Diktlesesirkel mai – 2019: Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist

TANKEVEKKENDE OG STERKE DIKT

I diktlesesirkelen til Anita skulle vi nå i mai lese dikt av en nålevende dikter som profilerer seg på dikt innen en eller flere av følgende tema, kjærlighet, sorg, politikk og natur. Og siden jeg har lest fire av Bergquists syv diktsamlinger og de alle kretser rundt de samme temaene ble han er naturlig valg for meg denne gangen. I dette innlegget skal jeg for det aller meste ta for meg den aller siste diktsamlingen hans,men jeg skal også innom de tre andre jeg har lest. De ligger for tiden nedpakket så jeg kommer til å sitere fra dikt jeg allerede har delt i tidligere omtaler. Men aller først, den nyeste diktsamlingen.

 

jeg klarer det ikke aleneJeg klarer det ikke alene er en sterk samling dikt som i første omgang virker å handle en del om naturen og kapittelnavn som skogbunnen,trærne, hytta og åt skogen tyder på dette.
Man kan også se det utifra coveret som innehar elementer fra naturen, og siden de har valgt en svart bakgrunn kan det kanskje fortelle at det er mye svart her, mye som er trist og leit men samtidig skinner det gjennom noe lyst enkelte steder og noen av diktene er nesten litt morsomme og det gir et håp i alt dette mørke som befinner seg mellom permene. Et håp om at ting kanskje snart kan føles noe bedre,bli litt lysere.

Men det er ikke bare naturen som får plass i diktene til Bergquist for han er innom tema som går igjen i alle de diktsamlingene jeg har lest til nå og det er ensomhet,sorg,død, psyken og depresjoner og selvmordstanker.
Det handler også om kjærlighet, til foreldre, til annen familie, en kjæreste eller en eks. Heller enn kjærlighet kan man kanskje si at det handler om mangelen på sådan. For personen i diktene søker ofte seg ut på siden av samfunnet, ut av fellesskapet.  Han trives alene og gjerne langt ute i skogen i en hytte.

Denne samlingen er mye tykkere enn de andre har vært, over 200 sider, og det er mange dikt å velge blant for å gi dere et inntrykk av hvordan diktene hans er. Jeg valgte ett om døden.

døden er
bare ro
døden er
alt stille

i døden er
det ferdig
i døden er
skiten over

men still deg i livet
i uro
ulykker
sykdom
avvisning
the terror
the horror
flere nederlag
bli tråkka ned
lagt skuffelser
i hendene og
i ansiktet

bli gnikka
over nervetråder

påfølgende dager
i menneskekropp er
det mest utsatte
jeg vet

 

S.35

Bergquist har et enkelt og direkte språk, noe som gjør diktene hans veldig tilgjengelige. Det direkte språket gjør også at en god del av diktene hans føles helt råe og til tider helt naken. Det er slagkraftige og høyst personlige dikt.

Noen av diktene i denne samlingen som omhandler foreldrene hans kjente jeg igjen fra en av hans tidligere samlinger, i hvertfall fremstår de veldig like.

Et annet dikt jeg syntes var fint var dette

det virker
så populært
å være
seg selv
men jeg
kan fint
tenke
meg
å være
en annen

S.55

Det er enkelt, sårt og ikke minst så sier det mye om personens syn på seg selv. Utrolig sterkt.

I denne diktsamlingen er Bergquist noe politisk av seg og han skriver om noen av terrorhandlingene som har funnet sted rundtomkring i verden de seneste årene, og om grusomme ting som har funnet sted her hjemme blant annet i diktet hva er det som skjer med verden? hvor han skriver følgende.

om ingen tror på Andrea Voll Voldum
om ingen redder alle Dark Room-barna
om ingen husker på Martine Vik Magnussen
om ingen ber for Christoffer Gjerstad Kihle
om ingen bryr seg om 77 fra 22/7
……..(……)….
så dør verden
sovner alle inn
og faller fra
rakner alt

S.157

Det er ingen tvil om at dette er en forfatter med mye på hjertet og i denne samlingen viser han en litt ny side av seg, og da tenker jeg først og fremst på de diktene som omhandler politikk og terrorhandlinger. Det er som det pleier å være mye mørke her, men innimellom kunne jeg skimte lys og ørlite humor.

Det er også en annen ting som overrasket meg for jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få se et av sitatene fra Skam i denne diktsamlingen og som den Skamfrelste personen jeg er MÅ jeg bare dele diktet med dere.

 

du sover
og jeg våker
jo,passer på deg
som du er Noora
som jeg er William
som det her er Skam
everyone you meet
is fighthing a battle
you know
nothing
about
be kind
always
leser jeg
på veggen
så jeg skal være snill
så jeg skal være alltid
se på deg som sover
se på deg som fins
it`s a perfectly okay
to admit
you`re not okay, Noora
hvisker jeg som William

S.191

 

WILHELM
Foto fra denne scenen i Skam.

 

Samlingen inneholder for det aller meste sterke, såre dikt hvor det skinner gjennom at dette er en person som sliter med et veldig mørke i seg. Og vi får ta del i hans tanker og erfaringer og det er til tider hjerteskjærende og sår lesing. Noen av diktene levner et lite håp om at ikke alt er like mørkt alltid.

Mitt aller første møte med forfatteren var med diktsamlingen Sitt hos meg som kom ut i fjor, en følelsesladet og sterk, og ikke minst personlig diktsamling om blant annet ensomhet og depresjon. Denne hadde også dikt som omhandlet både naturen og dyreliv. Jeg henviser til min omtale av denne siden dette ser ut til å bli et ganske så langt innlegg. Men uansett så falt jeg for disse diktene skrevet i et muntlig og direkte språk at jeg måtte lese to andre samlinger fra samme penn.

Superlangsom er en diktsamling som først og fremst handler om en far og en sønn. Faren har fått Parkinson og vi tar del i sønnens liv både som liten gutt og som voksen etter farens diagnose. I disse diktene skinner det gjennom hvilken kjærlighet han har til familien. Hele omtalen kan leses om du trykker på linken litt lenger oppe.

Ild til oss er en annen diktsamling hvor forfatteren tar oss med gjennom et brudd. Veldig mange såre dikt om dette og om angsten for å finne en ny kjæreste og kanskje måtte gå gjennom det samme igjen enda en gang? Også disse diktene er veldig såre og sterke og så fulle av lengsel etter noe som syntes å mangle i livet. Dette er noe som kanskje er felles for alle diktsamlingene.

Det vi kan se ut fra dette er at Bergquist holder seg til de samme temaene gjennom alle samlingene sine. Og det viser seg at han er innom alle de ulike temaene som var oppgaven. Og selv om dette med depresjon og selvmordstanker ikke er direkte tema for lesesirkelen har jeg likevel lyst til å nevne disse for de diktene er utrolig sterke å lese.

Både denne nye og de andre diktsamlingene er vel verd å ta en titt på og selv har jeg lyst til å ta for meg de samlingene jeg ikke har lest til nå. Dette er diktsamlinger som er tilgjengelige og passer dermed veldig godt for de som ikke måtte føle seg veldig komfortabel med dikt og lyrikk.

Når jeg tenker på tittelen på samlingen, jeg klarer det ikke alene, er det kanskje en bønn om å ha noen å dele livets gleder og sorger med. At vi mennesker trenger andre mennesker og at man ikke skal behøve å være alene. At vi mennesker ikke klarer alt alene.

Vel, som dere skjønner så var dette en diktsamling som engasjerte meg veldig og som jeg anbefaler på det sterkeste.

 

 


Forlag: Flamme
Tittel:Jeg klarer det ikke alene
Forfatter: Kristian Bergquist
Format:Innbundet
Sideantall: 221
Utgitt:2019
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Kristian_Bergquist_1024x1024
Foto: Flammeforlag.no

Kristian Begquist er født i 1975 og er en norsk forfatter. Han debuterte i 2007 med diktsamlingen Hva nå, kjære? og har tilsammen gitt ut syv diktsamlinger,en ungdomsbok og to boksingler(utgitt i 2019)

 

 

HILSEN BEATHE

 

 

4 kommentarer om “Diktlesesirkel mai – 2019: Jeg klarer det ikke alene av Kristian Bergquist

  1. For et flott innlegg, veldig spennende å bli kjent med denne dikteren. Jeg har aldri lest noe av ham, kun diktet han bidro med til diktjulekalenderen i fjor. Mitt bidrag til diktlesesirkelen glimrer med sitt fravær, det ble vel rett og slett litt mye for meg denne våren 🙂

    Liker

    • Takk for det, Tine! 🙂 Disse diktene er sikkert noe som kan falle i smak hos deg også tipper jeg. Ja, livet kommer av og til «i veien» uansett hva det måtte være og flytting/ oppussing tar sin tid det også i tillegg til jobb og annet man skal. Du tar det helt sikkert igjen 🙂

      Liker

  2. Flott innlegg Beathe, og fint at du også nevner de andre samlingene du også har lest av ham. Selv har jeg lest denne og Sitt hos meg, og ser ikke bort fra at det blir flere.:)
    Takk for bidraget, du er herved linket inn i oppsummeringsinnlegget til sirkelen.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..