UBEHAGELIG OG MØRKT

Hadde mitt aller første møte med islandske Gerdur Kristny i fjor med romanen Hestvik. Den ble jeg så begeistret for at jeg ville lese mer av forfatteren og valget falt på denne krimdiktboken hvor norønn tid møter den mer moderne tidsalder.

Dråpa er en verseform som ble veldig mye brukt i den norønne skaldediktningen og ordet stammer fra drápa som betyr drap. Det passer veldig godt til innholdet i denne diktsuiten for den er nemlig basert på drapet på en ung kvinne som fant sted en vinternatt i Reykjavik. I norønn tid skrev ofte dikterne sine hyllester til kongene og fyrstene,Kristny har med denne diktboken skrevet en hyllest til den drepte kvinnen fordi hun ikke vil at hun skal bli glemt.

Vi overværer kvinnens skjebne gjennom øynene på en hamlaupar, altså et vesen som skifter ham og som snakker direkte til «du-et» i samlingen aka kvinnen som ble drept.
Han inntar rollen som en hund, et menneske som sitter på en benk i en park, eller et vesen med vinger. Forfatteren bruker også beskrivelser av vær og vind og snøfokka som skildringer for å beskrive at noe ille er i ferd med å skje, som diktet på side 19.

 

Vinteren tar
aldri fangar

Han fører folk
rundt neste hjørne
der kuleregnet ventar

 

S.19

 

Den unge kvinnen møter mange ulike figurer på sin vei, blant annet et sirkusfolk som kommer til byen og setter den nærmest bokstavelig på hodet, en bokser som kommer henne til unnsetning der hun ble slått av en rekke menn.  Når han ber henne bli med ham hjem så blir hun villig med ham…

Han villeia deg
med runer
stal brødsmular
frå handa di
så du ikkje fann vegen
gjennom byskogen

Hadde han sjølv
vore ved sine fulle fem
ville ingen ha våga seg
inn i mørkeret der

S.52

Dette er jo en hyllest til en ung kvinne som ble drept, derfor røper jeg ingenting med å si at det ikke gikk særlig bedre for kvinnen i diktsamlingen heller. Det er inga grein/som skrapar mot/bølgjeblekket/men eg som kvesser/dei svarte klørne/slik at jeg får/grave meg inn/ til hjarta.

Det er fascinerende å se hvordan forfatteren bruker ulike figurer,metaforer,ja, til og med været som får egenskaper på lik linje med både dyr og mennesker for å bringe frem det ubehaget jeg satt med når jeg leste denne. Her blir vi vitne til hvordan en gjeng menn som uten skrupler går løs på en ung enslig kvinne og som aldri egentlig har en sjanse. Vi får skildret en by som er i ferd med å  bukke under,vinterkrigen er i gang. For seint/oppdaga du/ at huset sokk/vatnet velta fram/mellom fjølene/fossa inn vindauga.

Alt og alle fremstår som store potensielle farer uten at det hjelper vår kjære kvinne det minste for hun virker å gå midt i fella uansett hvor hun snur og vender på seg.

Så har vi vesenet da, djevelen selv, bokstavelig talt. Og han opptrer nokså forvirrende om jeg må si det for han virker til tider å være kjærlig faktisk, men når man vet at han er hinmannen selv så blir jo det mildt sagt noe forvirrende for han er vel vitterlig bare vond? Men så er det kanskje slik at selv de som opptrer kjærlig og omsorgsfull ovenfor en kan finne på å svike en når man fant det for godt. Han tar godt vare på henne både før og etter dødsfallet, og var selvfølgelig tilstede i dødsøyeblikket.

Selv om jeg ikke forstod absolutt alle diktene så føler jeg at jeg fikk med meg det meste av hva dette handler om. Etterordet bidro også til «oppklaringer» der hvor jeg følte jeg hadde stått litt fast. Dette er en diktsamling hvor man får den islandske utgaven av diktene i etterkant av hvert dikt på norsk. Mange av diktene er sterke og medrivende, og står sånn sett godt på egenhånd også. Det er sjelden at jeg sitter med denne type spenning i kroppen når jeg leser dikt som det jeg gjorde her og detaljerte opplysninger om et drap var noe uvant kost kan man si.

Få dager etter endt lesing så tenker jeg fremdeles på den redselen den unge kvinnen må ha følt før hun døde og jeg tar meg i å ville dykke enda mer ned i teksten. Sånn sett føler jeg at diktsamlinger egner seg aller best på papir for det er så mye lettere å bla seg frem til sekvenser man har lyst til å lese på nytt. Så det er ingen tvil om at jeg må skaffe meg denne og flere utgivelser fra Kristny.

 

Anbefales!

---

Forlag:Nordsjøforlaget
Original tittel:Dràpa
Norsk tittel:Dråpe
Forfatter:Gerdur Kristny
Oversetter:Hanne Bramness
Format:Ebok
Sideantall:130
Utgitt:2014
Min utgave:2016
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Foto: Gassi

Gerdur Kristny er født i 1970 og er en islandsk forfatter. Hun har skrevet over 30 bøker, deriblant novellesamlinger og romaner for både voksne og barn. I 2010 vant hun Islandsk litterære pris for sitt boklange dikt Blóðhófnir. Hun har også vært nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for en diktsamling for et par år siden.

 

HILSEN BEATHE