Det er alltid spennende med nye stemmer og kanskje spesielt de man har sett i andre roller tidligere. Forfatteren bak denne boken er mest kjent som en av karakterene i Hotel Cæsar og hun ble inspirert av sin autistiske sønn til å skrive denne barneboken.
Den magiske pappesken er en fortelling om to små søsken som tar ut på en imaginær reise i en pappeske – noe som er velkjent for de som har eller har hatt med barn å gjøre.
Men en pappeske kan reise langt
i drømmers tid og rom.
Den flyr så lett som bare det,
når ikke den er tom.
Her trengs det en oppdager
og en eventyrerske,
med hjerter dunkende av mot
og øyne som kan se.
Det første som slår meg er hvor triste disse barna ser ut, på veldig mange av tegningene. De virker ikke å være barn som skal ut på sitt livs eventyr.
Som seg hør og bør når man er ute på eventyr så reiser man over sjø og land, ja, helt til verdensrommet naturligvis, og bamsen er god å ha.
Disse barna reiser også til fremmede kontinenter som Pangea og møter mange dyr som har levd for veldig mange år siden. Gutten fremstår som litt av en barsking med capsen bakfrem mens jenten har på seg kjole og har bamsen trygt plassert under armen. De kunne med fordel fremstått mer nøytrale begge to, men at de fremstår noe sterotypiske passer forsåvidt med den noe «gammeldagse» utførelsen av boken forøvrig.
Boken er skrevet på rim og i et språk som ikke kan være ment for barn, med ord som eventyrerske som man kan lese av sitatet over og brukergrensesnitt som man finner i en av tekstene som beskriver den skyggen av en drøm fremtiden kommer til å bli- blir det vanskelig for barna å følge med. Barna reiser på kryss og tvers av tid og land, det er vel og bra og akkurat som det skal være. Men dette er ingen kronologisk fortelling i den forstand og barna ble ikke satt på prøve i noen av sekvensene underveis, og ikke virket det som de syntes det var så veldig spennende heller- det hele fremstår mer som en oppstilling av bilder som forfatteren har laget en tekst til. Og det blir rett og slett en kjedelig og uengasjerende tur, dessverre.
At forfatteren kan tegne er det ingen tvil om og jeg liker disse nostalgiske bildene i gråblyant veldig godt, men jeg er høyst usikker på om de appellerer til målgruppen og det burde vel være poenget. Jeg tenker at det er tøft at forfatteren tør å gå så langt vekk fra det andre barnebokforfattere gjør og hun skal ha kred for forsøket men når man skal gå til et slikt skritt burde teksten i det minste vært mer tydelig og ikke minst forståelig for de boken er ment for. Her føler jeg at forfatteren vil for mye på èn gang og dermed blir resultatet en nostalgisk og fin bok uten noe særlig innhold.
Forlag:Cappelen Damm
Tittel:Den magiske pappesken
Forfatter: Kristin Bortolotti
Format:Innbundet
Sideantall:32
Utgitt:2018
Kilde: Leseeks
Forfatter
Foto: Maja Hattvang
Kristin Bortolotti er født i 1978 og er en norsk skuespillerinne,musiker,skulptør og forfatter. Hun er kanskje aller mest kjent for som rolle som Charlotte Iversen/ Anker-Hansen i Hotel Cæsar. Den magiske pappesken er hennes første bok.
HILSEN BEATHE
Beathes bibliotek 
Denne boken har jeg sett og lurt på hvordan er, så jeg er veldig glad for at du har lest og omtalt den. Barn av i dag er mest interessert i å høre bøker hvor de kjenner karakterene, så den som leser skal jobbe hardt for å få de nostalgiske bildene (som vi voksne faller for) til å bety noe for barna.
Super omtale Beathe!
LikerLiker
Du kan sikkert styre unna denne, Tine for her har man bommet litt,det holder ikke at boken ser fin ut utenpå og at tegningene inni er fine. Tror ikke det er mange barn som får noe ut av denne.
LikerLiker
Kjenner du bakgrunnen for at forfatteren skrev denne boken? For jeg synes i såfall det er rart å ikke nevne dette med ett ord. Visste du at tegningene til boken er et resultat av at forfatterens sønn fikk en autismediagnose, og at hun tegnet for å bearbeide sorgen? Kanskje kan det være en grunn til at karakterene ikke sprudler over på tegningene? Boken er en kjærlighetserklæring til fantasien, inspirert av barna hennes. De som lever med autismediagnoser tett på livet, leser mellom linjene i denne boken, og får nok av den grunn større utbytte av boken. Jeg har kun sett små utdrag, men kjenner likevel igjen mye. Det kan godt være at boken passer bedre for voksne enn for de minste.
LikerLiker
Jeg nevner vel helt øverst at hun var inspirert av sønnens autismediagnose når hun skrev denne boken. Jeg tviler ikke på at boken er personlig og derfor meget viktig for forfatteren. Og det kan godt være at de som lever med en autismediagnose tett på livet klarer å lese og kjenne igjen noe mellom linjene som du sier og som jeg ikke klarte å se denne gangen. Om denne først og fremst er ment for voksne så burde den vel strengt tatt ikke vært gitt ut som en barnebok, og som barnebok fremstår den veldig kjedelig uavhengig av på hvilket grunnlag forfatteren valgte å skrive boken.
LikerLiker
Ser den setningen på toppen nå, ja. Beklager det. Joda, jeg skjønner forsåvidt hva du mener.
LikerLiker
Alt i orden, ingen grunn til å beklage! 🙂
LikerLiker
[…] Den magiske pappesken av Kristin Bortolotti- Barnebok-norsk 2018-Leseeks […]
LikerLiker
Jeg har også lest denne og kjenner med en viss beklagelse at den har lite å si til små barn. Når forfatteren har valgt å skrive på rim, må man nesten lese «brukergrensesnitt» for å få rytmen i lesingen og hva gjør man da når ordet skal forklares? Svein Nyhus skrev en nydelig bok «Verden har ingen hjørner» der oppdagelsen tar utgangspunkt i en pappeske, en inderlig elsket bok av mange – og det handler om at han makter å forundre seg over det mang barn tenker på.
Grunndig omtale som alltid Beate, kred til deg!
LikerLiker
Tusen takk for fine ord, Bente! 🙂 Nesten litt godt å se at det ikke bare var meg som ikke syntes denne boken passet så godt til barn, ikke det, den har vel fått litt ymse tilbakemeldinger har jeg inntrykk av.
Tusen takk for tips til Nyhus- boken! 🙂
LikerLiker