Bok & kulturhjørnet #2

bok og kulturhjørnet ok

Tidligere denne måneden startet jeg opp denne spalten for å ha et sted hvor jeg kan plassere ting & tang som rører seg i litteratur og kulturverden, og for å formidle mine tanker om ulike ting som har med nettopp dette å gjøre. Den første utgaven av spalten finner du her.

 

  • En av mine norske favorittforfattere, Agnes Ravatn, har blitt plukket ut som en av «Dei 15 mest vestlandske vestlendingane«,som er en podcastserie i regi av Bergens Tidene og her forteller hun blant annet om kreftdiagnosen hun fikk i vinter.
  • Det har kommet en ny serie i skikkelig «Skam-stil», serien heter «Blank» og handler om Ella som tar seg et friår etter videregående. Etter litt over 1 uke fremstår både hovedpersonen Ella og serien som både kjedelig og blodfattig. Det er eksen til Skam-skaper Julie Andem som har laget serien uten at det ser ut til å hjelpe noe særlig.
  • Når man snakker om Skam,i dag starter SKAM Austin, den amerikanske versjonen og det er  selveste Julie Andem som har laget den. Serien blir lagt ut på facebook watch. Jeg er usikker på om jeg skal følge denne men jeg kommer til å gi den en liten sjanse selv om jeg ikke trenger flere serier å følge med på.
  • Forfatter Jon Michelet (1944-2018) døde i forrige uke og skal begraves på fredag. Jeg har ikke hatt gleden av å lese noe av ham ennå, men jeg har planer om å sjekke ut dette forfatterskapet. Han trosset smertene på slutten og klarte å fullføre livsverket sitt, En sjøens helt-serien.

 

 

OM BLOGGING & BLOGGVANER

Jeg har lyst til å vie mesteparten av denne spalten til å snakke om blogging for enten man er helt ny i gamet eller har vært med en stund er det alltid kjekt å høre hvordan andre opplever det å blogge, og derfor har jeg prøvd å satt ord på noen av mine tanker omkring dette.

Selv har jeg blogget i 11 år og har hatt ulike blogger i løpet av denne tiden,høsten 2011 begynte jeg å blogge om bøker og ble en del av det norske bokbloggermiljøet.
Det sies at det er ca 150 bokbloggere i Norge, jeg kjenner ikke til en brøkdel av disse og mange av dem er nok ikke så veldig aktive heller. Uansett  skulle jeg nok ha vært noe flinkere til å besøke flere av de bloggene/bloggerne  som faktisk er aktiv og slik det er nå så er det vel et titalls blogger jeg er innom så og si hver eneste dag.

Vet ikke med dere men jeg har en oppfatning av at noe har endret seg med årene. Når jeg begynte å blogge om bøker var jeg av den oppfatning at mange ikke likte at man blogget om de samme bøkene samtidig – noe som det var(og er) en viss fare for fordi man ofte får tilsendt bøker fra forlagene og da er det stor sannsynlighet for at x-antall bloggere leser og skriver om den samme boken innen forholdsvis kort tid.
Den gang gjaldt det kanskje å være tidlig ute med blogginnlegget sitt slik at leseren ikke hadde rukket å bli lei av å høre om akkurat den boken før ditt innlegg kom. Det samme var det med blogginnlegg som kom innunder en spalte, dette var innlegg som noen vegret seg for å trykke inn på. Og innlegg som ikke hadde noe med en gitt bok eller spalte å gjøre ble godt mottatt.
Nå er det vel nesten litt omvendt, i hvert fall opplever jeg det slik. Det blogges fremdeles om x-antall av de samme bøkene innenfor en gitt tidsramme og det er helt greit tenker jeg for det vil vel alltid være sånn at det er kjekt å blogge om helt nye bøker. Men  jeg opplever at innlegg som  omtaler bøker få eller ingen har lest får omtrent ingen visninger og derav heller ingen kommentarer på bloggen og nå snakker jeg om hvordan det oppleves på min egen blogg. Og jeg blir litt nysgjerrig på  hva som gjør dette og om andre bloggere opplever det samme? Hadde et intrykk av at man besøkte blogger blant annet for å få tips til bøker hos andre bloggere, eller kanskje det ikke er slik lenger, eller har det aldri vært slik og jeg har levd med den forestillingen helt alene?

Nå er ikke dette ment å være et sutreinnlegg fordi at 16% av innleggene mine i år ikke har fått kommentarer. Men for å være helt ærlig ble jeg en kort stund noe usikker på om måten min å gjøre ting på var den riktige, og spørsmål som «er innleggene mine kjedelige?», eller «ikke bra nok?» dukket opp i hodet mitt.
Tok meg en tur i den berømte tenkeboksen og stengte kommetarfeltet mitt i samme periode fordi jeg bruker egentlig litt tid på å sjekke om det har kommet kommentarer som jeg eventuelt må svare på. Etter å ha testet dette en ukes tid fikk jeg erfare at å blogge for et stengt kommetarfelt var om mulig verdens mest ensomme hobby 😀 og ikke å anbefale! Og Note to self må her være at man ikke skal være så opphengt i dette kommentarfeltet og svarer man på en kommentar dagen etter så får det heller være. Men da var det dette med å få i gang en slags samtale om en bok da….

Blogger først og fremst for meg selv, fordi jeg liker å skrive om bøkene jeg har lest og ikke minst så er det kjekt å gi tips til andre bokglade mennesker!
Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det er fint å få tilbakemeldinger fra de som leser bloggen selv om det ikke burde være hovedgrunnen til at man driver med det. Så tenker jeg at man utvikler seg i det tempo som er riktig for en selv og uansett hva en driver med så er det kjekt å utfordre seg selv litt også innimellom. Men det bør være når og om man er klar for det selv og ikke som et utslag av et akutt «er jeg ikke god nok?»-anfall!

Har ikke kommet frem til en god forklaring på hvorfor innlegg som omtaler bøker få eller ingen andre har lest ikke når opp blant leserne mine og jeg kan ikke annet enn å si at det er veldig synd at det er slik. Nå er ikke dette ment som kritikk til noen av leserne mine, jeg setter stor pris på hver enkelt av dere. Jeg tar dette opp fordi jeg er nysgjerrig og  fordi det er flere titler som så absolutt hadde fortjent mange flere lesere enn det de får, og da er det jo litt kjedelig om man ikke lenger er ute etter å få tips til bøker som en del av det å være med i et bokbloggmiljø. Men er det virkelig slik? Nå må jeg få presisere at jeg ikke er ute etter å «ta» noen eller at noen skal føle seg «truffet» på noe vis for det er overhodet ikke min intensjon. Er som sagt bare nygjerrig på hva dere tenker om deres egen blogging og hvilke rutiner dere har i forhold til det å besøke andres blogg…. og om det virkelig er hold i mine mistanker om at man ikke lenger er ute etter å få boktips men at man kun leser blogginnlegg som omtaler bøker man allerede har lest eller har planer om å lese? Har du som meg opplevd at blogginnlegg (om enkelte bøker) rett og slett ikke når frem og i så fall hvilke type (bøker) innlegg er dette?
Men før dere slipper til så skal jeg fortelle litt om mine egne tanker omkring bokblogging, hva jeg tenker er viktig og hvorfor jeg liker å besøke andre blogger.

Hvorfor jeg blogger og hva jeg tenker er viktig:

  • Liker å skrive om bøkene jeg har lest, dette «tvinger» meg til å være noe mer skjerpet når jeg leser – med tanke på hva jeg eventuelt vil ha frem i et blogginnlegg.
  • En fin måte å holde oversikt over hvilke bøker jeg har lest og hva jeg syntes om den enkelte bok.
  • For meg er det viktig å svare de som kommenterer hos meg. For det første syntes jeg det er viktig for meg som eier av bloggen at leseren skal føle seg velkommen og ha lyst til å legge igjen noen ord. Og når leseren først har tatt seg bryet med å kommentere så er det vanlig høflighet å svare på kommentaren selv om dette er på et innlegg jeg la ut for flere dager/uker siden. Dette er også den eneste måten å få i gang en slags samtale omkring den boken som blir omtalt på. Vitsen med å blogge om bøker er vel å ha en samtale om dem, også om de bøkene man eventuelt leste og blogget om i forrige uke? Ellers blir jo lett for at lesing og blogging om bøker oppleves som en samlebåndmetode hvor man stadig higer etter å lese nye bøker og blogge om disse for aldri å se seg tilbake( til det forrige blogginnlegget) men dette er selvfølgelig en smakssak og opp til hver blogger å velge hva den vil gjøre.
  • Link til andre bloggomtaler er viktig og en fin gest til medbloggere, og dette er noe jeg syntes de fleste bloggere er veldig flinke til!
  • Det er sosialt og jeg har blitt kjent med mange fine folk som deler den samme lidenskapen for bøker som det jeg selv gjør og det ville jeg aldri vært foruten.

Hvorfor jeg besøker andre bokbloggere:

  • Vil ha tips til bøker jeg eventuelt ikke har hørt om og har lyst til å vite noe mer om. Det er ofte på blogg og ikke på facebook i ulike grupper jeg plukker opp tips til bøker jeg kunne tenke meg å lese.
  • Fordi jeg vil vite hva de syntes om en bok jeg har lest eller har planer om å lese.
  • Når jeg legger igjen en kommentar hos en blogger så går jeg alltid tilbake for å sjekke om denne har svart – ellers er det vel strengt tatt ingen vits å legge igjen en kommentar i det hele tatt om man ikke følger det opp? Det er ikke alltid at jeg følger opp med enda en kommentar, men jeg tar meg alltid tid til å gå tilbake – dette er vel litt av det poenget med blogging går ut på, er det ikke?
  • Jeg vegrer meg litt for å legge igjen kommentarer hos bloggere jeg vet aldri svarer på kommentarene mine. Rett og slett fordi jeg ikke vet om de har tatt seg bryet med å lese kommentarten og dessuten er det kjedelig å kaste bort tid på å kommentere hos noen som ikke gidder å svare. Og som jeg har erfart fra begge sider – enveis kommunikasjon er drittkjedelig.
  • På samme måte blir det kjedelig å legge igjen en kommentar på et «eldre» innlegg hos andre når aldri får svar og det kan virke som noen ikke ser seg tilbake. Men er det ikke like interessant å snakke om en bok man blogget om i forrige uke, eller er den allerede «gått ut på dato» og totalt uinteressant å snakke om?

 

Nå er det ikke slik at jeg er den perfekte bloggeren som gjør alt «riktig» til enhver tid- langt ifra. Jeg kan bli bedre på en haug med ting, blant annet å kommentere hos folk selv om de har blogget om en krimbok(noe jeg sjelden leser) og det hender jeg ikke svarer på kommentarer noen har lagt igjen hos meg. Så det er absolutt ting jeg kan gjøre for å bli en bedre blogger, og en bedre leser av andre sine blogger. Det har selvfølgelig også noe med hvor mye tid man har til rådighet der og da, ikke alltid man rekker over det man så gjerne skulle – jeg ser den og slik er det her også naturlig nok. Når man ser på listen over bøker bokbloggerne har stemt frem til bokbloggerprisen så virker det som vi leser veldig mye forskjellig, eller det gjør vi jo,samtidig som det er noen bøker som blir lest av «alle». Er det slik at man er mer mottakelig for tips når det gjelder norske bøker enn oversatte bøker, siden det for det aller meste er oversatte bøker som kanskje ikke får lesere hos meg?(Jeg kan selvfølgelig kun snakke ut fra mine egne erfaringer på egen blogg) På en måte kan jeg skjønne det på grunn av bokbloggerprisen, man vil ha et bredt utvalg å lese før en skal nominere bøker, men samtidig er det vel ikke slik at man ikke leser oversatte bøker? Hva er dine erfaringer fra egen blogg om dette? Igjen, dette er ikke ment som en pekefinger mot noen, og man (jeg)burde ikke bli for opphengt i statistikk for det er virkelig ikke det som betyr noe – det viktigste er at man har en hobby som gir en veldig mye glede og kunnskap i tillegg til det sosiale ved bloggingen. Men når jeg først begynte å tenke på dette så hadde det vært fint å høre andres erfaringer før jeg slipper helt taket på det igjen – og det er jo fint å dele erfaringer med selve bloggingen også innimellom og ikke bare bøker en leser.
Om du ikke plukker opp boktips hos andre bloggere( på bloggen deres) hvor finner du tips til bøker du vil lese? Selv plukker jeg opp boktips på andre blogger, men også på instagram og Goodreads.

Håper du som leser dette har tid og anledning til å gi en lyd for det hadde vært veldig interessant å høre andres tanker om dette.

 

 

HILSEN BEATHE

17 kommentarer om “Bok & kulturhjørnet #2

  1. Har tenkt litt på dette selv i det siste, så fint at du tar en diskusjon på det. Svarer da fra mitt ståsted, umiddelbare og litt rotete tanker:

    Det plager meg at jeg, etter å ha brukt en god del tid på tankevirksomhet, sitter igjen med blogginnlegg jeg er veldig fornøyd med (i all ydmykhet) men som får nærmest null respons. Samtidig prioriterer jeg sjeldent å følge opp kommentarer jeg faktisk får. Svarer jeg, gjør jeg det som en slags avslutning uten invitasjon til mer, og er klar for nytt innlegg. Jeg innser at dette er dårlig taktikk, og jeg gremmes over at min skuffelse over manglende kommentarer antakeligvis bare er higen etter anerkjennelse.

    Skjønt, jeg liker å bedyre at jeg skriver bokinnlegg for å spre leseglede. Problemet mitt er vel at jeg elsker å skrive, og skrive MYE. Da faller folk fort av lasset. Ofte opplever jeg mer respons på samleinnlegg, innlegg jeg selv får lite ut av å skrive.

    Selv er jeg dårlig til å lese andres innlegg, vel og merke om det er – for meg – ukjente bøker. Oppdager jeg innlegg skrevet om bøker jeg selv har lest eller jeg har liggende ulest i hylla, kaster jeg meg over innleggene og jafser i meg ordene. Her kan jeg også, om jeg tar meg tid, legge igjen noen – fortrinnsvis – vettuge ord.

    Jeg forsøker å unngå «Så fint skrevet, denne boka skal jeg huske å se etter»-kommentarer, det føles litt for lettvint, selv om jeg elsker å få slike kommentarer selv. Forstå det den som kan. Jeg gremmes.

    Når det gjelder å kreditere andre, har jeg snudd helt om på det det siste (de siste?) året/ene. Før ramset jeg opp samtlige som har skrevet om bøkene. Nå utelater jeg det, om jeg ikke ønsker å fremheve en spesielt velskrevet omtale, eller velger å ta med avskrift av noen utvalgte. Grunnen til dette er at det er så ymse kvalitet på omtalene. Mange er direkte dårlige, rett og slett så dårlig skrevet og refleksjonsfattige at de bekrefter bokbloggernes dårlige renomme. Skal man da ta disse med, i redsel for å tråkke på noens tær? Aberet er selvsagt at dette ikke akkurat fremmer det sosiale ved blogging. Vanskelig, vanskelig.

    Likt av 1 person

    1. Når det gjelder blogginnlegg så har jeg det litt på samme måte som deg, og så får det jo være opp til andre å vurdere om det innlegget er minst like bra/ dårlig (alt etter som) som andre – og jeg har bitt meg merke i at det ofte er innlegg av oversatte romaner som kanskje få har hørt om men som jeg gleder meg spesielt til at folk skal lese om og kanskje få lyst til å lese- hehe…..da blir det jo som sagt kjedelig å se at innlegget omtrent ikke blir lest. På en side er det jo leseren som potensielt går glipp av en god leseopplevelse ved å ikke bli oppmerksom på den gitte boken jeg ( prøver) å tipse om. Det er godt å se at vi er flere som har det slik, og det er ikke bare oss to heller etter det jeg vet.

      Anerkjennelse, det er vel vi alle ute etter i mer eller mindre grad, eller jeg kan jo bare snakke for meg selv og ikke dra med meg «alle andre», men det er jo selvfølgelig kjekt å få tilbakemelding( ros eller ris) og gjerne noe utover kommentarer som «Så fint skrevet, denne boka skal jeg huske å se etter» som du sier. Og selv om det er kjekt å få kommentarer så er det jo fint å få noe som det kan skapes en slags samtale av – om ikke på hvert eneste innlegg man legger ut så i hvert fall oftere enn det føles akkurat nå.

      Din blogg er vel en av de jeg har dårlig samvittighet for fordi jeg er ikke så flink å legge fra meg kommentarer hos uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor og det har ingenting med lengden på onnlegget å gjøre og jeg syntes det er fint med lengre blogginnlegg med innhold enn de som omtrent ikke skriver et eneste ord( uten at dette nødvendigvis er kritikk til noen)

      Når det gjelder lenker til andre blogginnlegg så har du jo helt rett, jeg har vært så opptatt med å linke at jeg ikke har reflektert over dette så det er veldig bra at du nevner det. Jeg linker vel stort sett til de bloggene jeg leser fast og dette er bloggere som jeg syntes skriver gode blogginnlegg. Men du har jo rett,hvor skal grensen gå?

      Nei, det er ikke så enkelt dette. De fleste( eller alle) har bokbloggingen som hobby og hvor mye tid man har til rådighet vil jo endre seg hele tiden- men når jeg tok en gjennomgang for noen uker siden og så at hele 10 av 64 innlegg var helt uten kommentar og nesten like mange hadde èn kommentar så var det ikke fritt for at jeg undret meg litt på dette og ville undersøke om flere hadde det slik. Og som oftest var det som sagt oversatte romaner, og etter min mening gode romaner som hadde fortjent flere lesere uten at jeg skal se det som min livsoppgave at jeg skal få disse ut til folket.

      Veldig kjekt å lese dine tanker om dette, Eli!

      Liker

  2. Ååh, jeg er så glad for at du åpnet kommentarfeltet igjen. Du leser så variert og skriver så godt og så mye at din blogg er en av de det virkelig er gøy å følge med på, og selv om jeg nok kommenterer altfor lite så føltes det litt kjedelig å vite at muligheten ikke eksisterte lenger, annet enn eventuelt på Facebook. Jeg er veldig glad i kommunikasjonen som finnes i kommentarfelt og føler det er noe av det gøyeste med bloggingen. Diskusjoner, deling av tips, refleksjoner, småpreik, hva nå enn som kommer så er det stort sett alltid gøy.

    Det positive med at mange skriver om de samme bøkene er at det er en gylden anledning til å diskutere bøker. Det er en av de tingene jeg gjerne skulle hatt mer av på blogger, men som jeg ofte synes er vanskelig å få til selv fordi jeg er en av dem som sjelden leser det alle andre leser. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg elsker Bookerperioden, for da leser jeg plutselig det samme som mange andre og får muligheten til å diskutere bøkene jeg leser i mye større grad enn ellers. Dessuten kan jeg bli myye flinkere til å gå tilbake å sjekke om noen har lest og blogget om en bok tidligere som jeg nettopp har lest. Så nylig at Rose-Marie hadde skrevet om The River Between og tenkte at det innlegget må jeg kommentere på selv om det ikke er helt nytt. Men så kom jeg aldri så langt, noe som er synd. Det burde jeg gjort. Meg og henne hadde nylig en interessant diskusjon om His Bloody Project på hennes innlegg om boken og slike kommentarfelt skulle jeg gjerne hatt mer av.

    Jeg opplever det samme som deg, at enkelte innlegg får lite respons. Synes at mer generelle innlegg og samleinnlegg får mye mer respons enn enkeltstående bokomtaler. Og bokomtaler av bøker få har hørt om får veldig sjelden kommentarer. Men så er jeg så heldig at jeg har noen få lesere som får med seg det meste og som ofte legger igjen spor etter seg og jeg føler til en viss grad at jeg skriver for dem, noe som egentlig er ganske koselig (selv om det alltid er gøy å nå flest mulig).

    Etter at bokbloggerprisen ble opprettet ble jeg ganske demotivert. Plutselig skrev alle i veldig stor grad om norske bøker, og det gjorde ikke jeg. Jeg følte at det norske tok over bloggverden, selv om det nok sikkert er litt overdrevet. Jeg synes ikke det er slik lenger. Mange av de jeg følger leser en del norsk, men ikke utelukkende. Variasjon er fint, og det er positivt også at norske bloggere tar seg tid til å følge med på det som kommer fra eget land, spesielt de forfatterne som ikke er allmennkjent fra før. Og jeg kan nok bli flinkere til å få med meg innleggene om norske bøker også, da jeg ikke egentlig har lyst til å slutte å lese norsk, jeg bare ønsker ikke å prioritere norske bøker over noe annet. Min forkjærlighet ligger hos britene og jeg er også veldig glad i franskmenn, russere, samt ønsker jeg å lese mer globalt. Men jeg ser nå at det ikke trenger å være enten/eller, og de bloggerne som er engasjerte og skriver godt er det kjekt å følge med på nesten uansett hva de skriver om.

    Jeg er for øvrig håpløst dårlig til å lenke til andres omtaler. Jeg tror det har sammenheng med at jeg ofte leser bøker jeg tror ingen andre har skrevet om, men det gjelder jo ikke alltid og jeg burde sjekke og ikke bare tro.

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for fine ord, Ann Helen! 🙂 Jeg ser den angående stengte kommetarfelt, man har aldri så lyst til å kommentere som et sted hvor dette ikke går an 😀 Altså det er overhodet ikke noe galt at mange blogger om de samme bøkene kort tid etter hverandre, det er som du sier med på å skape diskusjon om boken og det er jo veldig bra. Jeg selv skriver om bøker andre nettopp har skrevet om,det er nesten ikke til å unngå. Jeg bare beit meg merke i at noen innlegg ikke fikk den responsen som jeg kanskje hadde håpet på, og når man har lest en bok man selv syntes er god så har man lyst til å skrike det ut slik at alle hører det, da blir det noe laber stemning når ingen eller få leser innlegget 😀 og dette har vært for det meste bøker som jeg vet ingen eller få andre har lest og derfor ble jeg litt nysgjerrig på hvordan andre opplevde dette.

      Det er veldig kjekt når det oppstår dikusjoner eller samtale om en bok og at det blir litt liv i kommtarfeltet og det hender det blir det her også. Men så er det sånn at man ikke alltid har like god tid og sånn må det nesten være også, jeg ser den.

      Har en del fokus på norske bøker men prøver å variere dette og av og til er det slik at jeg ikke orker tanken på å lese en bok jeg vet andre har lest, litt merkelig det der men sånn er jeg. Jeg syntes du er flink til å finne bøker ikke alle leser og slikt gjør meg litt nysgjerrig, så kanskje jeg burde blitt flinkere til å plukke opp boktips hos deg også.

      Ut fra kommentaren fra både deg og Eli så ser jeg jo hva jeg selv kunne gjort annerledes også, det er jo ikke slik at jeg ikke har litt å gå på jeg også. Og kanskje man burde til en viss grad begynne hos seg selv først? For eksempel så kan jeg lese blogginnlegg om krimbøker men ofte kommenterer jeg ikke, kanskje fordi jeg ikke har noe konkret å komme med fordi jeg leser lite krim selv? Og kanskje av samme grunn går ikke folk inn på et innlegg hvor det står skrevet om en bok man ikke har hørt om?
      De bloggene jeg leser fast og som ofte legger ut innlegg, går jeg inn å leser uansett hvilken bok eller hva de måtte skrive om.

      Liker

  3. Interessant og veldig aktuelt, ihvertfall for meg, akkurat nå. Har litt blogg-id-krise, eller blogger-id-krise, vet ikke helt. Har bare ikke vært helt til stede i år og føler meg derfor litt utenfor hva som foregår. Det at jeg ikke skriver selv, fører til at jeg er mindre på internett = leser mindre av andre = kommenterer mindre = får mindre kommentarer. Ehm, kanskje fordi det er ingenting å kommenter på?

    Helt enig i flere av påstandene dine.
    Spesielt det med blogging som dialog og ensom enveisgate uten kommentarfelt. Og det med å ikke gidde kommentere hos de som ikke svarer på kommentarer. Jeg går også alltid tilbake for å se om det er respons, og fortsetter hvis det er naturlig. Elsker å få kommentarer på gamle innlegg og svarer selvfølgelig, selv om det kan ta litt lengre tid hvis jeg glemmer å sjekke modererringsboksen. (Har moderering på innlegg eldre enn 14 dager, pga spam). Kommentarfelt er alfa/omega og jeg prøver så langt det lar seg gjøre å legge igjen spor på alle innlegg jeg leser. Dvs, jeg gjør jo ikke det. Prøver. Kanskje jeg skal si prøvde da jeg knapt har vært på nett i 2018.

    Angående ny bok versus gammel bok.
    Eller kanskje bokanmeldelser generelt: litt usikker, opplever selv færre besøk på rene bokanmeldelser enn mer skravlete innlegg, tror ikke jeg gjør forskjell når jeg selv legger igjen kommentarer, altså angående gammel/ny, bestselger/ukjent. Er nok mer nysgjerrig på ukjent og kan finne på å hoppe over bestselgerinnlegg. Eller bøker jeg har ingen interesse av. Samtidig blir det som også labben/ellikken nevner. De bloggene jeg følger leser jeg uansett hva de skriver, og jeg føler vel også at det er de jeg skriver for. Andre bloggere. Rett og slett. Samtidig som jeg mer og mer mister oversikte over nye blogger-e. Tror jeg må ta meg en researchrunde..

    Liker forresten denne nye spalten din.. bare for å ha sagt det..

    Likt av 1 person

    1. Takk, kjekt å høre at du liker spalten! Den skal ikke bli like «surmaget» hver eneste gang, det lover jeg! Det er helt normalt at dette med blogging, lesing går i bølgedager, så også lysten til å lese andre blogginnlegg( og det er kanskje ikke naturlig at man går inn på blogger om man ikke har vært inne på sin egen og skrevet noe) Jeg gikk bare gjennom min egen blogg her en dag og da så jeg ved en ren tilfeldighet at flere av innleggene mine og da særlig de som omtalte en bok jeg vet ikke mange har lest og da ville jeg sjekke dette ut. Jeg la merke til at noen av de samme innleggene fra i fjor også hadde ingen eller få kommentarer – men kanskje det bare er tilfeldig at det «hopet» seg opp disse månedene og at det derfor ble så tydelig? Jeg lever godt med kommentarfrie innlegg altså,det er sjelden skikkelig liv og røre i kommentarfeltene mine og det kan kanskje ha med måten jeg skriver på også og det er helt greit. Men oberservasjonene mine gjorde meg nysgjerrig på hvordan andre bloggere opplevde dette og derav innlegget.

      Enig med det du sier, jeg er også sånn at jeg «blogger» for meg selv og de som jeg vet følger bloggen fast.
      Det kan heller ikke bli sånn at noen skal føle seg «forpliktet» til å kommentere- det blir for dumt og bidrar ikke at man har lyst til å legge igjen en lyd.

      Jeg har heller ingen oversikt over om det har kommet «nye» bloggere til, jeg har mine faste blogger jeg følger og er slett ikke alltid like flink til å kommentere der som jeg kanskje «burde» være. Når jeg skrev innlegget så ble det noe lenger enn det som først var planen for jeg ble litt revet med og ville ha ut det jeg har lurt på en stund 😀

      Men du? Du som liker Helle Helle, jeg sier Gerdur Kristny, den islandske «Helle Helle» og er faktisk hakket hvassere… boken heter Hestvik. Jeg bare nevner det!

      Liker

  4. Har lest innlegget ditt et par ganger, minst. Men har lite tid til å skrive reflekterte innlegg, kommentarer, svar- for tiden. Men vil si hei, og at jeg har lest..
    Og at jeg leser like mye/lite innlegg om kjente og ukjente bøker, alt ettersom. Følger de blogger jeg følger, leser stort sett, kommenterer nå og da hvis jeg har tid, alt etter som.
    Jeg er nøye på å svare på kommentarer, også de som er gamle. (hvis ikke er det en ren og skjær glipp)
    Jeg dropper oftere å kommentere hos de som ikke svarer, eller sjelden/aldri kommenterer hos meg. Jeg liker det sosiale ved bloggingen og prioriterer tiden jeg har til å kommentere der det er en viss gjensidighet.
    Om folk leser innlegg om kjente bøker mer enn ukjente, varierer. Jeg kan ha mange treff på et innlegg selv om ingen kommenterer. (og omvendt)
    Dette får bli nok for i dag. Ha en fin kveld Beathe.:)

    Likt av 1 person

    1. Ja, det er ikke alltid en har tid, ork og alt dette til å besøke blogger og kommentere, og det har alle full forståelse for og sånn er det vel for oss alle sammen!

      Jeg ser at jeg kan virke litt «sur» i innlegget og det var ikke meningen, ble vel bare litt revet med når jeg først var beynt å skrive. Og som jeg skrev til Ingalill over her så gjorde observasjonene mine meg nysgjerrig på om dette også var tilfelle for andre bloggere. Jeg lever fint med kommentarfrie innlegg men det var morsomt at mesteparten av innleggene var av «ukjente» bøker og da stusset jeg litt…. men det kan være meg som rett og slett har sovet i timen og ikke fått med meg at andre bloggere helst vil lese om bøker de allerede er kjent med ( enten de allerede har lest eller har planer om å lese) Jeg liker innlegg som omtaler bøker jeg ikke har hørt om og har blant annet plukket opp mange boktips inne hos Rose-Marie, men det betyr jo ikke at andre bloggere gjør det samme. Vi har sikkert ikke de samme «målene» verken ved egen blogging eller ved å besøke andre blogger. Jeg har også det slik at de bloggene jeg leser fast er jeg innom uansett når de legger ut noe nytt, dog ikke alltid like flink med kommentarer jeg heller, der har jeg mye å gå på.

      Ha en fin kveld du også, Anita! 🙂

      Liker

    2. Måtte lese engang til (innlegg + kommentarer). Følte jeg ble litt sånn-gjør-no-jeg-det-aktig i forrige kommentar, som egentlig skulle være innledning, som eskalerte, mens det jeg egentlig skulle nevne var blogging før og nå. Dette med tema-innlegg, alle skriver om samme boka osv.

      Tenkte litt på det igår kveld og tror vi var mer obs på aviser før. Mange prøvde å holde ei avis-anmelderlinje, være først, skrive anmeldelser, konkurrere med the establishment. Vi fikk jo også mye hets, (2010-2014? litt usikker på når det ble stille, om om det har blitt det), så piggene var oftere ute. Mye snakk om hvordan og hvorfor og good, bad. Nå føler jeg at lufta er litt ute av ballongen, som på mange måter er fint og avslappet, men også har gitt – de etablerte- muligheter til å glemme at vi eksisterer og lure seg rundt. Legger ofte merke til det på diverse arrangementer. Bloggere er fremdeles uglesett og oversett. Det virker bare som om vi, eller kanskje jeg skulle si – JEG – ikke bryr meg lenger.

      Som egentlig er idiotisk og føler til døll og temperaturløs blogging, men jeg gidder jo ikke fake engasjement heller. Har, spesielt i år, sklidd litt tilbake til den leseren jeg var, før bloggen, konsumlystleser, uten tanke på at jeg trenger å si noe om noe om helst – annet enn happyface/sureminer på goodreads, og det funker både på lese og skrivelyst.
      = goodreads og facebook
      , svaret av mye av det du/vi lurer på angående kommentarer, veldig mange kommenterer der istedet for på blogg (blogg er så skrekkelig og rosa, still i 2018) og spesielt oversatte bestselgere lever i beste velgående og velkommentert i diverse lese-grupper.

      (innser at dette ble uoversiktelig og springende)

      Liker

      1. Tror absolutt du er inne på noe der, dette tenkte ikke jeg på når jeg skrev innlegget som forøvrig er preget av mange tanker som plutselig kom for det var slett ikke meningen at absolutt alt jeg hadde tenkt om blogging, kommentarer skulle komme ut der og da, men så gjorde det nå det.
        Vi hadde vel piggene mer ute i en periode når det stormet rundt oss som verst, og dette var vel rundt den tiden jeg begynte å blogge om bøker husker jeg.
        Når det gjelder tema-innlegg så husker jeg at jeg var kjempegiret på Mari sin spalte og kunne nesten ikke vente til søndagen kom, men etter et par år ble det plutselig full stopp for mitt vedkommende for det begrenser seg selv hvor lenge man skal la seg fascinere av kommentarer som » Tusen takk for smakebiten»

        Det er en ærlig sak å ikke føle et voldsomt engasjement for blogging hele tiden og er nok sikkert noe mange føler på som driver med dette. Ser jo at noen omtrent ikke blogger om noe som helst lenger, så kan en jo bare håpe at de kommer sterkere tilbake en gang.

        Jeg merker at jeg ikke er så flink til å bruke Goodreads og/ eller bokelskere.no, eller facebook på en aktiv måte – det blir kun for å ha kontroll på hvilke bøker som er lest og hvor mange stjerner osv… men ser jo den at andre bloggere kanskje bruker disse andre plattformene på en annen måte enn det jeg selv gjør.
        Ser også at noen er flink til å dele lenkene sine på div grupper på face, der er jeg heller ikke flink.

        Hadde jo håpet at vi skulle blitt anerkjent etter hvert, tror nok bokbloggere er kommet for å bli, ikke minst med tanke på at avisene får mindre og mindre plass til anmeldelser og vi har muligheten til å skrive hvor mye vi vil om en bok, men jeg forstår ikke at ikke avisanmeldere ser at vi kan utfylle hverandre, men de er for opptatt til å se ned på oss og helst overse at vi i det hele tatt eksisterer.

        Liker

  5. Eg har lest innlegget ditt fleire gonger, og kjenner meg tidvis igjen. Eg blogger sjelden om dei nye bøkene fordi eg så sjelden leser dei og dette gjelder spesielt nye norske bøker. Eg leser nok meir internasjonalt, og plukker som regel bare opp dei nye norske bøkene som er skrevet av forfattere eg har lest tidlegare. Dei siste åra har det blitt Lisa Aisato, Jørn Lier Horst, Jo Nesbø og sikkert eit par andre som eg ikkje husker.

    Det er ikkje sjelden at innlegga mine ikkje får kommentar, men lesertalet hopper opp og ned i takt med nye innlegg så nokon må jo ha vore inne og sett innlegget. Når det gjelder kommentering svarer eg alltid på kommentarer, og sjekker alltid tilbake på andre blogger viss eg har kommentert. Eg veit eg er kjempedårlig til å skrive noko vettugt om eg ikkje har lest boka, og då velger eg dessverre ofte å ikkje kommentere.

    Eg kjenner ofte at eg blogger mest for min egen del. Eg har mine prosjekt, mine bokpriser og eg leser såpass mykje til tider at eg har ikkje sjangs eller vilje til å skrive om alle bøkene eg leser. Det trur eg hadde i tillegg drukna bloggen. Eg ser ikkje problemet med å skrive om eller kommentere under ei «gammel» bok. Mange sier at bøker er ferskvare, men korleis skal ein då forsvare at forfattere som Dickens, Austen, Brontë og Tolstoj får stadig nye lesere og nye opplag?

    Eg skal bli flinkere til å kommentere i løpet av det neste året, og om det er bare eit «Hei, eg har vore innom!» eller «Ha ein fin dag!» så er det ofte greit trur eg. Ha ein fin kveld, Beathe!

    Likt av 1 person

    1. Jeg er ikke ute etter at noen skal endre runtinene sine, jeg oppdaget bare noe som gjorde meg litt nysgjerrig på om andre bloggere opplever det samme – jeg har ikke oberservert det tidligere, ikke i samme grad i hvert fall, så mulig det bare har «hopet» seg opp den siste tiden. Har heller ikke for vane å få så himla mange kommentarer på innleggene selv om dette selvfølgelig varierer litt.

      Ei heller er jeg god på å kommentere på innlegg som omtaler krimbøker, og om det er midt i en serie og hvor jeg ikke har peiling så er det ikke lett å kommentere noe «vetug» om den boken og da lar jeg heller være. Så kanskje det bare er slik at man ikke leser innlegg om «ukjente» bøker i så stor grad som jeg trodde i utgangspunktet og det er en ærlig sak det altså. Jeg la vel litt merke til dette i fjor også, men ikke i like stor grad som det har vært nå i år.

      Det er sikkert ikke bra for bloggen og ha for hyppig innlegg heller, da drukner vel innleggene litt. Det har hendt at jeg har lagt ut flere på èn dag( meget sjelden!) og da får man kanskje ikke med seg det ene innlegget fordi det «forsvinner» nedover.

      Jeg syntes ikke at bøker er ferskvare,men opplever at noen ikke svarer om man har lagt igjen en kommentar på et «eldre» innlegg, som om man er ferdig med det og ikke gidder å bry seg med det lenger. Jeg mente ikke eldre som i gamle bøker, men innleggene per se, så jeg har sikkert formulert meg litt uklart. Men dette blir jo selvfølgelig opp til hver enkelt blogger hva h*n velger å gjøre, og man kan jo bare la være å kommentere på eldre innlegg om det ikke er respons…

      Uansett så er det kjekt å se hvilke erfaringer dere andre gjør dere,og det kan virke som flere opplever noe av det samme.

      Dette er jo ikke noe «big-deal» liksom, jeg ble bare litt overrasket over «funnet».

      En fin kveld til deg også, Elida 🙂

      Liker

      1. Eg har nok og misforstått dette med eldre bøker vs eldre innlegg så du skal ikkje ta alt på di kappe. Å kommentere på eldre innlegg gjer eg til tider, men forventer ikkje alltid svar. Eg har godkjenning på
        kommentarer som kjem på innlegg eldre enn x antall (husker ikkje eksakt talet) dager rett og slett for å få dei med meg, og merker at det fungerer for meg.

        Liker

  6. Jeg oppdaget dette blogginnlegget først nå, og det er litt synd, for tematikken du tar opp er kjempeinteressant!

    Jeg synes ikke det blir riktig å si at man ønsker kommentarer på bloggen sin fordi man higer etter anerkjennelse. Å blogge handler om å komme i kontakt/dialog med andre som også elsker bøker (og evt film eller hva man nå skriver om i tillegg til bøker), og da er det litt tankevekkende når man ikke får noen respons i det hele tatt. For mitt vedkommende går det litt i rykk og napp. Jeg har for øvrig blogget lite selv det siste året, og heller ikke vært så aktiv med å lese andres blogger.

    Jeg opplever selv at de innleggene jeg er mest fornøyd med får minst (eller ingen) respons, mens innleggene som er litt «løsere i fisken» eller som handler om bøker «alle andre» også har skrevet om, får mer oppmerksomhet. Det kan ha mange årsaker. For det første er det vel andre bloggere som først og fremst bidrar i kommentarfeltene, og for det andre tror jeg at få gidder å legge igjen kommentarer dersom de ikke har lest aktuelle bok selv. Dermed taper innleggene som faktisk kunne ha inspirert til noe nytt. Når man er ny i blogg-gamet er man ivrig etter å networke, og da oppsøker man andre blogger i større grad. Etter hvert har vi som har holdt på en stund fått travle liv, og vi har mer enn nok med å holde liv i egne blogger. Når vi ikke lenger er aktive i andres bloggkommentarfelt, så er heller ikke de andre det tilbake. Og andre enn bloggerne selv har vel aldri vært spesielt aktive i kommentarfeltene.

    En annen forklaring kan være at det har kommet til mange nye bokbloggere, som er vesentlig yngre enn oss som har holdt på en stund. De har åpenbart funnet hverandre, og de understøtter hverandres blogger – slik vi gjorde i sin tid. Selv trøster jeg meg med at mine bokanmeldelser fremdeles får svært mange treff, og det må vel bety at det er noen der ute som er interessert i det jeg skriver – selv om de ikke kommenterer?

    De bloggerne som ikke svarer på mine kommentarer gidder jeg ikke å kommentere hos lenger. Da blir det jo ingen dialog, og dermed blir det fullstendig uinteressant. Når det jeg skriver ikke betyr noe – hvorfor i det hele tatt gidde? Disse bloggerne mister meg også som leser.

    Det har vært en del diskusjoner rundt om man skriver for langt eller for kort. Jeg foretrekker lange innlegg med substans. Korte innlegg som fremstår nærmest som samlebåndsinnlegg og hvor man ikke en gang har giddet å lage handlingsreferat selv, er helt uinteressante for meg.

    Noe jeg har forsøkt fra tid til annen er å lage overskrifter i mine lange innlegg – i håp om at tekstene (som tenderer til å bli vel lange) skal bli lettere å lese. Da kan leseren også hoppe over handlingsreferatet dersom man er engstelig for at for mye av handlingen blir røpet. Jeg aner ikke om dette fungerer, men det er i alle fall et konsept jeg har tenkt å jobbe mer med.

    Ellers må jeg si at det bekymrer meg at så mange av oss som er gamle i gamet, ikke er så aktive lenger. Jeg elsker å blogge selv, men har et så travelt liv for tiden at jeg bare ikke får det til så mye som jeg gjerne skulle ha ønsket. Men jeg har ikke tenkt å gi meg riktig enda! Fordi jeg elsker å skrive – og jeg elsker å skrive mye! Snart er jeg tilbake for fullt! Ikke bare på egen blogg, men også i andres kommentarfelt! Vi må ikke miste de gode diskusjonene!

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for lang og god kommentar, Rose-Marie! 🙂

      Jeg ble litt overrasket selv når jeg oppdaget at bloggere ikke lenger i samme grad er ute etter boktips på andre blogger slik det var før. Jeg er klar over at det finnes andre plattformer man også henter tips,som Youtube og Instagram. Jeg opplever det samme som deg at innlegg som omtaler «ukjente» bøker er innlegg som ikke får respons, og det er jo synd med tanke på de bøkene som faktisk hadde fortjent flere lesere.

      Når det gjelder kommentarer så er jeg enig med deg, jeg gidder heller ikke å kommentere så ofte der jeg ikke får noen respons tilbake. Enveis kommunikasjon er ikke så kjekt. Og da får man heller ikke som du sier til en god diskusjon om en gitt bok og nettopp det burde jo være noe av intensjonen med å ha en åpen blogg med kommentarfelt.

      Jeg legger gjerne igjen en kommentar hos noen som ikke gjør det samme hos meg så lenge jeg får svar på det jeg legger igjen hos dem.

      Takk for tips om overskrifter og mer luft i teksten, det skal jeg prøve å jobbe med.

      Savner også bloggmiljøet slik det var før, med noen flere aktive bloggere så det er godt nytt å høre at du er på vei tilbake igjen 🙂

      Det er litt labert i blogglandia for tiden syntes jeg så jeg håper at det blir litt mer liv i leiren og at ikke alle «forsvinner» og blir å finne kun på Youtube eller Instagram i stedet.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.