For fem år siden leste jeg forfatterens såkalte vanskelige andrebok, Dronningens løfte, en roman jeg likte veldig godt og derfor ble det med en viss spenning jeg satte i gang med denne og det ble en noe sjarmerende og duftfrisk reise til Provence.

I Parfymeorgelet møter vi  Ingrid Kvande som bare er 15 år den gangen faren døde. I romanens begynnelse er hun 25 år og mistrivdes i jobben sin ved et laboratorium i Trondheim.

Moren hennes sliter veldig etter at faren døde og forholdet hennes til moren er ikke av de aller beste.
En dag finner hun et parfymeorgel i et låst rom nede i kjelleren hvor ingen andre enn faren gikk, det var en slags hylle hvor det var samlet flere ulike parfymeessenser og hver eneste flaske var omhyggelig merket. Dette var noe faren tydeligvis hadde samlet på fra sine mange forretningsreiser til Provence. I tillegg hadde han alltid med seg frø eller avleggere av ulike blomster som han plantet i (vinter)hagen, og som han stelte veldig nøye hver eneste gang han var hjemme.

Funnet fører til at Ingrid bestemmer seg for å reise til den lille byen Grasse i Provence og oppsøker parfymefabrikken til Sonja Richard som skal ha kjent faren hennes og for å få vite litt mer om farens liv der nede må hun prøve å få vite hva denne Sonja vet om ham.

Hun møter, Gerard, en betrodd medarbeider av Sonja, som hjelper henne både med jobb og bosted. Med seg har hun et bilde hun har fått av faren som viser en svart parfymeflakong som er merket SRL.  Etter hvert blir hun også kjent med Claire og Jean, som begge er oppvokst på stedet og som begge familiene har store forventninger til både jobbmessig og ellers.

Ingrids kunnskaper fra laboratoriet hjemme i Norge gjør at hun ganske så raskt kommer inn prossessen det er med å skape en parfyme, noe som er en omhyggelig affære som absolutt ikke er gjort i en håndvending.

Sonjas bedrift er en av få fabrikker som ennå ikke har blitt solgt til store firma i utlandet og i bransjen er det en økende konkurranse om å lage nye og syntetiske duftmolekyler som skal blandes sammen med andre ingredienser som er hentet ut fra ulike planter og blomster. Noe som fører til en viss uro i den lille byen som i mange år har levd av sine egenproduserte appelsintrær, roser, jasmin og lavendel.
Et kjent motemerke skal få laget en ny duft og Sonja setter alle på saken, hun er avhengig av å vinne for at fabrikken i det hele tatt skal bestå videre og Ingrid setter i gang med sitt hemmelige prosjekt ved siden av….

 

Om kvinner som forveksler duft med varme. I forrige århundret ble europeiske kvinner gale etter patsjuli, de grønne bladene som kom fra India med de vakre kasjmirsjalene som ble importert. Når trekassene ble åpnet og de vevre stoffene ble løftet fram, ble de fulgt av bladene, som var anbrakt der for å hindre møll i å ødelegge sjalene under overfarten. En varm kamfer – og jordaktig duft ble hengende igjen i stoffet. Jeg ser for emg de elegante kvinnene dra kasjmirsjalet tettere om smale rygger. Snart ville de ha duften like mye som sjalet. Sonja virket så svak i dag, som om hun manglet beskyttelse. Hun var usikekr, famlende. Hva er det hun trenger?

S.178

 

Walsø har skrevet en sjarmerende bok som ikke er helt på høyde med den forrige boken etter min mening, men i grunnen gjør det ingenting for dette var en fin bok likevel. Her var det rikelige skildringer av landskap, ulike blomster og planter, så inngående fortalt at det formelig føltes som duftene kom sivende opp gjennom boken og rev meg i nesen. At jeg satt ute i solsteken når jeg leste akkurat denne boken satte heller ingen demper på inntrykkene jeg fikk underveis.

Litt morsomt trekk av forfatteren at hun delte romanen inn i tre deler, toppnote, hjertenote og bunnote, som er de tre duftdelene en parfyme består av, toppnote som er første inntrykket og den varer ikke lenge men nok til å danne deg et inntrykk om du liker det eller ikke, hjertenote som  er den duften som kommer frem når toppnoten har lagt seg- som er bokens midtparti og den lengste av de ulike delene naturlig nok når det er boken det er snakk om i hvert fall. Her pendler vi mellom Provence og Norge, og får et godt innblikk i hvordan livet hennes var i Trondheim både før og etter at faren døde. Her kommer også de gode minnene om faren frem men også de mindre gode – de om at han alltid virket så lei seg, så fjern, når han hadde vært hjemme noen dager. Deretter kommer bunnoten som er parfymens egentlige duft, eller nå kommer sannheten for en dag. Slik som sannheten i romanen også blir avslørt, skjønt det ble ganske så forutsigbart det hele så de store avsløringene lot vente på seg. Nå handler jo dette først og fremst om å finne seg selv kanskje gjennom å få vite sannheten om en som har stått deg nær, samtidig er vi i en liten by i Provence og stedet omtrent oser av romantikk, noe det kunne vært en smule mer av etter mitt syn.

Det  er ingen tvil om at Walsø kan dette med å komponere en fortelling og kanskje det er en like tidkrevende jobb som det tydeligvis er å fremtille en parfymeduft. Ser frem til neste bok ført i pennen av henne og jeg har fremdeles ikke lest debutboken hennes – men om det tar fem år til neste bok kommer så skal jeg love at den skal leses før den tid.

En sjarmerende og fin bok som passer perfekt for sommerlesing ute, det anbefales!

Åslaug har også lest og blogget om boken.

 

---

Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel: Parfymeorgelet
Forfatter: Margit Walsø
Format:Innbundet
Sideantall: 270
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Vigmostadbjorke.no

Margit Walsø er født i 1968 og er fra Sunndalsøra.Hun har tidligere jobbet i mange år i forlag og er nå direktør i NORLA, Norwegian Literature Abroad. Hun bor i Oslo med mann og to barn. Hun kom med debutboken i 2007 som også er en historisk roman og heter Kjære Voltaire. I 2013 kom romanen Dronningens løfte ut.

 

 

HILSEN BEATHE