Lysningen(Tracy Crosswhite #3) av Robert Dugoni

SPENNENDE SOMMERKRIM!

Det har foreløpig kommet ut fire bøker på norsk i serien om politikvinnen Tracy Crosswhite og jeg liker serien veldig godt. Derfor ble jeg litt skuffet i fjor når jeg oppdaget at de hadde droppet oversettelsen av den tredje boken og heller gikk rett på den fjerde i stedet. Gleden ble dermed stor når jeg så at de likevel har valgt å gi ut boken på norsk og nå er den endelig lest.

Nå har det ikke vært en rivende utvikling for karakteren Tracy Crosswhite mellom de to bøkene og hver bok er frittstående med avsluttende saker hver gang, men min kronologiske hjerne liker å ha ting i «riktig» rekkefølge så da gikk jeg litt til det i fjor. Vel, nok om det.

I Lysningen får drapsetterforsker Tracy Crosswhite og kollegaen hennes en ny sak i hendene når en kvinne blir arrestert siktet for drapet på sin eksmann. Hun bedyrer selvfølgelig sin uskyld og hevder at hun handlet i nødverge.

Kort tid etter får Crosswhite en forespørsel fra Jenny Almond, en tidligere klassevenninne om hun kan se på en 40 år gammel sak hvor en ung indianerjente ble funnet død og det ble tidlig konkludert med at hun hadde tatt selvmord. Jennys far som i 1976 var en ung visesheriff i det lille samfunnet var ikke så sikker på at det stemte så han etterforsket saken på egenhånd og etter hans død etterlot han seg en mappe med opplysninger som kanskje kan kaste nytt lys over saken.

Tracy som selv har vært pårørende i en forsvinnings-/ drapssak vet hvor viktig det er for familien å få svar på hva som har hendt så hun lover å gjøre sitt ytterste for å finne ut hva som har skjedd. Og det er nettopp denne saken fra 1976 i en liten by utenfor Seattle som er viet mest plass i denne boken.

Tidvis får den unge visesheriffen Buzz Almond komme til ordet men det er for det meste Tracy som er fortellerstemmen. Etterhvert som boken skrider fremover rulles det opp en spennende og til tider mørk fortelling. Handlingen er lagt til en klassisk småby hvor det finnes maktpersoner som tror de kan gjøre hva de vil og komme unna med hva det måtte være og jeg ble ganske så provosert innimellom. Ikke så provosert som jeg kan bli av Regina i «Et sted å høre til» men ikke så langt unna heller.

Dryppvis får vi ta del i krimgåten fra nåtid men den er viet så liten plass at jeg ikke klarte å engasjere meg så veldig med den. Ikke at det gjorde meg noe for historien om indianerjenten var spennende nok.
De to historiene har ikke direkte noe med hverandre å gjøre men de har noe til felles likevel og sånn sett passet nåtids-fortellingen perfekt inn.

Forfatteren formidler på en fin måte og han har et godt og levende språk. Bøkene er lettleste og har god underholdningsverdi.
For meg som liker at krimbøker legger vekt på etterforskningsdelen er dette perfekt selskap i solsteken vi har om dagene. Jeg ser frem til neste bok om Tracy Crosswhite.

ANBEFALES!


Forlag : Gurlsiberg
Original tittel: In the clearing
Norsk tittel: Lysningen
Forfatter: Robert Dugoni
Oversetter:Morten Hansen,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:356
Utgitt:2016
Min utgave:2020
Kilde:Leseeksemplar

Forfatter

Foto:Andrè Clementsen

Robert Dugoni er en amerikansk forfatter og tidligere advokat. Han debuterte som forfatter i 2004, og han har siden det skrevet en rekke bøker. En av dem ( Murder one) var en av finalistene til Harper Lee- prisen for advokatfiksjon i 2012. Bok nr èn i denne serien, Min søsters grav, kom ut i 2014.

HILSEN BEATHE

2 kommentarer om “Lysningen(Tracy Crosswhite #3) av Robert Dugoni

  1. Veldig gøy å lese omtalen din Beathe, selv om vi er veldig uenig om boken. Jeg ga den en 3`er, ser jeg, men jeg må innrømme at handlingen var fort glemt, enda det bare er tre måneder siden. To parallelle historier som forstyrrer hverandre husker jeg, også mye dialog som tar kverken på spenningen. Boken har fått flere gode omtaler, så det er nok bare meg som krever mer spenning av krim.
    Ha en fin dag, nå nærmer regnet seg, håper det ikke varer lenge 🙂

    Liker

    1. Det skal vel litt til å huske en bok etter tre måneder,særlig når en leser så mye som det vi gjør. Vi har nok også ulik oppfatning av hva en krim «bør» være og hva vi liker. Har lest/hørt litt krim i år og jeg syntes ofte det er to parallelle historier i krimbøker og jeg har ikke gått til at det har forstyrret noe særlig og slett ikke i denne. Om noe så må det være at den ene historien nesten overskygget den andre men det tolket jeg som at den cold casen var hovedkrimgåten. Så sånn sett burde kanskje den andre fått noe mer plass etter mitt syn. Og som jeg skrev i omtalen så har jo de to sakene noen fellestrekk og dermed virket det naturlig å ha med saken fra nåtid. Syntes heller ikke at det var så utrolig mye mer dialog her enn i andre krimbøker men vi har vel forskjellige ting vi reagerer på når vi leser bøker.

      Liker

Kommentarer er stengt.