Det er mars og klart for andre utgave av diktlesesirkelen til Anita, og denne gangen skulle vi lese en diktsamlig skrevet av en debutant. Valget mitt falt på Svanhild Amdal Telnes sin debutbok Om nettene brukar mor dråpeteljar og det er den femte norske diktsamlingen av året.

I  diktsamlingen Om nettene brukar mor dråpeteljar møter vi den unge kvinnen Anna som helt i begynnelsen av samlingen oppsøker barndomshjemmet sitt, Eg dreg dit/saltet i såra mine/vart vunne ut og med seg har hun den nye kjæresten sin Jakob.  De blir lenge sett på som  selveste «paret i gaten», men inne i seg sliter Anna og har gjort det lenge. At hun  ble kjæreste med Jakob har gjort at tilværelsen føles noe bedre.

Hun og Jakob bestemmer seg for å flytte sammen, og det kan virke som akkurat den avgjørelsen trigger det hun allerede sliter med.

 

 

 

Om nettene
brukar mor dråpeteljar
i arbeidet sitt

Ho plasserer
små,salte perler
langs kinnbeina våre.

S.11

Anna hjemsøkes av minner om en heller mørk og vond barndom hvor hun ble utsatt for både vold og overgrep i nær familie. Moren var både voldelig og forferdelig dominerende. Faren viste vel på en måte at han støttet datteren sin men han var vel heller tafatt i sine forsøk. Ved en anledning fikk Anna en morter  av ham hun kunne bruke for nærmest å knuse alle de vonde minnene hun satt med. Så har man broren hennes som gjorde ting han strengt tatt ikke skal gjøre med en søster.

 

POLAROID FRÅ JOLEFTAN,1994

Mor som syng:
Gjennom de fagre riker på jorden,
går vi til paradis med sang,
og ho trur på det.

Mor trur på paradis,
eg håpar jelvete finst.

S.60

 Med sitt samboerskap til Jakob skulle Anna få et mye bedre liv som voksen enn det hun hadde hatt i barndommen. Samtidig sliter hun med alle disse minnene som hun må oppsøke og jobbe seg gjennom for å komme seg videre i livet og ta kontroll over sin egen fremtid.

Etterhvert som diksamlingen skrider frem blir jeg overbevist om at moren har en eller annen psykisk lidelse samt at hun sliter med tvangstanker. Og Anne er livredd for å bli som moren. Alle disse minnene og ikke minst hvordan hun må jobbe seg gjennom dette sliter til slutt på forholdet til Jakob. Kan hun klare å kvitte seg med frykten for å ende opp som moren men hva da om hun noen gang skulle få barn? Hva om dette er noe som går i arv?

Som man kan se av sitatet lenger oppe så kommer noen  av minnene  hennes opp som polaroidbilder mens andre ikke gjør det , dette tolker jeg dithen at dette er sanne minner, noe konkret som har skjedd. Men det betyr ikke at de andre minnene er mindre sanne men kanskje det betyr at noen minner trer tydeligere frem enn andre.

Dette er en diktsamling som gjorde veldig inntrykk på meg og er en samling jeg tror vil sitte lenge i. Det har gått et par dager siden jeg leste denne og først nå var jeg klar for å skrive om den. Det er tøft å lese om vonde barndommer. Og i noen av diktene kommer det frem at rollene blir litt byttet om på, at den som skulle  hatt omsorg er den som må gi andre omsorg.

Det er mørkt og tungt, sårt og vondt. Samtidig syntes jeg forfatteren skriver så nydelig, ja, de vonde diktene er vakre. Dette er også en samling som innehar metaforer og jeg likte spesielt godt denne med flettede kurver, at selv om noen kurver skulle bli ødelagt så er det ingen grunn for at man skal slutte å flette dem. Jeg syntes det er en veldig fin metafor – livet går videre og man må ikke gi opp selv om man møter motgang. Da tenker jeg at det finnes et håp her i den ellers så mørke tunellen.
Telnes har skrevet en sterk,vakker og trist diktsamling om blant annet sorg,svik og savn.
En veldig gripende og sterk debut og man kan bare håpe at ikke siste ord er skrevet.

Anbefales!

 

 

---

Forlag: Gyldendal
Tittel: Om nettene brukar mor dråpeteljar
Forfatter: Svanhild Amdal Telnes
Format: Innbundet
Sideantall: 86
Utgitt: 2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Julie Pike

Svanhild Amdal Telnes er født i 1994 og har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland men studerer nå psykologi ved NTNU i Trondheim. Om nettene brukar mor dråpeteljar er debutboken hennes.

 

 

HILSEN BEATHE