Leste forfatterens roman Stiklingen for noen år siden, en roman jeg likte veldig godt. Forfatteren fikk sitt internasjonale gjennombrudd med nettopp den romanen som i likhet med Arr ble nominert til Nordisk Råds litteratur pris.

Arr handler om den snart 49 år gamle Jònas Ebeneser, fraskilt, heterofil,som står helt uten noe makt og har ingen sexliv what so ever.
Han er dog en nevenyttig kar som mer enn gjerne fikser på ting som er ødelagt og hjelper de som ber ham om det.

Han har tre kvinner i sitt liv og alle heter Gudrùn. Moren, ekskonen og datteren.

Han har også kameraten og naboen Svanur som han prater med, eller det vil si at det for det meste er Svanur som står for pratingen der i gården.

Jònas er deprimert og har mistet helt livsgnisten, for ikke lenge siden fikk han også vite at hun han trodde var datteren slett ikke er det likevel.
Han går med seriøse planer om å gjøre ende på livet sitt for han ser ingen lysning på det mørke han befinner seg i, men han innser fort at han ikke kan gjøre det hjemme hos seg selv i frykt for at datteren skal finne ham.

Han bestemmer seg for å reise langt bort og hvorfor ikke velge et land som ligger i ruiner etter flere år med krig og elendighet når han først er i gang? Han kan jo være så heldig at han blir tatt av dage der han kommer så slipper han å bale seg opp med det selv?

Han sjekker inn på  Hotel Silence som etter lang tid uten gjester plutselig nå opplever å få tre stykker som sjekker inn samtidig. Med seg i kofferten har han blant annet dagbøkene sine, en skjorte og en drill. Han inngår en avtale med seg selv om at innen en uke skal han ha gjort ende på alt.
Hotellet drives av en ung gutt og søsteren hans og det er tydelig at hotellet trenger en del vedlikehold og det varer ikke lenge før han får oppdrag både fra de på hotellet og andre.

Etter hvert som Jònas ser hvordan befolkningen har det etter år med krig og  elendighet, og hvordan de  så desperat forsøker å bygge opp igjen landet sitt og  fortsette med sine egne liv ser han med litt andre øyne på sin egen situasjon. Han får også så mye oppdrag at han ikke får tid til å planlegge selvmordet sitt.

Så står hun plutselig borte ved meg med utstrakt hånd. Det er på tide å presentere seg.
-Mai.
Jeg rekker hene hånden tilbake.
-Jònas.
Dermed er kontakten vår blitt personlig.
Det betyr at jeg ikke lenger kan belaste henne med å ta livet av meg mens hun har vakt.

S.110

 

Ja,dette kan unektelig høres veldig mørkt og dystert ut men det er det ikke. Den har en lun og litt underfundig humor. I likhet med Anita så syntes jeg at den kunne minne litt om En mann ved navn Ove som har noen av de samme temaene ved seg.

Det er selvfølgelig trist at noen ikke finner glede med livet sitt lenger og har lyst til å gjøre ende på alt fordi de føler at de ikke har noen verdi, og kanskje tenker at de rundt en har det bedre uten. Da er det fint å få et litt annet perspektiv på ting for på den måten å se ting litt annerledes enn det man gjorde i utgangspunktet. Det må på ingen måte bagatelliseres når man har slike tanker som det Jònas gikk med og man skal heller ikke sette ulike menneskeskjebner opp mot hverandre, men samtidig kan det være nødvendig å se ting fra en litt annen vinkel. Så er det noe med dette at man er en del av et fellesskap som er så viktig for alle mennesker, føle at man hører til en plass og at folk trenger en.

Forfatteren skriver så godt og romanen har et godt driv. Jeg syntes at forfatteren er flink til å skrive fra en manns POW(point of view) og to av de tre bøkene hennes som har kommet ut på norsk hittil har mannlige hovedpersoner. Jeg likte selvfølgelig å følge de endringene Jònas gikk gjennom og likte ham som karakter, det samme med dette søksenparet. Men minst like mye så likte jeg beskrivelsene av hvordan befolkningen i et krigsherjet land er så full av pågangsmot og ikke er redd for å ta i et tak og bygge opp landet sitt igjen, og ikke minst  så er det litt vondt å lese om tapene de har lidd og hvordan de savner de som ble revet bort fra dem på den mest grusomme måte. I et krigsherjet land er de så livsglade og full av optimisme. Absolutt en bok til ettertanke dette.

Anbefales!

 

Av andre bloggere så har Anita lest og likt, hennes innlegg finner du her!

 

 

---

Forlag:Pax
Original tittel: Ör
Norsk tittel: Arr
Forfatter: Audur Ava Òlafsdottir
Oversetter:Tone Myklebost,MNO
Format:Innbundet
Sideantall:209
Utgitt:2016
Min utgave: 2018
Kilde: Leseeks

Forfatter

Foto: Anton Brink

Audur Ava Òlafsdottir er født i 1958 og er en Islandsk forfatter, dikter og dramatiker. Hun  har undervist ved Islands Teaterhøyskole og vært direktør for Islands Universitets kunstsamlinger.  Hun debuterte som forfatter i 1998 med romanen som fikk tittelen Raised Earth på engelsk, og har siden skrevet og gitt ut fire romaner til. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Stiklingen som kom ut på Island i 2007. Romanen ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2009.

 

HILSEN BEATHE