt om du skal lese noe av Nathalie Sarraute!

---

Elin Beate Tobiassen er født i 1962 og er en norsk forfatter og oversetter. Hun er spesialist på Nathalie Sarraute og tok doktorgrad på hennes forfatterskap i 2001. Hun har oversatt flere av Sarrautes verker, blant annet Gullfruktene(2002) og Tropismer som kom ut nå i høst på nystiftede Stendal forlag. Tropismer er forøvrig Sarrautes debutbok og kom ut for første gang i 1939.

HILSEN BEATHE