Original tittel: Köttets tid-Norsk tittel:Kjøttets tid-Forfatter: Lina Wolff-Oversetter:Bodil Engen-Format:Innbundet-Sideantall:273-Utgitt:2019-Min utgave:2021-Kilde:Leseeksemplar fra Oktober forlag.

NÅR HEVNLYSTEN ER STOR…EN ABSURD PERLE FRA WOLFF!

For ganske nøyaktig tre år siden hadde jeg mitt aller første møte med forfatteren gjennom romanen De polyglotte elskerne og har siden den gang ventet på en ny oversettelse fra denne kanten for det var noe med språket og fortellerkunsten hun viste som fascinerte meg veldig og etter å ha lest Kjøttets tid kan jeg bare si at mitt inntrykk har blitt kraftig forsterket. For denne romanen vitner om stor fortellerglede og ikke minst fantasi fra forfatterens side.

Boken handler i utgangspunktet om den svenske middelaldrene skribenten Bennedith som har mottatt et reisestipend og bestemmer seg for å reise til Madrid. Hun skal skrive artikler for en lokalavis men sliter med å finne noe å skrive og har heller ikke særlig tro på egen skriving for det er ingen tvil at det finnes rom for forbedringer. Det er kanskje ikke bare skrivingen hun trenger å endre på men andre ting i livet også?
Med det i tankene tilbyr hun seg å pleie en eldre mann med alzheimer for å avlaste konen hans noen timer hver dag.

En kveld møter hun den noe voldelige Mercuro Cano på en lokal bar, han er i skikkelig trøbbel og frykter for sitt eget liv. Han har nemlig en eldre kortvokst nonne etter seg,en som mistet tommelen sin etter et heller ublidt møte med en gris. Bennedith øyner dette som enda en sjanse til å gjøre noe fint for andre mennesker og tilbyr ham et rom i leiligheten hun leier.

Her forteller Mercuro sin historie om mangeårig utroskap og hvordan han ble kastet ut hjemmefra. Som angrende synder var han villig til å gjøre hva som helst for at konen skulle ta ham inn i varmen igjen og løsningen ble å delta i det nettbaserte realityprogrammet Kjøttets tid. Der skulle deltakerne bekjenne sine synder og seerne stemme over hvorvidt deltakeren skulle få hjelp eller ikke. Nonnen Lucia med bakgrunn som slakter har alltid siste ordet og fungerer dermed både som dommer og bøddel.

Med den hevntørste nonnen i hælene som bokstavelig talt er ute etter hjertet hans legger Mercuro og Bennedith ut på en heller begivenhetsrik reise som jeg ikke har tenkt å røpe noe av.

Nonnen Lucia kommer også til ordet og gjennom hennes livshistorie får vi ta del i borgerkrigen i Spania like før andre verdenskrig og hvordan det hadde seg at hun som nonne og sjelesørger bestemte seg for å starte et realityprogram på internett.

Har du prøvd å fange en ål i en brønn noen gang? Ålen er et kaldt og kraftfullt dyr,en levning fra urtidens akvatiske fauna. Man må sitte ved brønnen og stirre ned i det svarte vannet til ålen kommer opp til overflaten. Og det kan ta tid,for ålen syntes å ha en sjette sans som vet når og hvor en fare kan lure. Visse mennesker har slike «ålesjeler». Man må liksom tyde dem, dechiffere dem, gripe fatt i deres indre når de minst aner det og lynraskt dra det opp til overflaten og betrakte det i lyset.

For en roman! Dette er noe av det mest burleske jeg har lest på veldig lenge og jeg kan ikke si annet at jeg likte det. Med en fantasi av en annen verden og en utsøkt evne til å snekre sammen en god fortelling hvor (nesten) alle løse tråder blir nøstet opp i til slutt har Wolff skrevet en skarp roman hvor blant annet menneskers moral blir utforsket.

Et sted i boken sier Lucia sin mor, La aldri kjøttet diktere betingelser for deg.. Sikt høyrere. Hos mange mennesker er kjøttets kraft sterkere enn sjelens, og for mange mennesker er livet en kjøttets tid, i stedet for sjelens tid.
Nettopp dette er et av temaene boken tar opp, kroppen versus det åndelige, bot og frelse(eller eventuelt straff).

I likhet med forfatterens forrige roman er det tre fortellerstemmer her også hvor Lucia er den som er den mest fremtredende av dem. Til å begynne med likte jeg henne ikke noe særlig for jeg ble farget av Mecuros syn på henne, men jeg kan ikke annet enn å si at hennes fortelling var den mest fascinerende av dem alle og var selve limet i fortellingen. For noen høres kanskje deler av handlingsreferatet mitt noe kaotisk ut men det føltes aldri slik når jeg leste for den godeste Wolff virker å ha orden i «kaoset». Vi befinner oss i Spania hvor det å skrifte er en del av den katolske kulturen hvor man bekjenner sine kroppslige synder. I boken måtte Mercuro bekjenne disse offentlig i håp å få tilgivelse men jeg undrer meg på om dette også kan være en slags «kritikk» til offentlig skittentøyvask eller gapestokk, særlig med tanke på at forfatteren var inspirert av metoo når hun skrev denne.

Dette er en velskrevet og intens roman hvor man blir underholdt fra start til slutt,og har du ikke satt Lina Wolff på leselisten din ennå så foreslår jeg at du gjør det, pronto! Wolff fikk nettopp en ny fan i Bergen.

ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

---

Lina Wolff er født i 1973 og er en svensk forfatter. Hun debuterte i 2009 med novellesamlingen Många människor dör som du og har deretter skrevet tre romaner. Bret Easton Ellis och de andra hundarna (2012), De polyglotta älskarna (2016) og Köttets tid (2019). Hun fikk Augustprisen for De polyglotta älskarna og har vært nominert til flere priser for sin siste roman Köttets tid samt mottatt flere priser for sitt forfatterskap.

HILSEN BEATHE