FENGSLENDE SLEKTSDRAMA FRA TRØNDELAG

For en del år tilbake leste jeg romanen Sånn ble det av samme forfatter, en roman jeg likte veldig godt blant annet fordi forfatteren hadde en lekende måte å fortelle på. Det er en god stund siden jeg fikk denne tilsendt uoppfordret fra forlaget og av ulike grunner har den blitt liggende ulest. Nå er den imidlertid lest og jeg kan røpe såpass at atter en gang har Uthaug fortalt et mildt sagt opprørende slektsdrama, denne gang fra trøndelagskysten.

Handlingen i Der det fins fuglar foregår fra 1920-tallet og frem til etter andre verdenskrig uten at krigen nevnes i noe særlig grad, og meget sentralt i handlingen er fyret Kjeungskjær som ligger like utenfor bygden Uthaug i Ørland kommune i Trøndelag.

Den aller første vi møter er Johan som jobber som fyrvokter ved nevnte fyr og året er 1936. Johan er en skikkelig drukkenbolt og holder på å gå til grunne der ute hvor han lever store deler av året sammen med konen og prestedatteren Marie og deres to barn, Darling og Valdemar.

De bor på et værhardt sted og det hender titt og ofte at det ikke lar seg gjøre å ro inn til fastlandet, og barna blir ofte bundet fast ute på øyen for ikke å havne på sjøen.

Datteren vokser etter hvert opp til å bli en skikkelig skjønnhet mens sønnen kryper rundt på alle fire,spiser gress og innbiller seg at han er en kalv.
Johan elsker ikke Marie på samme måte som han alltid har elsket Hannah, men han måtte gite seg med henne for å redde moren og det er ikke vanskelig å forstå at dette kan være medvirkende årsak til forfallet hans, skjønt jeg tror det ikke bare faller på ulykkelig kjærlighet. For hva gjør det med en person å bo så øde og forlatt over lengre tid? Dette er et av temaene romanen tar opp.

Johan er ikke den eneste fortellerstemmen for også Darling og moren Marie får slippe til med sine historier og alle som en er de preget av mange og tildels grusomme hemmeligheter som ikke tåler dagens lys. Må si at jeg ikke helt forstod at Marie holdt ut med Johan og oppførselen hans til å begynne med men etter å ha hørt hennes fortelling så forstår jeg hvordan hun holdt ut. For det var vel det de måtte gjøre, holde ut på et eller annet vis.

Jeg likte godt fortellergrepet forfatteren har valgt med å få de ulike hovedpersonenes perspektiv på sine historier og forfatteren klarer på utmerket vis å la leseren få overraskelser underveis og det føltes på ingen måte som man hørte den samme historien flere ganger, så godt er nemlig denne fortellingen skrudd sammen. Den ene hemmeligheten etter den andre blir avdekket og den man kanskje hadde sympati med til å begynne med føler man etter hvert avsmak for.

Med tanke på at handlingen er lagt til et lite samfunn er det kanskje ikke rart at både prestegården og den største gården på stedet er sentrale for handlingen i romanen. Og ingredienser som desperasjon, fattigdom,barnedrap,incest, overgrep og underkastelse er noen av tingene som gjør dette til en veldig mørk og medrivende roman.

Romanen er en såkalt nordic noir og i følge etterordet har forfatteren og hennes famile på morens side røtter til  bygden Uthaug og Ørlandet og hendelsene skal være delvis basert på fortellinger som har gått i slekten gjennom generasjoner men jeg vil likevel tro at forfatteren har tatt seg  mange kunsteriske friheter når hun har utformet selve historiene til de tre hovedpersonene. I det minste håper jeg nesten det med tanke på alle de tabuene og mørke hemmelighetene som her finner sted, når det er sagt så er det ikke noe her som ikke kunne ha skjedd eller har skjedd i virkeligheten.
Vi får et godt inntrykk av hvordan det var å leve langs kysten for ca 100 år siden og ikke minst hvordan det måtte være å bosette seg på et øde fyr. Forskjellen mellom fattig og rik var også tydelig, og dette førte til at man måtte ta valg for seg selv som kanskje ikke var til det aller beste når det kom til stykket..

Uthaug skriver veldig godt og hun får det til å se så lekende lett ut at en skulle tro at hun hadde skrevet og gitt ut bøker i hele sitt voksne liv. Når både første og andre bok er så bra er det bare til å krysse fingrene for at det kommer mer fra denne kanten. Jeg leser ikke noe spesielt fort men denne ble slukt på en dag så det blir neppe feil å kalle det en pageturner!

ANBEFALES!

Forlag: Samlaget
Original tittel: Hvor der er fugle
Norsk tittel:Der det fins fuglar
Forfatter:Maren Uthaug
Oversetter: Ingvild Holvik
Format:Forhåndseksemplar
Sideantall:334
Utgitt:2018
Min utgave:2020
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forlaget

Forfatter

Foto: Thomas A

Maren Uthaug er  født i 1972 og er halvt norsk, halvt samisk og helt dansk som hun selv sier. Hun debuterte som romanforfatter med Sånn ble det i 2013 i Danmark. Hun er fast tegner for den danske avisen Politiken med tegneseriestripen Ting jeg gjorde.
Der det fins fuglar er forfatterens andre roman og en roman hun fikk DR romanprisen for.

HILSEN BEATHE